view all
Immediate Family
-
husband -
-
-
mother -
-
stepfather -
half brother -
half brother
-
stepmother -
half sister -
stepmother -
stepbrother
About Agnes Haakonsdatter
https://snl.no/Jon_Havtoresson. Store norske leksikon
..Jon var eldste sønn av Havtore Jonsson til Sørum (Sudrheim) på Romerike og kong Håkon 5 Magnussons uekte datter Agnes. ...
- *
Agnes was the daughter of Haakon, but never a princess of Norway due to a dispute
https://en.wikipedia.org/wiki/Agnes_Haakonsdatter Her descendants claimed the throne for generations as the https://en.wikipedia.org/wiki/Sudreim_claim
- http://sv.wikipedia.org/wiki/Agnes_H%C3%A5konsdotte
- https://en.wikipedia.org/wiki/Agnes_Haakonsdatter
- http://genealogics.org/getperson.php?personID=I00298551&tree=LEO
- http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I36057&tree=2
- http://snl.no/.nbl_biografi/Agnes_H%C3%A5konsdatter/utdypning
Agnes Håkonsdatter til Sudreim, 7 Born: Cir 1292 Married: 1302 Died: 1319, Sørum (Sudreim, Skedjuhof)), Sørum, Akershus, Norway General Notes: Jomfru Agnes var Kong Håkon V.s eldste datter. Her mother is not known. She was engaged to Mr. Havtore in 1302. (Isl. Ann. IV, V). At that time she was hardly much more than 10 years old. The marriage between them can therefore only have been entered into several years later, probably around 1307. In dowry with the wife, Mr. Havtore by King Håkon 15 smaller farms on Romerike, but the king revoked this disposition. Instead, he donated 6 markebol in Sorknes in Solør to hr. Havtore and Mrs. Agnes, presumably this whole farm. The diploma is dated Bergen 09.01.1312 (DN I 132): Fra, Bind III 1301-1319, nr. 756: Agnes married Havtore Jonsson Roos til Sudreim, son of Jon Raud Ivarsson Roos til Sudreim and Unknown, in 1302. (Havtore Jonsson Roos til Sudreim was born circa 1275 and died in 1320 in Sørum (Sudreim, Skedjuhof)), Sørum, Akershus, Norway.)
Updated 02 November 2002. Contact: Ken Nygaard
Agnes married Havtore Jonsson Roos til Sudreim, son of Jon Raud Ivarsson Roos til Sudreim and Unknown, in 1302. (Havtore Jonsson Roos til Sudreim was born circa 1275 and died in 1320 in Sørum (Sudreim, Skedjuhof)), Sørum, Akershus, Norway .)
Agnes was born to one of Håkon's concubines.
Mary Beth Sundstad June 8, 2009 at 4:12 pm
Agnes Hakonardottir, Dame of Borgarsyssel, illegitimate though recognized, by a mistress named Gro or Katrine.
Per-Kristian Dammerud on 3/22/09
Born: Approx. 1292
Marriage: Havtore Jonsson Roos To Sudreim in 1302
Death: 1319, Sørum (Sudreim, Skedjuhof)), Sørum, Akershus, Norway at the age of about 27 years
General notes:
Born: Cir 1292
Married: 1302
Died: 1319, Sørum (Sudreim, Skedjuhof)), Sørum, Akershus, Norway
General Notes:
Virgin Agnes was King Håkon V.'s eldest daughter. Her mother is not known. She was engaged to Mr. Havtore in 1302. (Isl. Ann. IV, V). At that time she was hardly much more than 10 years old. The marriage between them can therefore only have been entered into several years later, probably around 1307. In dowry with the wife, Mr. Havtore by King Håkon 15 smaller farms on Romerike, but the king revoked this disposition. Instead, he donated 6 markebol in Sorknes in Solør to hr. Havtore and Mrs. Agnes, presumably this whole farm. The diploma is dated Bergen 09.01.1312 (DN I 132): From, Volume III 1301-1319, no. 756:
Marriage Information:
Agnes married Havtore Jonsson Roos til Sudreim, son of Jon Raud Ivarsson Roos til Sudreim and Unknown, in 1302. (Havtore Jonsson Roos til Sudreim was born circa 1275 and died in 1320 in Sørum (Sudreim, Skedjuhof)), Sørum, Akershus, Norway .)
Agnes married Havtore Jonsson Roos Til Sudreim, son of Jon Raud Ivarsson Roos Til Sudreim and Ukjent, in 1302. (Havtore Jonsson Roos Til Sudreim was born around 1275 and died in 1320 in Sørum (Sudreim, Skedjuhof)), Sørum, Akershus , Norway.)
Born: Approx. 1292
Marriage: Havtore Jonsson Roos To Sudreim in 1302
Death: 1319, Sørum (Sudreim, Skedjuhof)), Sørum, Akershus, Norway at the age of about 27 years
General notes:
Born: Cir 1292
Married: 1302
Died: 1319, Sørum (Sudreim, Skedjuhof)), Sørum, Akershus, Norway
General Notes:
Virgin Agnes was King Håkon V.'s eldest daughter. Her mother is not known. She was engaged to Mr. Havtore in 1302. (Isl. Ann. IV, V). At that time she was hardly much more than 10 years old. The marriage between them can therefore only have been entered into several years later, probably around 1307. In dowry with the wife, Mr. Havtore by King Håkon 15 smaller farms on Romerike, but the king revoked this disposition. Instead, he donated 6 markebol in Sorknes in Solør to hr. Havtore and Mrs. Agnes, presumably this whole farm. The diploma is dated Bergen 09.01.1312 (DN I 132): From, Volume III 1301-1319, no. 756:
Marriage Information:
Agnes married Havtore Jonsson Roos til Sudreim, son of Jon Raud Ivarsson Roos til Sudreim and Unknown, in 1302. (Havtore Jonsson Roos til Sudreim was born circa 1275 and died in 1320 in Sørum (Sudreim, Skedjuhof)), Sørum, Akershus, Norway .)
Agnes married Havtore Jonsson Roos Til Sudreim, son of Jon Raud Ivarsson Roos Til Sudreim and Ukjent, in 1302. (Havtore Jonsson Roos Til Sudreim was born around 1275 and died in 1320 in Sørum (Sudreim, Skedjuhof)), Sørum, Akershus , Norway.)
Agnes was the illegitimate daughter of Håkan V Magnusson, the last of the Sverreätten and her sons had inheritance rights to the Norwegian throne. She was married to Councilor Hafthor Jo
Om Agnes Haakonsdatter (Norsk)
Agnes var ju dotter till Haakon, men aldrig en prinsess av Norge.
- http://sv.wikipedia.org/wiki/Agnes_H%C3%A5konsdotte
- https://en.wikipedia.org/wiki/Agnes_Haakonsdatter
- http://genealogics.org/getperson.php?personID=I00298551&tree=LEO
- http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I36057&tree=2
- http://snl.no/.nbl_biografi/Agnes_H%C3%A5konsdatter/utdypning
Agnes Håkonsdatter til Sudreim ,7 Born: Cir 1292 Married: 1302 Died: 1319, Sørum (Sudreim, Skedjuhof)), Sørum, Akershus, Norway General Notes: Jomfru Agnes var Kong Håkon V.s eldste datter. Hennes mor kjennes ikke. Hun ble trolovet med hr. Havtore i 1302. (Isl. Ann. IV, V). Hun var dengang neppe stort mer enn 10 år gammel. Ekteskapet mellom dem kan derfor først være inngått flere år senere, sannsynligvis omkring 1307. I medgift med hustruen fikk hr. Havtore av Kong Håkon 15 mindre gêardparter på Romerike, men kongen tilbakekalte denne disposisjon. I stedet skjenket han 6 markebol i Sorknes i Solør til hr. Havtore og fru Agnes, antagelig hele denne gården. Diplomet er datert Bergen 09.01.1312 (DN I 132): Fra , Bind III 1301-1319, nr. 756: Agnes married Havtore Jonsson Roos til Sudreim, son of Jon Raud Ivarsson Roos til Sudreim and Unknown, in 1302. (Havtore Jonsson Roos til Sudreim was born circa 1275 and died in 1320 in Sørum (Sudreim, Skedjuhof)), Sørum, Akershus, Norway.)
Updated 02 November 2002. Contact: Ken Nygaard
Agnes married Havtore Jonsson Roos til Sudreim, son of Jon Raud Ivarsson Roos til Sudreim and Unknown, in 1302. (Havtore Jonsson Roos til Sudreim was born circa 1275 and died in 1320 in Sørum (Sudreim, Skedjuhof)), Sørum, Akershus, Norway.)
Agnes var født av en av Håkons friller.
Mary Beth Sundstad June 8, 2009 at 4:12 pm
Agnes Hakonardottir, Dame of Borgarsyssel, illegitimate though recognized, by a mistress named Gro or Katrine.
Per-Kristian Dammerud on 3/22/09
Født: Omkr 1292
Ekteskap: Havtore Jonsson Roos Til Sudreim i 1302
Død: 1319, Sørum (Sudreim, Skedjuhof)), Sørum, Akershus, Norway i en alder av omkring 27 år
Generelle notater:
Born: Cir 1292
Married: 1302
Died: 1319, Sørum (Sudreim, Skedjuhof)), Sørum, Akershus, Norway
General Notes:
Jomfru Agnes var Kong Håkon V.s eldste datter. Hennes mor kjennes ikke. Hun ble trolovet med hr. Havtore i 1302. (Isl. Ann. IV, V). Hun var dengang neppe stort mer enn 10 år gammel. Ekteskapet mellom dem kan derfor først være inngått flere år senere, sannsynligvis omkring 1307. I medgift med hustruen fikk hr. Havtore av Kong Håkon 15 mindre gårdparter på Romerike, men kongen tilbakekalte denne disposisjon. I stedet skjenket han 6 markebol i Sorknes i Solør til hr. Havtore og fru Agnes, antagelig hele denne gården. Diplomet er datert Bergen 09.01.1312 (DN I 132): Fra , Bind III 1301-1319, nr. 756:
Marriage Information:
Agnes married Havtore Jonsson Roos til Sudreim, son of Jon Raud Ivarsson Roos til Sudreim and Unknown, in 1302. (Havtore Jonsson Roos til Sudreim was born circa 1275 and died in 1320 in Sørum (Sudreim, Skedjuhof)), Sørum, Akershus, Norway.)
Agnes giftet seg med Havtore Jonsson Roos Til Sudreim, sønn av Jon Raud Ivarsson Roos Til Sudreim og Ukjent, i 1302. (Havtore Jonsson Roos Til Sudreim ble født omkring 1275 og døde i 1320 i Sørum (Sudreim, Skedjuhof)), Sørum, Akershus, Norway.)
Født: Omkr 1292
Ekteskap: Havtore Jonsson Roos Til Sudreim i 1302
Død: 1319, Sørum (Sudreim, Skedjuhof)), Sørum, Akershus, Norway i en alder av omkring 27 år
Generelle notater:
Born: Cir 1292
Married: 1302
Died: 1319, Sørum (Sudreim, Skedjuhof)), Sørum, Akershus, Norway
General Notes:
Jomfru Agnes var Kong Håkon V.s eldste datter. Hennes mor kjennes ikke. Hun ble trolovet med hr. Havtore i 1302. (Isl. Ann. IV, V). Hun var dengang neppe stort mer enn 10 år gammel. Ekteskapet mellom dem kan derfor først være inngått flere år senere, sannsynligvis omkring 1307. I medgift med hustruen fikk hr. Havtore av Kong Håkon 15 mindre gårdparter på Romerike, men kongen tilbakekalte denne disposisjon. I stedet skjenket han 6 markebol i Sorknes i Solør til hr. Havtore og fru Agnes, antagelig hele denne gården. Diplomet er datert Bergen 09.01.1312 (DN I 132): Fra , Bind III 1301-1319, nr. 756:
Marriage Information:
Agnes married Havtore Jonsson Roos til Sudreim, son of Jon Raud Ivarsson Roos til Sudreim and Unknown, in 1302. (Havtore Jonsson Roos til Sudreim was born circa 1275 and died in 1320 in Sørum (Sudreim, Skedjuhof)), Sørum, Akershus, Norway.)
Agnes giftet seg med Havtore Jonsson Roos Til Sudreim, sønn av Jon Raud Ivarsson Roos Til Sudreim og Ukjent, i 1302. (Havtore Jonsson Roos Til Sudreim ble født omkring 1275 og døde i 1320 i Sørum (Sudreim, Skedjuhof)), Sørum, Akershus, Norway.)
Agnes var oäkta dotter till Håkan V Magnusson, den siste av Sverreätten och hennes söner hade arvsrätt till den norska tronen. Hon var gift med riksrådet Hafthor Jonsson. Vid ett par tillfällen under 1300- och 1400-talen framträdde hennes ättlingar som kungakrävare och hennes son Jons tredje kända sigill, från 1330-talet, visar en kvinnogestalt som kröner sig själv. Hennes söner ( Hafthorsönerna )var kusiner med Magnus "Smek" Eriksson. Ätterna Roos av Ervalla och Roos av Hjelmsäter härstammar från henne och hennes man som var av Sörums/Sudreims-ätten.
Källa: Anbytarforum
Agnes Håkonsdotter gifte sig med Baron, riddare och riksråd Haftor Jonsson Sudrheim., son till Riddare och Riksråd Jon Ivarsson Raud (til Sudrheim) och Åsa Haftorsdatter. (Baron, riddare och riksråd Haftor Jonsson Sudrheim. föddes ungefär 1270 i Sudreim (Sörum), Ringerike, Norge och dog under 1319 i Borregård, Norge.)
(For definition of (Riksråd) and (Sysselmann) see below at bottom.
Here is two possible birth and death dates.
Princess Agnes HAAKONSDOTTIR, born 1290; died 1319; married Riksråd Hafthor JONSON.
Prinsesse (Princess) Agnes Håkonsdtr was born in 1292. She married (riksråd) Haftore Jonsen Romsdal, son of baron Jon Ivarsen Raud and Åsa Haftorsdtr. She died in 1344.
(Riksråd) Haftore Jonsen Romsdal was (sysselmann) riksråd. He was born in 1281 at Romsdal, Norway. He married Prinsesse Agnes Håkonsdtr, daughter of konge Håkon V. Magnussen and (--?--) Sigurdsdtr. He died in 1320 at Sundrheim, Norway.
Definition of (Riksråd.)
(Riksråd) is in Scandinavia and a title on a royal adviser (COUNCILOR), and the collection of these advisers. Ursprunget till riksrådet var att kungen, omgiven av stormän i sin närhet, naturligt inhämtade dessas råd och stöd vid beslut. The origin of the Swedish Council was that the king, surrounded by great men in their vicinity, naturally sought their advice and support in the decision.
Rådet utvecklades under 1200-talet. It was developed in the 1200s. Där ingick biskoparna (ärkebiskopen var lagfäst som ledamot), stormän och lagmän (ofta samma personer). Where were the bishops (Archbishop was legal as a member), great and lagmän (often the same people). Rådet ansåg sig som medlare mellan kung och folk. The Council considered as mediators between the king and people. Dessa kom med tiden att betraktas som en särskild korporation i riket. Those came with time to be considered as a separate corporation in the kingdom.
Definition of (Sysselmann.)
Sysselmann/Sýslumaður is a Norwegian and Icelandic title of local government. It was used during the Middle Ages as a noble title. It has been revived twice in modern times as a special form of local government, the Governor of Svalbard now holds the title and the Governor of Erik the Red's Land held the title from 1932 to 1933. The English version is sheriff.
Utomäktenskaplig dotter till Håkon V Magnusson. Mor Gro Sigurdsdotter. Agnes gifte sig 1302 med Hafthor Jonsson.
Source: http://www.steig.no/slekt/default.htm
Norsk biografisk leksikon (http://www.snl.no/.nbl_biografi/Agnes_H%C3%A5konsdatter/utdypning):
Agnes Håkonsdatter, Fødselsår og fødested ukjent; Dødsår og gravsted ukjent; nevnt 1302–12. Kongsdatter. Foreldre: Faren var kong Håkon 5 Magnusson (1270–1319), moren ukjent. Gift med ridderen Havtore Jonsson (ca. 1275–1319).
Under år 1302 nevner de islandske Annales regii at “Havtore Jonsson festet jomfru Agnes, kong Håkons datter”. Ti år senere foretok kong Håkon et makeskifte der han tok tilbake under kongedømmet spredte gårder og gårdparter Agnes hadde fått i medgift i bygdene øst og nordøst for Oslo. I stedet fikk herr Havtore og Agnes en samlet eiendom på 6 markebol i Sorknes i Grue. Dette er det eneste kildene direkte opplyser om den uektefødte kongsdatteren Agnes, men det kan indirekte bygges ut til et bilde av den rollen en kvinne som henne ble tildelt i samtidens politiske og sosiale system.
Agnes' mor er ukjent, men Håkon må ha hatt et forhold til henne i hertugtiden, før han ektet den tyske grevedatteren Eufemia 1299. Selv om han vedgikk farskapet til Agnes, var ekte fødsel nå kommet til å bety så mye at et fyrstelig gifte ikke kom på tale for henne, slik det ennå hadde vært mulig et stykke inn på 1100-tallet. Den usikre dynastiske situasjonen førte likevel til at Agnes' eventuelle ektefødte barn kom i betraktning som arvinger til den norske tronen. Ved siden av henne hadde kong Håkon nemlig ikke annet avkom enn Ingebjørg, datteren han fikk med dronning Eufemia 1301. Derfor fikk han 1302 endret arvefølgen slik at en eventuell sønn av Ingebjørg i det planlagte ekteskapet med den svenske hertug Erik Magnusson rykket opp i tredje arveklasse, og hun selv, som den første kvinne, fikk lovbestemt plass i den norske arverekken. Noe slikt var ikke aktuelt for den illegitime Agnes, men derimot for hennes eventuelle ektefødte sønn, som ble plassert i niende arveklasse.
Det var følgelig et svært godt gifte som ble stilt i utsikt for Havtore Jonsson da han 1302 festet jomfru Agnes. Havtores far, Jon Ivarsson Raud, var selv langt ute i slekt med kongehuset og en av de baronene i kongens råd som medbeseglet hans forordning om tronfølgen samme år. Jon hadde setegård på Sørum (Sudreim) på Romerike og eide den mest omfattende verdslige godssamlingen på Østlandet. Som hans arving og kongelig svigersønn var Havtore eslet en fremtid i første rekke i det norske rådsaristokratiet, og hans sønner igjen, Jon og Sigurd, spilte hovedroller i norsk politikk i kong Magnus Erikssons regjeringstid.
Agnes selv kjenner vi bare som et navn. Men gjennom sitt ekteskap bandt hun Sudreimsætten til kongehuset og ble slik et knutepunkt i det politiske nettverket på høyeste nivå i tidens riksstyring.
Kilder og litteratur
DN, bd. 1 nr. 132
Isl.Ann., s. 147
K. Helle: Konge og gode menn i norsk riksstyring ca. 1150–1319, 1972
Agnes Håkonsdatter (1290-1319) var Håkon V Magussons uekte barn, som giftet seg i 1302 med lendmannen Havtore Jonsson til Sudrheim og Borregård (1275-1320). Deres to sønner, og Håkon Magnussons barnebarn, Jon og Sigurd, omtalt som Havtoresønnnene spilte noe senere en politisk rolle under den etterfølgende kongen Magnus Eriksson som var deres fetter. Havtore Jonsson var sysselmann på Romerike og eide en rekke gods og landområder rundt i hele Norge, herunder Borregård og halve Sarpefossen.
Jomfru Agnes var Kong Håkon V.s eldste «naturlige» datter. Hennes mor kjennes ikke. Hun ble trolovet med hr. Havtore i 1302. (Isl. Ann. IV, V). Hun var dengang neppe stort mer enn 10 år gammel. Ekteskapet mellom dem kan derfor først være inngått flere år senere, sannsynligvis omkring 1307.
I medgift med hustruen fikk hr. Havtore av Kong Håkon 15 mindre gårdparter på Romerike, men kongen tilbakekalte denne disposisjon. I stedet skjenket han 6 markebol i Sorknes i Solør til hr. Havtore og fru Agnes, antagelig hele denne gården. Diplomet er datert Bergen 09.01.1312 (DN I 132):
«Hakon með guðs miskunn Noregs konongr son Magnus konongs. sændir allum monnum þæim sem þetta bref sia eða hœyra Q. G. ok sina. ver vilium at þer vitir, þo at ver gæfuem þessar jarðer hæiman með Aghnæisi dottor vare, er ver giptum herra Hafþore Jons syni, er sua hæita, j vestra gardenum j Smiðz ruði, þriu sponn ok œyre; j Frœyhofs sokn af Borgyn tuau sponn; j Vlloom vestra gardenom, fiughur sponn; j Laðu engi tuæir aurar; j Þriukstaðum, halfan setta œyre, j Lundz sokn af Vittale nœrdre, halfuan œyre; af sydra Vittale, halfan annan œyre, j Hof sokn (af) Birkiflætj. tuaura; j Enda j Matlausa grænj atta œrtogar; j Skia þuæit, fiughur sponn; j Eindriða rudi halfan þridia œyre; jtem j Siofuarlijd j Nes sokn. halft timbr skinna; j Auðunar ruði þriu sponn ok halfr þridi œyrir; j Haugha lijð hæfsællda; j Læm. af Olstadum. þriu sponn; þa hafum ver þær aftr tækit vndir konongdomen, til æfuenlegar æignar. En þæim herra Hafþore ok Agnæisi dottor vare, hafum ver gefuet aftr j mot með sama skilorðe sæx marka bol j Surku nese j Solœyium; með allum þæim lunnyndom sem till hennar liggia, eða leghet hafua at forno ok nyiu; með þessom skilmala, at þau skulu þersa iorð hafua frialslegha firir huærium manne, æ meðan er hon lifuir, ok þæira loglegr arfue af henni niðrkomen, eftir hana, en ef þau æigu æi loglegan arfua sem nu er sagt, þa skal þerse jorð aftr vndir konongdomen falla; af þui firirbioðom ver huærium manne þersa jorð. eða þær aðrar sem ver hafum hæiman gefuet með henni, hindra, eða talma. firir þæim, nema sa er þat gerer, vili sæta logleghom ræfsingum. Var þetta bref gort j Bjargvinn þrim nattom æftir þrettanda dagh jola, a þtrettanda are rikis vars; herra Biarne Auð unar son jnsiglaðe; en Thorgæir klærkr ritaðe.
Tillegg: Bagpaa med senere Haand: bref vm Sarku næss j Soløyom.»
Sammendrag:
Kong Haakon Magnussön lægger det Jordegods, han havde givet sin Datter Agnes i Medgift, da hun ægtede Hr.Hafthor Jonssön, atter under Kongedömmet, og giver dem i Stedet Gaarden Sorknes i Solöer, som skal gaa i Arv til hendes Börn; men lever ingen Börn efter hende, skal Gaarden falde tilbage til Kongen.
Kilde: Efter Orig. p. Perg. i Dipl. Arn. Magn. i Kbhvn. fasc. 51. No. 9. Kongens Segl vedhænger noget beskadiget.
Fra «Regesta Norvegica», Bind III 1301-1319, nr. 756:
«Makeskiftebrev mellom kong Håkon Magnusson og hans datter Agnes: Kongen skal ha tilbake følgende gårder eller gårdparter som han ga Agnes da hun giftet seg med herr Havtore Jonsson: Smedsrud, Borgyn i Frøyhov sogn, Uller, Løding, Trøgstad, Nedre Vettal i Lund sogn, Søndre Vettal, Bjørkeflåtten i Hof sogn, Endi i Matlausgrend, Skjatvet, Enderud, Sjøli, Audunarrud, Haugli og Olstad i Lem.
Agnes og Havtore og deres barn skal ha 6 markebol i Sorknes. Dersom ekteskapet blir barnløst, skal eiendommene falle tilbake til kongen når Agnes dør.
Herr Bjarne Audunsson beseglet, Torgeir [Tovesson] klerk skrev.»
Tekst: Tore Nygaard.
Kilde:
Henning Sollied: Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middelalderslekter, NST Bind VIII (1942), side 116-117. Cappelen's Norges Historie, Bind 15, side 391. Aschehougs Leksikon, 1994, «Sudreim». C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 349. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 827. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 52, 95.
Det er ikke Euphamia som er moren.
Associated with Jonson, Hafthor
Utdrag fra: Hafslunds gods. Fra Otte Bildt til M.G. Rosenkrantz:
“...men kong Håkon hadde også en annen datter - utenfor ekteskap - og hun ble gift med en av hans mest trofaste tilhengere blandt stormennene, Haftor Jonsson fra Romerike.”
Under julefeiringen 1312 skjenket kongen svigersønnen Haftor Jonsson sitt storgods ved Borg, Borgargard, med kongsgård og festning.
Derimot var Borgargardr, eller Borregård, et verdifullt gods, og Haftor Jonsson var mannen som visste å utnytte det og utvide det.
I gavebrevet fra kong Håkon heter det at 'til takk for tro tjeneste som herre Haftor Jonsson alltid har vist oss, har vi til evig eiendom skjenket ham og hans lovlige arvinger efter ham vår tomt og eiendom i Sarpsborg med løkken og fossen til midt ut i elven´, så bredt som løkken er bred til øverst oppe.
Tomten og fossen skal han la forsyne med bygninger til bruk for seg og sine arvinger.'
Mens Haftor Jonssons øvrige gods, og fremfor alt Borregård, gikk i arv til hans arvinger på mannsiden, ser det ut til at Hafslund har fulgt hans sønne-datters datter Åsa Ulfsdatter, og gjennom hennes datter er eiendommen senere kommet over til slekten Rosensverd; hennes sønnesønns sønn Tjostulf Bårdsen Rosensverd i det 16. århundre er den første eier av Hafslund som vi kjenner
Hun var datter av kong Håkon V Magnus og døde etter 1319.
Nærmere opplysninger om Norsk biografisk leksikon
Agnes Håkonsdatter – utdypning (NBL-artikkel)
Forfatter: Knut Helle
Agnes Håkonsdatter, Fødselsår og fødested ukjent; Dødsår og gravsted ukjent; nevnt 1302–12. Kongsdatter. Foreldre: Faren var kong Håkon 5 Magnusson (1270–1319), moren ukjent. Gift med ridderen Havtore Jonsson (ca. 1275–1319).
Under år 1302 nevner de islandske Annales regii at “Havtore Jonsson festet jomfru Agnes, kong Håkons datter”. Ti år senere foretok kong Håkon et makeskifte der han tok tilbake under kongedømmet spredte gårder og gårdparter Agnes hadde fått i medgift i bygdene øst og nordøst for Oslo. I stedet fikk herr Havtore og Agnes en samlet eiendom på 6 markebol i Sorknes i Grue. Dette er det eneste kildene direkte opplyser om den uektefødte kongsdatteren Agnes, men det kan indirekte bygges ut til et bilde av den rollen en kvinne som henne ble tildelt i samtidens politiske og sosiale system.
Agnes' mor er ukjent, men Håkon må ha hatt et forhold til henne i hertugtiden, før han ektet den tyske grevedatteren Eufemia 1299. Selv om han vedgikk farskapet til Agnes, var ekte fødsel nå kommet til å bety så mye at et fyrstelig gifte ikke kom på tale for henne, slik det ennå hadde vært mulig et stykke inn på 1100-tallet. Den usikre dynastiske situasjonen førte likevel til at Agnes' eventuelle ektefødte barn kom i betraktning som arvinger til den norske tronen. Ved siden av henne hadde kong Håkon nemlig ikke annet avkom enn Ingebjørg, datteren han fikk med dronning Eufemia 1301. Derfor fikk han 1302 endret arvefølgen slik at en eventuell sønn av Ingebjørg i det planlagte ekteskapet med den svenske hertug Erik Magnusson rykket opp i tredje arveklasse, og hun selv, som den første kvinne, fikk lovbestemt plass i den norske arverekken. Noe slikt var ikke aktuelt for den illegitime Agnes, men derimot for hennes eventuelle ektefødte sønn, som ble plassert i niende arveklasse.
Det var følgelig et svært godt gifte som ble stilt i utsikt for Havtore Jonsson da han 1302 festet jomfru Agnes. Havtores far, Jon Ivarsson Raud, var selv langt ute i slekt med kongehuset og en av de baronene i kongens råd som medbeseglet hans forordning om tronfølgen samme år. Jon hadde setegård på Sørum (Sudreim) på Romerike og eide den mest omfattende verdslige godssamlingen på Østlandet. Som hans arving og kongelig svigersønn var Havtore eslet en fremtid i første rekke i det norske rådsaristokratiet, og hans sønner igjen, Jon og Sigurd, spilte hovedroller i norsk politikk i kong Magnus Erikssons regjeringstid.
Agnes selv kjenner vi bare som et navn. Men gjennom sitt ekteskap bandt hun Sudreimsætten til kongehuset og ble slik et knutepunkt i det politiske nettverket på høyeste nivå i tidens riksstyring.
Kilder og litteratur
DN, bd. 1 nr. 132
Isl.Ann., s. 147
K. Helle: Konge og gode menn i norsk riksstyring ca. 1150–1319, 1972
Ved sitat oppgi: Store norske leksikon, snl.no, Knut Helle, 2010-09-17, http://www.snl.no/.nbl_biografi/Agnes_H%C3%A5konsdatter/utdypning
Kommentér og diskutér
Jeg er født utenfor ekteskap ifm at min mor hadde et forhold til Kong Haakon V Magnussen Haalæg/Langbein.
Haftorslekten hadde nær tilknytning til den gamle norske kongeslekten. Moren til Jon Haftorson var Agnes, og hun var datter utenfor ekteskap av Håkon 5. Magnusson, siste konge av Sverre-ætten. Jons far, Haftor Jonson, fikk kongsgården Borregård av svigerfaren, og hadde sete der.
Agnes Håkonsdatter, Fødselsår og fødested ukjent; Dødsår og gravsted ukjent; nevnt 1302–12. Kongsdatter. Foreldre: Faren var kong Håkon 5 Magnusson (1270–1319), moren ukjent. Gift med ridderen Havtore Jonsson (ca. 1275–1319).
Under år 1302 nevner de islandske Annales regii at “Havtore Jonsson festet jomfru Agnes, kong Håkons datter”. Ti år senere foretok kong Håkon et makeskifte der han tok tilbake under kongedømmet spredte gårder og gårdparter Agnes hadde fått i medgift i bygdene øst og nordøst for Oslo. I stedet fikk herr Havtore og Agnes en samlet eiendom på 6 markebol i Sorknes i Grue. Dette er det eneste kildene direkte opplyser om den uektefødte kongsdatteren Agnes, men det kan indirekte bygges ut til et bilde av den rollen en kvinne som henne ble tildelt i samtidens politiske og sosiale system.
Agnes' mor er ukjent, men Håkon må ha hatt et forhold til henne i hertugtiden, før han ektet den tyske grevedatteren Eufemia 1299. Selv om han vedgikk farskapet til Agnes, var ekte fødsel nå kommet til å bety så mye at et fyrstelig gifte ikke kom på tale for henne, slik det ennå hadde vært mulig et stykke inn på 1100-tallet. Den usikre dynastiske situasjonen førte likevel til at Agnes' eventuelle ektefødte barn kom i betraktning som arvinger til den norske tronen. Ved siden av henne hadde kong Håkon nemlig ikke annet avkom enn Ingebjørg, datteren han fikk med dronning Eufemia 1301. Derfor fikk han 1302 endret arvefølgen slik at en eventuell sønn av Ingebjørg i det planlagte ekteskapet med den svenske hertug Erik Magnusson rykket opp i tredje arveklasse, og hun selv, som den første kvinne, fikk lovbestemt plass i den norske arverekken. Noe slikt var ikke aktuelt for den illegitime Agnes, men derimot for hennes eventuelle ektefødte sønn, som ble plassert i niende arveklasse.
Det var følgelig et svært godt gifte som ble stilt i utsikt for Havtore Jonsson da han 1302 festet jomfru Agnes. Havtores far, Jon Ivarsson Raud, var selv langt ute i slekt med kongehuset og en av de baronene i kongens råd som medbeseglet hans forordning om tronfølgen samme år. Jon hadde setegård på Sørum (Sudreim) på Romerike og eide den mest omfattende verdslige godssamlingen på Østlandet. Som hans arving og kongelig svigersønn var Havtore eslet en fremtid i første rekke i det norske rådsaristokratiet, og hans sønner igjen, Jon og Sigurd, spilte hovedroller i norsk politikk i kong Magnus Erikssons regjeringstid.
Agnes selv kjenner vi bare som et navn. Men gjennom sitt ekteskap bandt hun Sudreimsætten til kongehuset og ble slik et knutepunkt i det politiske nettverket på høyeste nivå i tidens riksstyring.
Agnes Håkonsdatter. (2011-11-04) I Store norske leksikon. Hentet fra http://snl.no/.nbl_biografi/Agnes_Håkonsdatter/utdypning.
In 1302, Agnes Håkonsdotter (1290–1319), his illegitimate daughter, married Havtore Jonsson (1275–1320) who was a Norwegian nobleman (lendmann) and sheriff of Akershus (Sudreimsslekten) in Romerike. Their two sons, collectively referred to as Havtoresønnnene, became central in Norwegian politics. Jon Havtoresson (ca. 1312-ca. 1390) and Sigurd Havtoresson (ca. 1315-ca. 1392) played leading roles in Norwegian politics during the reign of their cousin, King Magnus Eriksson.[2][3]
Agnes Håkonsdatter var uekte datter til Håkon 5. Magnusson. Han fikk barn med Gro, som var abedisse i kloster.
Brøttumsboka, s. 985-986 (Av kongelig Ætt, Brattætten)
DN I, 132, 1312Sammendrag: Kong Haakon Magnussön lægger det Jordegods, han havde givet sin Datter Agnes i Medgift, da hun ægtede Hr.Hafthor Jonssön, atter under Kongedömmet, og giver dem i Stedet Gaarden Sorknes i Solöer.
Wikipedia: Agnes Håkonsdatter (1290–1319) var Håkon V Magussons utenekteskapelige barn, som giftet seg i 1302 med lendmannen Havtore Jonsson til Sudrheim og Borregård (1275–1320). Deres to sønner, og Håkon Magnussons barnebarn, Jon og Sigurd, omtalt som Havtoresønnene spilte noe senere en politisk rolle under den etterfølgende kongen Magnus Eriksson som var deres fetter. Havtore Jonsson var sysselmann på Romerike og eide en rekke gods og landområder rundt i hele Norge, herunder Borregård og halve Sarpefossen.
Leo: Nachkommen Gorms des Alten, 1978 , Brenner, S. Otto, Reference: nr.787.
Riddarane av Losna, LOSNEGÅRD, GAUTE, BERIT GJERLAND OG ROLF LOSNEGÅRD, (Selja Forlag, Førde 2003), Diagram over Norsk kongeslekt og Adel ca. 1280-1480.
Agnes Håkonsdatter til Sudreim ,7 Born: Cir 1292 Married: 1302 Died: 1319, Sørum (Sudreim, Skedjuhof)), Sørum, Akershus, Norway General Notes: Jomfru Agnes var Kong Håkon V.s eldste datter. Hennes mor kjennes ikke. Hun ble trolovet med hr. Havtore i 1302. (Isl. Ann. IV, V). Hun var dengang neppe stort mer enn 10 år gammel. Ekteskapet mellom dem kan derfor først være inngått flere år senere, sannsynligvis omkring 1307. I medgift med hustruen fikk hr. Havtore av Kong Håkon 15 mindre gêardparter på Romerike, men kongen tilbakekalte denne disposisjon. I stedet skjenket han 6 markebol i Sorknes i Solør til hr. Havtore og fru Agnes, antagelig hele denne gården. Diplomet er datert Bergen 09.01.1312 (DN I 132): Fra , Bind III 1301-1319, nr. 756: Agnes married Havtore Jonsson Roos til Sudreim, son of Jon Raud Ivarsson Roos til Sudreim and Unknown, in 1302. (Havtore Jonsson Roos til Sudreim was born circa 1275 and died in 1320 in Sørum (Sudreim, Skedjuhof)), Sørum, Akershus, Norway.)
Agnes married Havtore Jonsson Roos til Sudreim, son of Jon Raud Ivarsson Roos til Sudreim and Unknown, in 1302. (Havtore Jonsson Roos til Sudreim was born circa 1275 and died in 1320 in Sørum (Sudreim, Skedjuhof)), Sørum, Akershus, Norway.)
--------------------------------------------------------------------------------
Agnes var født av en av Håkons friller.
--------------------------------------------------------------------------------
Mary Beth Sundstad June 8, 2009 at 4:12 pm
Agnes Hakonardottir, Dame of Borgarsyssel, illegitimate though recognized, by a mistress named Gro or Katrine.
--------------------------------------------------------------------------------
Per-Kristian Dammerud on 3/22/09
Født: Omkr 1292
Ekteskap: Havtore Jonsson Roos Til Sudreim i 1302
Død: 1319, Sørum (Sudreim, Skedjuhof)), Sørum, Akershus, Norway i en alder av omkring 27 år
Generelle notater:
Born: Cir 1292
Married: 1302
Died: 1319, Sørum (Sudreim, Skedjuhof)), Sørum, Akershus, Norway
General Notes:
Jomfru Agnes var Kong Håkon V.s eldste datter. Hennes mor kjennes ikke. Hun ble trolovet med hr. Havtore i 1302. (Isl. Ann. IV, V). Hun var dengang neppe stort mer enn 10 år gammel. Ekteskapet mellom dem kan derfor først være inngått flere år senere, sannsynligvis omkring 1307. I medgift med hustruen fikk hr. Havtore av Kong Håkon 15 mindre gårdparter på Romerike, men kongen tilbakekalte denne disposisjon. I stedet skjenket han 6 markebol i Sorknes i Solør til hr. Havtore og fru Agnes, antagelig hele denne gården. Diplomet er datert Bergen 09.01.1312 (DN I 132): Fra , Bind III 1301-1319, nr. 756:
Marriage Information:
Agnes married Havtore Jonsson Roos til Sudreim, son of Jon Raud Ivarsson Roos til Sudreim and Unknown, in 1302. (Havtore Jonsson Roos til Sudreim was born circa 1275 and died in 1320 in Sørum (Sudreim, Skedjuhof)), Sørum, Akershus, Norway.)
Agnes giftet seg med Havtore Jonsson Roos Til Sudreim, sønn av Jon Raud Ivarsson Roos Til Sudreim og Ukjent, i 1302. (Havtore Jonsson Roos Til Sudreim ble født omkring 1275 og døde i 1320 i Sørum (Sudreim, Skedjuhof)), Sørum, Akershus, Norway.)
--------------------------------------------------------------------------------
Født: Omkr 1292
Ekteskap: Havtore Jonsson Roos Til Sudreim i 1302
Død: 1319, Sørum (Sudreim, Skedjuhof)), Sørum, Akershus, Norway i en alder av omkring 27 år
Generelle notater:
Born: Cir 1292
Married: 1302
Died: 1319, Sørum (Sudreim, Skedjuhof)), Sørum, Akershus, Norway
General Notes:
Jomfru Agnes var Kong Håkon V.s eldste datter. Hennes mor kjennes ikke. Hun ble trolovet med hr. Havtore i 1302. (Isl. Ann. IV, V). Hun var dengang neppe stort mer enn 10 år gammel. Ekteskapet mellom dem kan derfor først være inngått flere år senere, sannsynligvis omkring 1307. I medgift med hustruen fikk hr. Havtore av Kong Håkon 15 mindre gårdparter på Romerike, men kongen tilbakekalte denne disposisjon. I stedet skjenket han 6 markebol i Sorknes i Solør til hr. Havtore og fru Agnes, antagelig hele denne gården. Diplomet er datert Bergen 09.01.1312 (DN I 132): Fra , Bind III 1301-1319, nr. 756:
Marriage Information:
Agnes married Havtore Jonsson Roos til Sudreim, son of Jon Raud Ivarsson Roos til Sudreim and Unknown, in 1302. (Havtore Jonsson Roos til Sudreim was born circa 1275 and died in 1320 in Sørum (Sudreim, Skedjuhof)), Sørum, Akershus, Norway.)
Agnes giftet seg med Havtore Jonsson Roos Til Sudreim, sønn av Jon Raud Ivarsson Roos Til Sudreim og Ukjent, i 1302. (Havtore Jonsson Roos Til Sudreim ble født omkring 1275 og døde i 1320 i Sørum (Sudreim, Skedjuhof)), Sørum, Akershus, Norway.)
--------------------------------------------------------------------------------
Agnes var oäkta dotter till Håkan V Magnusson, den siste av Sverreätten och hennes söner hade arvsrätt till den norska tronen. Hon var gift med riksrådet Hafthor Jonsson. Vid ett par tillfällen under 1300- och 1400-talen framträdde hennes ättlingar som kungakrävare och hennes son Jons tredje kända sigill, från 1330-talet, visar en kvinnogestalt som kröner sig själv. Hennes söner ( Hafthorsönerna )var kusiner med Magnus "Smek" Eriksson. Ätterna Roos av Ervalla och Roos av Hjelmsäter härstammar från henne och hennes man som var av Sörums/Sudreims-ätten.
Källa: Anbytarforum
Agnes Håkonsdotter gifte sig med Baron, riddare och riksråd Haftor Jonsson Sudrheim., son till Riddare och Riksråd Jon Ivarsson Raud (til Sudrheim) och Åsa Haftorsdatter. (Baron, riddare och riksråd Haftor Jonsson Sudrheim. föddes ungefär 1270 i Sudreim (Sörum), Ringerike, Norge och dog under 1319 i Borregård, Norge.)
--------------------------------------------------------------------------------
(For definition of (Riksråd) and (Sysselmann) see below at bottom.
Here is two possible birth and death dates.
Princess Agnes HAAKONSDOTTIR, born 1290; died 1319; married Riksråd Hafthor JONSON.
Prinsesse (Princess) Agnes Håkonsdtr was born in 1292. She married (riksråd) Haftore Jonsen Romsdal, son of baron Jon Ivarsen Raud and Åsa Haftorsdtr. She died in 1344.
(Riksråd) Haftore Jonsen Romsdal was (sysselmann) riksråd. He was born in 1281 at Romsdal, Norway. He married Prinsesse Agnes Håkonsdtr, daughter of konge Håkon V. Magnussen and (--?--) Sigurdsdtr. He died in 1320 at Sundrheim, Norway.
Definition of (Riksråd.)
(Riksråd) is in Scandinavia and a title on a royal adviser (COUNCILOR), and the collection of these advisers. Ursprunget till riksrådet var att kungen, omgiven av stormän i sin närhet, naturligt inhämtade dessas råd och stöd vid beslut. The origin of the Swedish Council was that the king, surrounded by great men in their vicinity, naturally sought their advice and support in the decision.
Rådet utvecklades under 1200-talet. It was developed in the 1200s. Där ingick biskoparna (ärkebiskopen var lagfäst som ledamot), stormän och lagmän (ofta samma personer). Where were the bishops (Archbishop was legal as a member), great and lagmän (often the same people). Rådet ansåg sig som medlare mellan kung och folk. The Council considered as mediators between the king and people. Dessa kom med tiden att betraktas som en särskild korporation i riket. Those came with time to be considered as a separate corporation in the kingdom.
Definition of (Sysselmann.)
Sysselmann/Sýslumaður is a Norwegian and Icelandic title of local government. It was used during the Middle Ages as a noble title. It has been revived twice in modern times as a special form of local government, the Governor of Svalbard now holds the title and the Governor of Erik the Red's Land held the title from 1932 to 1933. The English version is sheriff.
--------------------------------------------------------------------------------
Utomäktenskaplig dotter till Håkon V Magnusson. Mor Gro Sigurdsdotter. Agnes gifte sig 1302 med Hafthor Jonsson.
--------------------------------------------------------------------------------
Source: http://www.steig.no/slekt/default.htm
Norsk biografisk leksikon (http://www.snl.no/.nbl_biografi/Agnes_H%C3%A5konsdatter/utdypning):
Agnes Håkonsdatter, Fødselsår og fødested ukjent; Dødsår og gravsted ukjent; nevnt 1302–12. Kongsdatter. Foreldre: Faren var kong Håkon 5 Magnusson (1270–1319), moren ukjent. Gift med ridderen Havtore Jonsson (ca. 1275–1319).
Under år 1302 nevner de islandske Annales regii at “Havtore Jonsson festet jomfru Agnes, kong Håkons datter”. Ti år senere foretok kong Håkon et makeskifte der han tok tilbake under kongedømmet spredte gårder og gårdparter Agnes hadde fått i medgift i bygdene øst og nordøst for Oslo. I stedet fikk herr Havtore og Agnes en samlet eiendom på 6 markebol i Sorknes i Grue. Dette er det eneste kildene direkte opplyser om den uektefødte kongsdatteren Agnes, men det kan indirekte bygges ut til et bilde av den rollen en kvinne som henne ble tildelt i samtidens politiske og sosiale system.
Agnes' mor er ukjent, men Håkon må ha hatt et forhold til henne i hertugtiden, før han ektet den tyske grevedatteren Eufemia 1299. Selv om han vedgikk farskapet til Agnes, var ekte fødsel nå kommet til å bety så mye at et fyrstelig gifte ikke kom på tale for henne, slik det ennå hadde vært mulig et stykke inn på 1100-tallet. Den usikre dynastiske situasjonen førte likevel til at Agnes' eventuelle ektefødte barn kom i betraktning som arvinger til den norske tronen. Ved siden av henne hadde kong Håkon nemlig ikke annet avkom enn Ingebjørg, datteren han fikk med dronning Eufemia 1301. Derfor fikk han 1302 endret arvefølgen slik at en eventuell sønn av Ingebjørg i det planlagte ekteskapet med den svenske hertug Erik Magnusson rykket opp i tredje arveklasse, og hun selv, som den første kvinne, fikk lovbestemt plass i den norske arverekken. Noe slikt var ikke aktuelt for den illegitime Agnes, men derimot for hennes eventuelle ektefødte sønn, som ble plassert i niende arveklasse.
Det var følgelig et svært godt gifte som ble stilt i utsikt for Havtore Jonsson da han 1302 festet jomfru Agnes. Havtores far, Jon Ivarsson Raud, var selv langt ute i slekt med kongehuset og en av de baronene i kongens råd som medbeseglet hans forordning om tronfølgen samme år. Jon hadde setegård på Sørum (Sudreim) på Romerike og eide den mest omfattende verdslige godssamlingen på Østlandet. Som hans arving og kongelig svigersønn var Havtore eslet en fremtid i første rekke i det norske rådsaristokratiet, og hans sønner igjen, Jon og Sigurd, spilte hovedroller i norsk politikk i kong Magnus Erikssons regjeringstid.
Agnes selv kjenner vi bare som et navn. Men gjennom sitt ekteskap bandt hun Sudreimsætten til kongehuset og ble slik et knutepunkt i det politiske nettverket på høyeste nivå i tidens riksstyring.
Kilder og litteratur
DN, bd. 1 nr. 132
Isl.Ann., s. 147
K. Helle: Konge og gode menn i norsk riksstyring ca. 1150–1319, 1972
Agnes Håkonsdatter (1290-1319) var Håkon V Magussons uekte barn, som giftet seg i 1302 med lendmannen Havtore Jonsson til Sudrheim og Borregård (1275-1320). Deres to sønner, og Håkon Magnussons barnebarn, Jon og Sigurd, omtalt som Havtoresønnnene spilte noe senere en politisk rolle under den etterfølgende kongen Magnus Eriksson som var deres fetter. Havtore Jonsson var sysselmann på Romerike og eide en rekke gods og landområder rundt i hele Norge, herunder Borregård og halve Sarpefossen.
--------------------------------------------------------------------------------
Jomfru Agnes var Kong Håkon V.s eldste «naturlige» datter. Hennes mor kjennes ikke. Hun ble trolovet med hr. Havtore i 1302. (Isl. Ann. IV, V). Hun var dengang neppe stort mer enn 10 år gammel. Ekteskapet mellom dem kan derfor først være inngått flere år senere, sannsynligvis omkring 1307.
I medgift med hustruen fikk hr. Havtore av Kong Håkon 15 mindre gårdparter på Romerike, men kongen tilbakekalte denne disposisjon. I stedet skjenket han 6 markebol i Sorknes i Solør til hr. Havtore og fru Agnes, antagelig hele denne gården. Diplomet er datert Bergen 09.01.1312 (DN I 132):
«Hakon með guðs miskunn Noregs konongr son Magnus konongs. sændir allum monnum þæim sem þetta bref sia eða hœyra Q. G. ok sina. ver vilium at þer vitir, þo at ver gæfuem þessar jarðer hæiman með Aghnæisi dottor vare, er ver giptum herra Hafþore Jons syni, er sua hæita, j vestra gardenum j Smiðz ruði, þriu sponn ok œyre; j Frœyhofs sokn af Borgyn tuau sponn; j Vlloom vestra gardenom, fiughur sponn; j Laðu engi tuæir aurar; j Þriukstaðum, halfan setta œyre, j Lundz sokn af Vittale nœrdre, halfuan œyre; af sydra Vittale, halfan annan œyre, j Hof sokn (af) Birkiflætj. tuaura; j Enda j Matlausa grænj atta œrtogar; j Skia þuæit, fiughur sponn; j Eindriða rudi halfan þridia œyre; jtem j Siofuarlijd j Nes sokn. halft timbr skinna; j Auðunar ruði þriu sponn ok halfr þridi œyrir; j Haugha lijð hæfsællda; j Læm. af Olstadum. þriu sponn; þa hafum ver þær aftr tækit vndir konongdomen, til æfuenlegar æignar. En þæim herra Hafþore ok Agnæisi dottor vare, hafum ver gefuet aftr j mot með sama skilorðe sæx marka bol j Surku nese j Solœyium; með allum þæim lunnyndom sem till hennar liggia, eða leghet hafua at forno ok nyiu; með þessom skilmala, at þau skulu þersa iorð hafua frialslegha firir huærium manne, æ meðan er hon lifuir, ok þæira loglegr arfue af henni niðrkomen, eftir hana, en ef þau æigu æi loglegan arfua sem nu er sagt, þa skal þerse jorð aftr vndir konongdomen falla; af þui firirbioðom ver huærium manne þersa jorð. eða þær aðrar sem ver hafum hæiman gefuet með henni, hindra, eða talma. firir þæim, nema sa er þat gerer, vili sæta logleghom ræfsingum. Var þetta bref gort j Bjargvinn þrim nattom æftir þrettanda dagh jola, a þtrettanda are rikis vars; herra Biarne Auð unar son jnsiglaðe; en Thorgæir klærkr ritaðe.
Tillegg: Bagpaa med senere Haand: bref vm Sarku næss j Soløyom.»
Sammendrag:
Kong Haakon Magnussön lægger det Jordegods, han havde givet sin Datter Agnes i Medgift, da hun ægtede Hr.Hafthor Jonssön, atter under Kongedömmet, og giver dem i Stedet Gaarden Sorknes i Solöer, som skal gaa i Arv til hendes Börn; men lever ingen Börn efter hende, skal Gaarden falde tilbage til Kongen.
Kilde: Efter Orig. p. Perg. i Dipl. Arn. Magn. i Kbhvn. fasc. 51. No. 9. Kongens Segl vedhænger noget beskadiget.
Fra «Regesta Norvegica», Bind III 1301-1319, nr. 756:
«Makeskiftebrev mellom kong Håkon Magnusson og hans datter Agnes: Kongen skal ha tilbake følgende gårder eller gårdparter som han ga Agnes da hun giftet seg med herr Havtore Jonsson: Smedsrud, Borgyn i Frøyhov sogn, Uller, Løding, Trøgstad, Nedre Vettal i Lund sogn, Søndre Vettal, Bjørkeflåtten i Hof sogn, Endi i Matlausgrend, Skjatvet, Enderud, Sjøli, Audunarrud, Haugli og Olstad i Lem.
Agnes og Havtore og deres barn skal ha 6 markebol i Sorknes. Dersom ekteskapet blir barnløst, skal eiendommene falle tilbake til kongen når Agnes dør.
Herr Bjarne Audunsson beseglet, Torgeir [Tovesson] klerk skrev.»
Tekst: Tore Nygaard.
Kilde:
Henning Sollied: Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middelalderslekter, NST Bind VIII (1942), side 116-117. Cappelen's Norges Historie, Bind 15, side 391. Aschehougs Leksikon, 1994, «Sudreim». C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 349. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 827. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 52, 95.
--------------------------------------------------------------------------------
Det er ikke Euphamia som er moren.
Associated with Jonson, Hafthor
Utdrag fra: Hafslunds gods. Fra Otte Bildt til M.G. Rosenkrantz:
“...men kong Håkon hadde også en annen datter - utenfor ekteskap - og hun ble gift med en av hans mest trofaste tilhengere blandt stormennene, Haftor Jonsson fra Romerike.”
Under julefeiringen 1312 skjenket kongen svigersønnen Haftor Jonsson sitt storgods ved Borg, Borgargard, med kongsgård og festning.
Derimot var Borgargardr, eller Borregård, et verdifullt gods, og Haftor Jonsson var mannen som visste å utnytte det og utvide det.
I gavebrevet fra kong Håkon heter det at 'til takk for tro tjeneste som herre Haftor Jonsson alltid har vist oss, har vi til evig eiendom skjenket ham og hans lovlige arvinger efter ham vår tomt og eiendom i Sarpsborg med løkken og fossen til midt ut i elven´, så bredt som løkken er bred til øverst oppe.
Tomten og fossen skal han la forsyne med bygninger til bruk for seg og sine arvinger.'
Mens Haftor Jonssons øvrige gods, og fremfor alt Borregård, gikk i arv til hans arvinger på mannsiden, ser det ut til at Hafslund har fulgt hans sønne-datters datter Åsa Ulfsdatter, og gjennom hennes datter er eiendommen senere kommet over til slekten Rosensverd; hennes sønnesønns sønn Tjostulf Bårdsen Rosensverd i det 16. århundre er den første eier av Hafslund som vi kjenner
--------------------------------------------------------------------------------
Hun var datter av kong Håkon V Magnus og døde etter 1319.
--------------------------------------------------------------------------------
Nærmere opplysninger om Norsk biografisk leksikon
Agnes Håkonsdatter – utdypning (NBL-artikkel)
Forfatter: Knut Helle
Agnes Håkonsdatter, Fødselsår og fødested ukjent; Dødsår og gravsted ukjent; nevnt 1302–12. Kongsdatter. Foreldre: Faren var kong Håkon 5 Magnusson (1270–1319), moren ukjent. Gift med ridderen Havtore Jonsson (ca. 1275–1319).
Under år 1302 nevner de islandske Annales regii at “Havtore Jonsson festet jomfru Agnes, kong Håkons datter”. Ti år senere foretok kong Håkon et makeskifte der han tok tilbake under kongedømmet spredte gårder og gårdparter Agnes hadde fått i medgift i bygdene øst og nordøst for Oslo. I stedet fikk herr Havtore og Agnes en samlet eiendom på 6 markebol i Sorknes i Grue. Dette er det eneste kildene direkte opplyser om den uektefødte kongsdatteren Agnes, men det kan indirekte bygges ut til et bilde av den rollen en kvinne som henne ble tildelt i samtidens politiske og sosiale system.
Agnes' mor er ukjent, men Håkon må ha hatt et forhold til henne i hertugtiden, før han ektet den tyske grevedatteren Eufemia 1299. Selv om han vedgikk farskapet til Agnes, var ekte fødsel nå kommet til å bety så mye at et fyrstelig gifte ikke kom på tale for henne, slik det ennå hadde vært mulig et stykke inn på 1100-tallet. Den usikre dynastiske situasjonen førte likevel til at Agnes' eventuelle ektefødte barn kom i betraktning som arvinger til den norske tronen. Ved siden av henne hadde kong Håkon nemlig ikke annet avkom enn Ingebjørg, datteren han fikk med dronning Eufemia 1301. Derfor fikk han 1302 endret arvefølgen slik at en eventuell sønn av Ingebjørg i det planlagte ekteskapet med den svenske hertug Erik Magnusson rykket opp i tredje arveklasse, og hun selv, som den første kvinne, fikk lovbestemt plass i den norske arverekken. Noe slikt var ikke aktuelt for den illegitime Agnes, men derimot for hennes eventuelle ektefødte sønn, som ble plassert i niende arveklasse.
Det var følgelig et svært godt gifte som ble stilt i utsikt for Havtore Jonsson da han 1302 festet jomfru Agnes. Havtores far, Jon Ivarsson Raud, var selv langt ute i slekt med kongehuset og en av de baronene i kongens råd som medbeseglet hans forordning om tronfølgen samme år. Jon hadde setegård på Sørum (Sudreim) på Romerike og eide den mest omfattende verdslige godssamlingen på Østlandet. Som hans arving og kongelig svigersønn var Havtore eslet en fremtid i første rekke i det norske rådsaristokratiet, og hans sønner igjen, Jon og Sigurd, spilte hovedroller i norsk politikk i kong Magnus Erikssons regjeringstid.
Agnes selv kjenner vi bare som et navn. Men gjennom sitt ekteskap bandt hun Sudreimsætten til kongehuset og ble slik et knutepunkt i det politiske nettverket på høyeste nivå i tidens riksstyring.
Kilder og litteratur
DN, bd. 1 nr. 132
Isl.Ann., s. 147
K. Helle: Konge og gode menn i norsk riksstyring ca. 1150–1319, 1972
Ved sitat oppgi: Store norske leksikon, snl.no, Knut Helle, 2010-09-17, http://www.snl.no/.nbl_biografi/Agnes_H%C3%A5konsdatter/utdypning
Kommentér og diskutér
--------------------------------------------------------------------------------
Jeg er født utenfor ekteskap ifm at min mor hadde et forhold til Kong Haakon V Magnussen Haalæg/Langbein.
Haftorslekten hadde nær tilknytning til den gamle norske kongeslekten. Moren til Jon Haftorson var Agnes, og hun var datter utenfor ekteskap av Håkon 5. Magnusson, siste konge av Sverre-ætten. Jons far, Haftor Jonson, fikk kongsgården Borregård av svigerfaren, og hadde sete der.
--------------------------------------------------------------------------------
Agnes Håkonsdatter, Fødselsår og fødested ukjent; Dødsår og gravsted ukjent; nevnt 1302–12. Kongsdatter. Foreldre: Faren var kong Håkon 5 Magnusson (1270–1319), moren ukjent. Gift med ridderen Havtore Jonsson (ca. 1275–1319).
Under år 1302 nevner de islandske Annales regii at “Havtore Jonsson festet jomfru Agnes, kong Håkons datter”. Ti år senere foretok kong Håkon et makeskifte der han tok tilbake under kongedømmet spredte gårder og gårdparter Agnes hadde fått i medgift i bygdene øst og nordøst for Oslo. I stedet fikk herr Havtore og Agnes en samlet eiendom på 6 markebol i Sorknes i Grue. Dette er det eneste kildene direkte opplyser om den uektefødte kongsdatteren Agnes, men det kan indirekte bygges ut til et bilde av den rollen en kvinne som henne ble tildelt i samtidens politiske og sosiale system.
Agnes' mor er ukjent, men Håkon må ha hatt et forhold til henne i hertugtiden, før han ektet den tyske grevedatteren Eufemia 1299. Selv om han vedgikk farskapet til Agnes, var ekte fødsel nå kommet til å bety så mye at et fyrstelig gifte ikke kom på tale for henne, slik det ennå hadde vært mulig et stykke inn på 1100-tallet. Den usikre dynastiske situasjonen førte likevel til at Agnes' eventuelle ektefødte barn kom i betraktning som arvinger til den norske tronen. Ved siden av henne hadde kong Håkon nemlig ikke annet avkom enn Ingebjørg, datteren han fikk med dronning Eufemia 1301. Derfor fikk han 1302 endret arvefølgen slik at en eventuell sønn av Ingebjørg i det planlagte ekteskapet med den svenske hertug Erik Magnusson rykket opp i tredje arveklasse, og hun selv, som den første kvinne, fikk lovbestemt plass i den norske arverekken. Noe slikt var ikke aktuelt for den illegitime Agnes, men derimot for hennes eventuelle ektefødte sønn, som ble plassert i niende arveklasse.
Det var følgelig et svært godt gifte som ble stilt i utsikt for Havtore Jonsson da han 1302 festet jomfru Agnes. Havtores far, Jon Ivarsson Raud, var selv langt ute i slekt med kongehuset og en av de baronene i kongens råd som medbeseglet hans forordning om tronfølgen samme år. Jon hadde setegård på Sørum (Sudreim) på Romerike og eide den mest omfattende verdslige godssamlingen på Østlandet. Som hans arving og kongelig svigersønn var Havtore eslet en fremtid i første rekke i det norske rådsaristokratiet, og hans sønner igjen, Jon og Sigurd, spilte hovedroller i norsk politikk i kong Magnus Erikssons regjeringstid.
Agnes selv kjenner vi bare som et navn. Men gjennom sitt ekteskap bandt hun Sudreimsætten til kongehuset og ble slik et knutepunkt i det politiske nettverket på høyeste nivå i tidens riksstyring.
Agnes Håkonsdatter. (2011-11-04) I Store norske leksikon. Hentet fra http://snl.no/.nbl_biografi/Agnes_Håkonsdatter/utdypning.
--------------------------------------------------------------------------------
In 1302, Agnes Håkonsdotter (1290–1319), his illegitimate daughter, married Havtore Jonsson (1275–1320) who was a Norwegian nobleman (lendmann) and sheriff of Akershus (Sudreimsslekten) in Romerike. Their two sons, collectively referred to as Havtoresønnnene, became central in Norwegian politics. Jon Havtoresson (ca. 1312-ca. 1390) and Sigurd Havtoresson (ca. 1315-ca. 1392) played leading roles in Norwegian politics during the reign of their cousin, King Magnus Eriksson.[2][3]
--------------------------------------------------------------------------------
Agnes Håkonsdatter var uekte datter til Håkon 5. Magnusson. Han fikk barn med Gro, som var abedisse i kloster.
--------------------------------------------------------------------------------
Brøttumsboka, s. 985-986 (Av kongelig Ætt, Brattætten)
--------------------------------------------------------------------------------
DN I, 132, 1312Sammendrag: Kong Haakon Magnussön lægger det Jordegods, han havde givet sin Datter Agnes i Medgift, da hun ægtede Hr.Hafthor Jonssön, atter under Kongedömmet, og giver dem i Stedet Gaarden Sorknes i Solöer.
Wikipedia: Agnes Håkonsdatter (1290–1319) var Håkon V Magussons utenekteskapelige barn, som giftet seg i 1302 med lendmannen Havtore Jonsson til Sudrheim og Borregård (1275–1320). Deres to sønner, og Håkon Magnussons barnebarn, Jon og Sigurd, omtalt som Havtoresønnene spilte noe senere en politisk rolle under den etterfølgende kongen Magnus Eriksson som var deres fetter. Havtore Jonsson var sysselmann på Romerike og eide en rekke gods og landområder rundt i hele Norge, herunder Borregård og halve Sarpefossen.
--------------------------------------------------------------------------------
Leo: Nachkommen Gorms des Alten, 1978 , Brenner, S. Otto, Reference: nr.787.
Riddarane av Losna, LOSNEGÅRD, GAUTE, BERIT GJERLAND OG ROLF LOSNEGÅRD, (Selja Forlag, Førde 2003), Diagram over Norsk kongeslekt og Adel ca. 1280-1480.
Dotter till Norges Kung Haakon V med frillan NN Sigurdsdatter Vereide
Riddar, syslemann, kongeleg rådgjevar og stor godseigar. Foreldre: Baron Jon Ivarsson Raud (ca. 1245–ca. 1312); moras namn er ikkje kjent. Gift truleg 1307 el. 1308 (trulova 1302) med Agnes Håkonsdotter (nemnd 1302–12). Far til Jon Havtoresson (ca. 1312–ca. 1390) og Sigurd Havtoresson (ca. 1315–ca. 1392); svoger av Torvald Toresson (ca. 1250–etter 1330) og Ingebjørg Håkonsdatter (f. 1301– død trolig 1361).
Trulovinga mellom Havtore og jomfru Agnes skjedde 1302. Vi veit ikkje sikkert når bryllupet stod, men dersom vi går ut frå at Havtore fekk riddarslaget samstundes med at han vart kongens svigerson, kan det ha vore ca. 1307. Første gong Havtore er omtala med herretittel, er rett nok 1312. Saman med faren og andre framståande menn ferda han dette året ut brev om makeskifte mellom Mariakyrkja i Oslo og Hovudøy kloster, og etter plasseringa i brevet må han ha lengre ansiennitet enn ein annan av utferdarane, Bjarne Audunsson, som er omtala med herretittel 1308.
I heimanfølgje fekk jomfru Agnes 15 gardpartar på Romerike, med samla skyld noko over 5 markebol. 1312 drog kongen gardpartane inn att under kongedømet “til æveleg eigedom”, og i staden la han ut Sorknes i Solør med ei skyld på 6 markebol. Det kan vere naturleg å tolke dette slik at kongen la ut eigedomar av sitt patrimonium eller private jordegods då dottera gifte seg. Då han gjorde om gåva – truleg etter bøn frå svigersonen – tok han ein gard av det eigenlege krongodset (bona corona), og i staden overførde han til krona det han tidlegare hadde lagt ut av privatgodset. Ein slik praksis, som var vanleg i Vest-Europa, har vi også andre døme på i Noreg, men sidan Noreg var eit arverike, var skiljet mellom patrimoniet og bona corona ikkje så absolutt her. Berre fire dagar seinare fekk herr Havtore ei ny storstilt gåve, nemleg kongens tomt og gard i Sarpsborg med jordstykke og fossefall. Dette var det seinare Borregård, som vart verande i etterslekta til Havtore Jonsson til fram på 1600-talet.
Bortfestinga av jomfru Agnes var ei klår politisk handling. Samstundes med at han sikra seg stønad frå den mektige Sudrheim-ætta, feste Håkon den eittårige dottera si, Ingebjørg, til den svenske hertug Erik, og gjekk i gang med å utarbeide nye reglar for den kongelege arvefølgja, riksstyret og eit framtidig formyndarstyre. I dette mønsteret høver det også å setje giftarmålet mellom Agnes og Havtore til 1307/1308, då kongen stod midt oppe i konflikten med hertug Erik og var i arbeid med rettarbota frå 1308. Kongen takka herr Havtore med å gjere om bryllupsgåva og gje han eigedomen sin i Sarpsborg “for dei store tenestene som Vi jamnleg har fått av mågen Vår”.
Skea i Sørum, der Havtores farfar hadde tilhald, var også seinare ein av hovudgardane i Sudrheim-godset. Det er først med Havtore at Sørum blir omtala som hovudgard, og då i samband med den sysla han hadde på Romerike. Sørum kan tidlegare ha vore krongods, og det kan ha vore som syslemann og kongsfrende Havtore overtok garden. Ein hovuddel av Sudrheim-godset låg i Borgarsysla, m.a. storgarden Huseby i Onsøy, og med Borregård fekk eigedomen her ein kraftig tilvekst. I arveoppgjeret fekk eldstesonen Jon Borregård-/Huseby-delen, Sigurd fekk Sørum-delen med Giske, som vart hovudgarden til Sigurd.
Havtore Jonsson var ein mann i sin beste alder då han døydde, truleg midt i 40-åra. Siste gong vi høyrer om han, var 20. april 1319, då han saman med sju andre stormenn stod ved senga til den døyande kong Håkon og under eid lova å halde alle kongens forordningar om arvetal og riksstyre. Havtore var nok sjølv sjuk på den tid. Då forhandlingane mellom Noreg og Sverige om kongefellesskap vart sluttførde i juni 1319, var han anten død eller så sjuk at han ikkje kunne møte. Dei to sønene han hadde i ekteskapet med Agnes, Jon og Sigurd, var born på den tid, men dei skulle kome til å bli leiande innan stormannsgruppa i tida som følgde.
Kilder og litteratur
▶Isl.Ann. ▶NgL, rk. 1, bd. 3, 1849 ▶DN, bd. 1 nr. 132, 156 og 213, bd. 3 nr. 97, bd. 4 nr. 95 og 370 ▶RN, bd. 3 nr. 651, bd. 4 nr. 67 ▶G. Munthe: “Heraldisk-historiske Optegnelser”, i SNFSH, bd. 4, 1836, s. 124f. ▶NFH, del 4, bd. 2, 1859 ▶NHfNF, bd. 2:2, 1916 ▶H. Koht: biografi i NBL1, bd. 5, 1931 ▶H. Sollied: “Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middelalderslekter. III. Sudrheims-ætten”, i NST, bd. 8, 1942, s. 112–132, 259–280 og 384–402 ▶K. Helle: Konge og gode menn i norsk riksstyring ca. 1150–1319, 1972 ▶G. Leistad: “Nesøya og Nesøygodsets eiere i middelalderen og tidlig nytid”, i Asker og Bærum Historielag. Skrift nr. 37, 1997, s. 311–346
Kilde: https://nbl.snl.no/Havtore_Jonsson
HAAKON Magnusson (Tönsberg [10 Apr] 1270-Tönsberg 8 May 1319, bur Oslo, Maria Church).
m secondly (early 1299) EUPHEMIA von Rügen, daughter of WIZLAW II Fürst von Rügen & his wife Agnes von Braunschweig (-1 May 1312). The Icelandic Annals record the coronation "in festo omnium sanctorum" in 1299 of "Haqvinus dux frater eius…cum Euphemia regina…[filia] comitis Vindlandiæ" after the death of "dominus Ericus rex Norvegiæ Magni filius"[608]. The testament of "Wizlavus senior Ruyanorum princeps", dated 27 Dec 1302, names "…domine regine Norwegie filie mee…", appoints "filium meum…dominum Haquinum regem Norwegie…dominum Ericum ducem Suecie et dominos Waldemarum ducem Suecie ac Ericum ducem Langlandie nepotes meos" as executors, in the presence of "domino Haquino rege et domina Eufemia regina Norwegie, dominis Erico duci Suecie et Iacobo comiti Hallandie"[609]. The Icelandic Annals record the death in 1312 of "Euphemia regina Haqvini regis Norvegiæ"[610].
King Haakon V & his second wife had one child:
- a) INGEBORG Haakonsdatter (1301-17 Jun after 1360). The Icelandic Annals record the birth in 1301 of "domicella Ingeborga, filia regis Haqvini"[611]. The Icelandic Annals record the betrothal in 1302 of "dux Ericus" and "domicellam Ingiburgam filiam Haqvini regis"[612]. The Icelandic Annals record the marriage in 1311 of "Dux Ericus in Suecia" and "domicellam Ingeburgam filiam Haqvini regis"[613]. The Annales Lubicenses refer to the wife of "Ericus [dux]" as "filiam Haquini regis Norwegiæ"[614]. By her first husband she was ancestress of subsequent Kings of Norway and Sweden. m firstly (Betrothed 1302, 29 Sep 1312) ERIK Magnusson Duke of Sweden, son of MAGNUS Lådulas [Folkunge] King of Sweden & his wife Hedwig von Holstein ([1282]-murdered Nyköping Castle Feb 1318, bur Stockholm, Storkyrka, transferred 1322 to Uppsala Cathedral). m secondly ([21 Jun] 1327) KNUT Porse Duke of South Halland, son of PETER Knudsen Porse (-murdered Copenhagen 30 May 1330).
King Haakon V had one illegitimate child by an unknown mistress:
- b) AGNES Haakonsdatter. The Icelandic Annals record the marriage in 1302 of "Hafthorerus domini Johannis Rufi filius" and "Agnesam Haqvini regis filiam"[615]. She must have been illegitimate as there is no record of having made a dynastic betrothal unlike her younger half-sister. m (1302) HAFTHOR Jonsson [Roos], son of Baron JON Ivarsson Raud [Roos] & his wife --- (-[1320/21]). Knight in the Norwegian royal council. Syslaman in Romerike.
http://fmg.ac/Projects/MedLands/NORWAY.htm#IngeborgEriksddiedafter1353
Agnes Haakonsdatter Abt 1300 -
kilder . http://www.familycentral.net/index/pedigree.cfm
Agnes var en norsk kongsdatter. Hun var utenomekteskapelig datter av Håkon 5 Magnusson og gift med lendmannen Havtore Jonsson av Sudreimsætten. I ekteskapet med Havtore ble hun mor til Jon Havtoresson og Sigurd Havtoresson.
Kilde: Store Norske Leksikon
view all 15
Agnes Haakonsdatter's Timeline
| 1292 |
1292
|
Gloppen, Sogn og Fjordane, Norway
|
|
| 1313 |
1313
|
Skedjuhof, Sudreim (Sørum), Akershus, Norge (Norway)
|
|
| 1315 |
1315
|
Sørum, Akershus, Norway
|
|
| 1319 |
August 5, 1319
|
||
|
August 5, 1319
Age 27
|
Norway
|
||
|
1319
|
Sørum, Akershus, Norway
|
||
| ???? |
Norway
|
||
| ???? | |||
| ???? |