Yngve Alreksson av Sveariket

http://www.historyfiles.co.uk/KingListsEurope/ScandinaviaSweden.htm

Note: All dates suggested for birth and death are pure speculation.

Yngvi and Alf were two legendary Swedish kings of the House of Yngling.

According to Ynglingatal, Historia Norwegiae and Ynglinga saga, Yngvi and Alf were the sons of Alrik.

Snorri Sturluson relates that Yngvi was an accomplished king: a great warrior who always won his battles, the master of all exercises, generous, happy and sociable. He was both loved and famous.

Alf was unsociable and harsh and stayed at home instead of pillaging in other countries. His mother was Dageid, the daughter of king Dag the Great from whom is descended the Dagling family. Alf was married to Bera who was happy and alert and a very lovable woman.

One day in the autumn, Yngvi returned to Uppsala from a very successful Viking expedition which had rendered him famous. He used to spend time at the drinking table until late in the night, like Bera, and they found it pleasant to talk to each other. Alf, however, preferred to go to bed early and he started to tell her to go to bed early as well so that she did not wake him. Then Bera used to answer that Yngvi was much better for a woman than Alf, an answer that was getting on Alf's nerves.

One evening, the jealous Alf entered the hall and saw Yngvi and Bera converse on the high seat. Yngvi had a short sword in his lap and the other guests were too drunk to see that Alf had arrived. From under his cloak Alf drew a sword and pierced Yngvi. Yngvi, mortally wounded, got up, drew his own short sword and slew Alf. They were buried in two mounds on the Fyrisvellir (Fyris Wolds).

The Historia Norwegiæ presents a Latin summary of Ynglingatal, older than Snorri's quotation:

His [Agne's] son, Ingjald, was murdered in Sweden by his own brother because he had brought discredit on the latter's wife, whose name was Bera (Ursa in Latin). After him his son Jorund ruled...

The poem in Ynglingatal:

   Ok varð hinn,

   er Alfr of vá

   vörðr véstalls,

   of veginn liggja,

   er dölingr

   dreyrgan mæki

   öfundgjarn

   á Yngva rauð.

Var-a þat bært

   at Bera skyldi

   valsœfendr

   vígs of hvetja,

   þá er brœðr tveir

   at bönum urðusk,

   óþurfendr,

   of afbrýði.[1][2]

I tell you of a horrid thing,

   A deed of dreadful note I sing --

   How by false Bera, wicked queen,

   The murderous brother-hands were seen

   Each raised against a brother's life;

How wretched Alf with bloody knife

   Gored Yngve's heart, and Yngve's blade

   Alf on the bloody threshold laid.

   Can men resist Fate's iron laws?

   They slew each other without cause.[3][4]

The Historia Norwegiæ presents a Latin summary of Ynglingatal, older than Snorri's quotation:

Cujus [Hogne, i.e. Agne ] filius Ingialdr in Swethia a fratre suo ob infamiam uxoris ejus occisus est, quæ Bera dicta est (hoc nomen latine sonat ursa). Post hunc filius ejus Jorundr [...][5%C2%A8]

His [Agne's] son, Ingjald, was murdered in Sweden by his own brother because he had brought discredit on the latter's wife, whose name was Bera (Ursa in Latin). After him his son Jorund ruled, [...][6]

Ingjaldr is held to be an error for Yngvi.[7] Unlike Ynglingatal, Historia Norwegiæ gives Agne as Yngvi's predecessor. Instead Alrekr precedes Agne and Agne is succeeded by Yngvi. The even earlier source Íslendingabók cites the line of descent in Ynglingatal and it gives the same line of succession as Historia Norwegiæ: xi Dagr. xii Alrekr. xiii Agni. xiiii Yngvi. xv Jörundr.

Yngve og Alv er Samkonger av Uppsala

Alrekssønene Yngve/Ingjald og Alv var samkongar i Ynglingeætta. Alv er far til Hugleik, medan Yngve er far til Jorund og Eirik

Dei er omtala i Ynglingesoga, og i Den eldste Noregshistoria (Historia Norvegiæ), forutan i Ynglingatal. I Historia Norvegiæ har Yngve namnet Ingjald.

Snorre Sturlason fortel at Yngve var den store hærmannen, "ovende sigersæl, væn og ein stor idrottsmann, sterk og djerv i slahe, raust på hand og gladværug". Alv var motsett, "tagal, rådrikin og gretten". Mor til Alv var ein Dageid, dotter av Dag den mektuge. Han var gift med Bera, som openbert var meir oppteken av Yngve, og ein kveld han kom heim frå ferd, vart det til at han vart sitjande i lag med Bera, medan Alv la seg tidleg. Soleis kom Bera til å rø mykje med Yngve, og Alv mislika dette sterkt. Bera sa då at det var betre å vera gift med Yngve enn med Alv, og dette vart Alv harm for.

Ein kveld drog Alv sverd mot bror sin, og stakk det gjennom Yngve. Yngve drog sitt sverd og drap Alv. Dei døydde båe to i same stunda, og er hauglagde på Fyrisvollane.

Tjodolv frå Kvine seier: Daud laut han liggja, drepin av Alv, herren som vaktar på heilagdomen, då kongen ovundssjuk mot Yngve fór, og med blodut sverd til bane stakk han. Harmelegt var det at hovdingar djerve dronningi skulde til dråp eggja, då bror gav bror banehogg åbruige i utrengsmål.

Hugleik, son av Alv, rådde for riket i åra etter.

Historia Norvegiæn Ingjald (Yngve) er her son av Agne, og forteljinga seier berre at han vart drepen av bror sin for di han krenkte kona hans, Bera (Ursa). Namnet på broren er ikkje kjend i denne framstillinga. Brordrapet som er skildra her, følgjer spådomen om at frende støtt skulle drepa frende i Ynglingeætta. Nokre forskarar har samanførd Alv-namnet med vestgotarhovdingen Athaulf, som vart drepen av ein frende. Han etterfølgde Alarik (Alrek). Elles kunne namnet Alv knytast til naturvetta med same namn, nært bunde saman med vanekulten og dyrkinga av Frøy, som er opphavet til heile ynglingeætta

https://nn.wikipedia.org/wiki/Alrekss%C3%B8nene