Skule Torstigsen

Skule Tostigsen kongsfostre, jarl

Skule Kongsfostre (født 1052 i Wessex, England, død 1090 i Norge) hevdes å være sønn av Toste Godwinsson, jarl av Northumbria, som var bror av kong Harald II Godwinsson.

Skule Kongsfostre ble leder for hirden hos kong Olav Kyrre Haraldsson, og ble kongens nære venn og rådgiver. Snorre Sturlason skriver i Harald Hardrådes saga:

Kong Olav ville gi Skule et fylke i Norge, det som han syntes var best, med alle de inntekter og skylder som kongen hadde rett til. Skule takket ham for tilbudet, men sa at han heller ville be om noe annet, fordi - «om det blir kongsskifte, da kan det være at gaven blir tatt tilbake. Jeg vil heller,» sa han, «ta mot noen eiendommer, som ligger nær de kjøpsteder hvor De, herre, er vant til å sitte og ta juleveitsler.» Kongen sa ja til dette og skjøtet til ham jordeiendommer øst ved Konghelle og ved Oslo, ved Tønsberg, ved Borg, ved Bergen og nord ved Nidaros. De var nesten de beste eiendommene på hvert sted, og de eiendommene har siden ligget under ættmenn som er kommet av Skules ætt.

Han fikk også godset Rein i Fosen i Sør-Trøndelag, som senere ble bygd om til Rein kloster.

Av kong Olav Kyrre fikk han også Gudrun Nevsteinsdatter til hustru. Hennes mor var Ingrid Sigurdsdatter, som var datter av Sigurd Syr Halvdansson; den siste småkongen i Norge. Skule og hans hustru Gudrun fikk to barn:

   * Åsulf Skulesson på Rein

* Ragnhild Skulesdatter som ble gift med Orm Svendsson, også kalt for «Krypinge-Orm», og ble stamfar for Erling Skakke.
Etter Skules død var det sønnen Åsulv som satt med Rein. Han ble gift med Tora, som hadde mektige menn som Einar Tambarskjelve og Erling Skjalgsson som sine nære forfedre. Etter han fulgte sønnen Guttorm, som igjen ble fulgt av sin sønn Bård.

Skule Kongsfostre er blant annet stamfar til ætten Rein i Trøndelag. Fra ham nedstammer den senere kong Inge Bårdsson, og dennes halvbror, Skule Bårdsson, ble Norges første hertug.

Referanser

• 1. «Norsk Biografisk Leksikon» (bind I utgitt i 1924), C. M. Munthe i «Norske slegtsmerker» (NST i 1928), Mogens Bugge i «Våre forfedre» og av Bent og Vidar Billing Hansen i «Rosensverdslektens forfedre»

Links:

• http://heimskringla.no/wiki/Harald_Haardraades_saga
• http://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I36073&tree=2
• http://www.gutenberg.org/files/598/598-h/598-h.htm (See in the Book Heimskringla in Chapter 102: "There came also with Olaf over the West sea Skule, a son of Earl Toste, and who since has been called the king's foster-son, (wrong translation of konungafostrare. right translation is king's tutor, same error in Medlands) , and his brother Ketil Krok. Both were gallant men, of high family in England, and both were very intelligent; and the brothers were much beloved by King Olaf"... and forward).

1. http://fmg.ac/Projects/MedLands/ENGLAND,%20AngloSaxon%20nobility.htm
2. http://slektsforskning.com/login/person/anetre/tekst/Skule%20Tostes...
3. https://no.wikipedia.org/wiki/Skule_Kongsfostre

Feel free to start any discussion in a thread, not in this about me.

Norway - foster father of Olav Kyrre
Navn Skuli Tostesson Tostigsønn, Tostisson Tostigsønn

{geni:occupation} Lendermann, Hirdstyresmann hos kong Olav, Hirdstyremann, Lendermann og jarl, Heir to King Harold II. Fled to Norway, Hirðstjóri hjá Ólafi kyrra

{geni:about_me}

http://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I36073&tree=2

1. http://www.gutenberg.org/files/598/598-h/598-h.htm (See in the Book Heimskringla in Chapter 102: "There came also with Olaf over the West sea Skule, a son of Earl Toste, and who since has been called the king's foster-son, and his brother Ketil Krok. Both were gallant men, of high family in England, and both were very intelligent; and the brothers were much beloved by King Olaf"... and forward).
2. http://fmg.ac/Projects/MedLands/ENGLAND,%20AngloSaxon%20nobility.htm

There's a lot of condradicting and overlaping information about Skule, so I'll try to clean it up a bit.

About his parentage:
Skule is often attributed as a son of Tostig of Northumbria and Judith of Flanders. However, expert on medieval genealogy Stewart Baldwin has this to say as a part of his "Henry Project"-pages ( http://sbaldw.home.mindspring.com/hproject/prov/judit000.htm )

"Morkinskinna [276] states that Skúli was a son of Tostig, and mentions Ketill in the same passage without giving any relationship. In a passage describing the same events, Heimskringla [660] states that Skúli and Ketill were brothers of noble English blood, but does not state their parentage. (Some published versions of Heimskringla based on later manuscripts make the brothers sons of Tostig, but this is not in Hollander's translation, based on the earliest manuscripts.) Skúli was evidently an adult at the time of the Battle of Stamford Bridge (1066), and it has also been pointed out [Cleve & Hlawitschka (1982), 27] that the Norwegian names Skúli and Ketill are unknown among Tostig's and Judith's families, so it seems unlikely that they were children of Judith, and it would be extremely difficult to identify them with the children of Judith mentioned above who were still infants in 1065. If these sons have been correctly attributed to Tostig (and that itself is not certain), then they would have been much more likely to have been born by a Norwegian wife or mistress prior to Tostig's marriage to Judith."

Skule Kongsfostre (født 1052 i Wessex, England, død 1090 i Norge) hevdes å være sønn av Toste Godwinsson, jarl av Northumbria, som var bror av kong Harald II Godwinsson. Dette tilbakevises av flere engelske forskere som mener å ha full oversikt over Tostes barn, og ikke finner plass for Skule der, men blant annet Frank Barlow og Emma Mason mener det ikke er usannsynlig. Lars Løberg gjør oppmerksom på at den siste omtalen han har sett, refererer til de norrøne påstandene om dette slektskapet som helt utenkelige. Det hevdes også at Toste møtte Skule første gang i 1066. Toste var gift med grevinne Judith av Flandern, datter av Balduin IV av Flandern og Eleanora av Normandie. [1]

Professor Ludvig Daae hadde samme oppfatning. Hans avhandling «Om Reins-ættens sidste, fyrstelige medlemmer» fra 1896 inneholder en kort diskusjon av det som da var kjent, det vil si at et flertall av ættesagaene førte Skule som sønn av Toste Godwinsson. Han peker imidlertid på at nettopp Snorre Sturlason - som kjente Hertug Skule og derved skulle ha gode kilder - ikke oppgir noe slikt slektskap. Snorre sier kun at han var av god engelsk ætt. Skules bror,Ketil Krok, kom ifølge Snorre også til Norge, se slekten Krog.

Skule Kongsfostre ble leder for hirden hos kong Olav Kyrre Haraldsson, og ble kongens nære venn og rådgiver. Snorre Sturlason skriver i Harald Hardrådes saga:

Kong Olav ville gi Skule et fylke i Norge, det som han syntes var best, med alle de inntekter og skylder som kongen hadde rett til. Skule takket ham for tilbudet, men sa at han heller ville be om noe annet, fordi - «om det blir kongsskifte, da kan det være at gaven blir tatt tilbake. Jeg vil heller,» sa han, «ta mot noen eiendommer, som ligger nær de kjøpsteder hvor De, herre, er vant til å sitte og ta juleveitsler.» Kongen sa ja til dette og skjøtet til ham jordeiendommer øst ved Konghelle og ved Oslo, ved Tønsberg, ved Borg, ved Bergen og nord ved Nidaros. De var nesten de beste eiendommene på hvert sted, og de eiendommene har siden ligget under ættmenn som er kommet av Skules ætt.

Han fikk også godset Rein i Fosen i Sør-Trøndelag, som senere ble bygd om til Rein kloster.

Av kong Olav Kyrre fikk han også Gudrun Nevsteinsdatter til hustru. Hennes mor var Ingrid Sigurdsdatter, som var datter av Sigurd Syr Halvdansson; den siste småkongen i Norge. Skule og hans hustru Gudrun fikk to barn:

• Åsulf Skulesson på Rein
• Ragnhild Skulesdatter som ble gift med Orm Svendsson, også kalt for «Krypinge-Orm», og ble stamfar for Erling Skakke.

Etter Skules død var det sønnen Åsulv som satt med Rein. Han ble gift med Tora, som hadde mektige menn som Einar Tambarskjelve og Erling Skjalgsson som sine nære forfedre. Etter han fulgte sønnen Guttorm, som igjen ble fulgt av sin sønn Bård.

Skule Kongsfostre er blant annet stamfar til ætten Rein i Trøndelag. Fra ham nedstammer den senere kong Inge Bårdsson, og dennes halvbror, Skule Bårdsson, ble Norges første hertug.

Referanser

1. ^ «Norsk Biografisk Leksikon» (bind I utgitt i 1924), C. M. Munthe i «Norske slegtsmerker» (NST i 1928), Mogens Bugge i «Våre forfedre» og av Bent og Vidar Billing Hansen i «Rosensverdslektens forfedre»

Skule var sønn til Toste Jarl som var bror til kong Harald Gudinesson i England. Skule var med den norske flåte som etter Harald Hardrådes fall i slaget ved Stanford Bro i 1066 vendte fra England tilbake til Norge. Han regnes somReinsættens stamfar.

From Snorre Sturlasson: Saga of Harald Hardråde:

"102. OF OLAF HARALDSON'S EXPEDITION TO NORWAY.
Olaf, the son of King Harald Sigurdson, sailed with his fleet from England from Hrafnseyr, and came in autumn to the Orkney Isles, where the event had happened that Maria, a daughter of Harald Sigurdson, died a sudden death the very day and hour her father, King Harald, fell. Olaf remained there all winter; but the summer after he proceeded east to Norway, where he was proclaimed king along with his brother Magnus. Queen Ellisif came from the West, along with her stepson Olaf and her daughter Ingegerd. There came also with Olaf over the West sea Skule, a son of Earl Toste, and who since has been called the king's foster-son, and his brother Ketil Krok. Both were gallant men, of high family in England, and both were very intelligent; and the brothers were much beloved by King Olaf. Ketil Krok went north to Halogaland, where King Olaf procured him a good marriage, and from him are descended many great people. Skule, the king's foster-son, was a very clever man, and the handsomest man that could be seen. He was the commander of King Olaf's court-men, spoke at the Things (1) and took part in all the country affairs with the king. The king offered to give Skule whatever district in Norway he liked, with all the income and duties that belonged to the king in it. Skule thanked him very much for the offer, but said he would rather have something else from him. "Forif there came a shift of kings," said he, "the gift might come to nothing. I would rather take some properties lying near to the merchant towns, where you, sire, usually take up your abode, and then I would enjoy your Yule-feasts." The king agreed to this, and conferred on him lands eastward at Konungahella, Oslo, Tunsberg, Sarpsborg, Bergen, and north at Nidaros. These were nearly the best properties at each place, and have since descended to the family branches which came from
Skule. King Olaf gave Skule his female relative, Gudrun, the daughter of Nefstein, in marriage. Her mother was Ingerid, a daughter of Sigurd Syr and Asta, King Olaf the Saint's mother. Ingerid was a sister of King Olaf the Saint and of King Harald. Skule and Gudrun's son was Asolf of Reine, who married Thora, a daughter of Skopte Ogmundson; Asolf's and Thora's son was Guthorm of Reine, father of Bard, and grandfather of King Inge and of Duke Skule."

Han fikk også godset Rein (nå Reinskloster) på Fosen i Sør-Trøndelag.

• OCCUPATION: Lendermann
• BIRTH: (1051?) Wessex, England (Torsteins.) (ukjent mor)
• BAPTISM: Kongsfostre (kongsfóstri) (antakelig frillesønn)
• DEATH: Rein, Rissa, ST

Norges Saga II: s.218.

var lendemann.

Lendermann.
Stamfar for Reins-ætten.
860751440. Hirdstyresmann Skule Torstigsen KONGSFOSTRE (20438) was born about 1052 in England. (20439) He was a Hirdstyresmann. (20440) hos kong Olav Kyrre. Istedenfor aÌŠ ta imot et fylke, som kongen tilbød ham, ba ham om heller aÌŠ faÌŠ jordeiendommer. han fikk da eiendommer ved Kongshelle, Oslo, Tunsberg, Bergen og Nidaros samt godset Rein (naÌŠ Reinkloster) I Fosen. Reinætens stamfar, han var klok og kraftig, han var med den norske flaÌŠte som etter HaraldHaÌŠrfagres fall i 1066 vente fra England tilbake til Norge. He was married to Gudrun NEVSTEINSDTR.

Cause of his death was killed

Reinættens stamfar. Var med i flåten som kom hjem fra Engalnd i 1066.

RESEARCH NOTES:
Kongsfostre
Klok and kraftig, ble hirdstyresmann hos Olav Kyrre. I stedet for aa ta
imot et fylke, som kongen b*d ham, fikk han gode gaarder naer Kongshelle,
Oslo, Bergen, Tunsberg and Nidaros, samt godset Rein in Fosen.

SOURCE NOTES:
Bu835 http://www.nermo.org/slekt/d0033/g0000013.html#I1895
http://home.sol.no/~nermo/slekt/d0010/g0000092.html#I1785 +
http://home.sol.no/~torsolhe/valjerd.htm

He was Commander of King Olav Haraldsson "Kyrre"'s private guard.

He was Commander of King Olav Haraldsson "Kyrre"'s private guard.

Name Suffix: Earl Of Caithness

Name Suffix: Earl Of Caithness

Født ca. 1052.
Skule var sønn til Toste Jarl som var bror til kong Harald Gudinesson i England. Skule var med den norske flåte som etter Harald Hardrådes fall i slaget ved Stanford Bro i 1066 vendte fra England tilbake til Norge. Han regnes somReinsættens stamfar.
Fra Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga:
?98. Olav, sønn til kong Harald, styrte bort fra England med hæren sin. De seilte ut fra Ravnsør (Ravenseer) og kom om høsten til Orknøyene. Der fikk de høre at Maria, datter til kong Harald Sigurdsson, hadde fått brådød samme dag og samme stund som hennes far kong Harald falt. Olav ble der om vinteren. Men sommeren etter fór kong Olav øst til Norge, der ble han så tatt til konge sammen med Magnus, sin bror. Dronning Ellisiv dro østover sammen med Olav, sin stesønn, og Ingegjerd hennes datter fulgte også med. Da kom også Skule sammen med Olav vestfra over havet, han som siden ble kalt Kongs-fostre, og Kjetil Krok, hans bror. De var begge gjeve og ættstore menn fra England, og begge var uvanlig kloke, og kjære venner til kongen. Kjetil Krok fór nord til Hålogaland; kong Olav fikk et godt giftermål i stand for ham, og fra ham er det kommet mye storfolk. Skule Kongs-fostre var en klok og kraftig mann og så vakker som noen. Han ble styresmann i hirden til kong Olav og talte på tingene; sammen med kongen greidde han med hele landsstyringen.
Kong Olav ville gi Skule et fylke i Norge, det som han syntes var best, med alle de inntekter og skylder som kongen hadde rett til. Skule takket ham for tilbudet, men sa at han heller ville be om noe annet, fordi - ?om det blirkongsskifte, da kan det være at gaven blir tatt tilbake. Jeg vil heller,? sa han, ?ta mot noen eiendommer, som ligger nær de kjøpsteder hvor De, herre, er vant til å sitte og ta juleveitsler.? Kongen sa ja til dette og skjøtet til ham jordeiendommer øst ved Konghelle og ved Oslo, ved Tønsberg, ved Borg, ved Bergen og nord ved Nidaros. De var nesten de beste eiendommene på hvert sted, og de eiendommene har siden ligget under ættmenn som er kommet av Skules ætt.
Kong Olav giftet ham med sin frenke, Gudrun Nevsteinsdatter; hennes mor var Ingerid, datter til kong Sigurd Syr og Åsta; hun var søster til kong Olav den hellige og kong Harald. Sønn til Skule og Gudrun var Åsolv på Rein (i Rissa, Sør-Trøndelag). Han var gift med Tora, datter til Skofte Ogmundsson. Hennes og Åsolvs sønn var Gutttorm på Rein, far til Bård, som var far til kong Inge (Bårdsson) og hertug Skule.?
Han fikk også godset Rein (nå Reinskloster) på Fosen i Sør-Trøndelag.

Skule var med den norske flåte som etter Harald Hardrådes fall i slaget ved Stamford Bro i
1066 vendte fra England tilbake til Norge. Han regnes som Reinsættens stamfar.
I ?Norsk Biografisk Leksikon? (bind I utgitt i 1924) hevdes at Skule var sønn til Toste (Tostig)
Jarl, bror til kong Harald Gudinesson i England. Dette gjentas av C. M. Munthe i ?Norske
slegtsmerker? (NST i 1928), Mogens Bugge i ?Våre forfedre? og av Bent og Vidar Billing
Hansen i ?Rosensverdslektens forfedre?.
Dette tilbakevises av engelske forskere som mener å ha full oversikt over Tostes barn, og det
er ingen plass for Skule der. Lars Løberg gjør oppmerksom på at den siste omtalen han har
sett, refererer til de norrøne påstandene om dette slektskapet som helt utenkelige. Det hevdes
også at Toste møtte Skule første gang i 1066.
Professor Ludvig Daae hadde samme oppfatning. Hans avhandling ?Om Reins-ættens sidste,
fyrstelige medlemmer? fra 1896 inneholder en kort diskusjon av det som da var kjent, dvs. at
et flertall av ættesagaene førte Skule som sønn av Toste jarl. Han peker imidlertid på at
nettopp Snorre - som kjente hertug Skule og derved skulle ha gode kilder - ikke oppgir noe
slikt slektskap. Snorre sier kun at han var av god engelsk ætt.
Fra Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga:
?98. Olav, sønn til kong Harald, styrte bort fra England med hæren sin. De seilte ut fra
Ravnsør (Ravenseer) og kom om høsten til Orknøyene. Der fikk de høre at Maria, datter til
kong Harald Sigurdsson, hadde fått brådød samme dag og samme stund som hennes far kong
Harald falt. Olav ble der om vinteren. Men sommeren etter fór kong Olav øst til Norge, der ble
han så tatt til konge sammen med Magnus, sin bror. Dronning Ellisiv dro østover sammen med
Olav, sin stesønn, og Ingegjerd hennes datter fulgte også med. Da kom også Skule sammen
med Olav vestfra over havet, han som siden ble kalt Kongs-fostre, og Kjetil Krok, hans bror.
De var begge gjeve og ættstore menn fra England, og begge var uvanlig kloke, og kjære
venner til kongen. Kjetil Krok fór nord til Hålogaland; kong Olav fikk et godt giftermål i stand
for ham, og fra ham er det kommet mye storfolk. Skule Kongs-fostre var en klok og kraftig
mann og så vakker som noen. Han ble styresmann i hirden til kong Olav og talte på tingene;
sammen medkongen greidde han med hele landsstyringen.
Kong Olav ville gi Skule et fylke i Norge, det som han syntes var best, med alle de
inntekter og skylder som kongen hadde rett til. Skule takket ham for tilbudet, men sa at han
heller ville be om noe annet, fordi - ?om det blir kongsskifte, da kan det være at gaven blir tatt
tilbake. Jeg vil heller,? sa han, ?ta mot noen eiendommer, som ligger nær de kjøpsteder hvor
De, herre, er vant til å sitte og ta juleveitsler.? Kongen sa ja til dette og skjøtet til ham
jordeiendommer øst ved Konghelle og ved Oslo, ved Tønsberg, ved Borg, ved Bergen og
nord ved Nidaros. De var nesten de beste eiendommene på hvert sted, og de eiendommene
har siden ligget under ættmenn som er kommet av Skules ætt.
Kong Olav giftet ham med sin frenke, Gudrun Nevsteinsdatter; hennes mor var Ingerid,
datter til kong Sigurd Syr og Åsta; hun var søster til kong Olav den hellige og kong Harald.
Sønn til Skule og Gudrun var Åsolv på Rein (i Rissa, Sør-Trøndelag). Han var gift med Tora,
datter til Skofte Ogmundsson. Hennes og Åsolvs sønn var Gutttorm på Rein, far til Bård, som
var far til kong Inge (Bårdsson) og hertug Skule.?
Han fikk også godset Rein (nå Reinskloster) på Fosen i Sør-Trøndelag.

[Londal.FTW]

Skule Tostensson Kongsfostre. Født 1052 i England. Han ble sjef for
hirden hos kong Olav Kyrre Haraldsson. Skule Tostensson Kongsfostre fikk
eiendommer av kong Olav Kyrre Haraldsson ved Konghelle, Oslo, Tunsberg,
Bergen og Nidaros, samt godset Rein i Fosen, hvor det senere ble bygd et kloster.
Av kong Olav Kyrre Haraldsson fikk han også Gudrun Nevsteinsdatter til hustru.
Gudrun Nevsteinsdatters mor var Ingrid Sigurdsdatter, datter av Sigurd Syr
Halvdansson, som var den siste småkongen i Norge. Skule Tostensson Kongsfostre
er stamfar til ætten Rein i Trøndelag.
[H%C3%A5rfagre og 25 generasjoner frem.FTW]

Skule Tostensson Kongsfostre. Født 1052 i England. Han ble sjef for
hirden hos kong Olav Kyrre Haraldsson. Skule Tostensson Kongsfostre fikk
eiendommer av kong Olav Kyrre Haraldsson ved Konghelle, Oslo, Tunsberg,
Bergen og Nidaros, samt godset Rein i Fosen, hvor det senere ble bygd et kloster.
Av kong Olav Kyrre Haraldsson fikk han også Gudrun Nevsteinsdatter til hustru.
Gudrun Nevsteinsdatters mor var Ingrid Sigurdsdatter, datter av Sigurd Syr
Halvdansson, som var den siste småkongen i Norge. Skule Tostensson Kongsfostre
er stamfar til ætten Rein i Trøndelag.
NAME: _MAR Tostigsønn

Skule Kongsfostre.

Skule Kongsfostre ble leder for hirden hos kong Olav Kyrre Haraldsson, og ble kongens nære venn og rådgiver.

Skule Kongsfostre (født 1052 i Wessex, England, død 1090 i Norge) hevdes å være sønn av Toste Godwinsson, jarl av Northumbria, som var bror av kong Harald II Godwinsson. Dette tilbakevises av flere engelske forskere, Professor Ludvig Daae hadde samme oppfatning. Hans avhandling «Om Reins-ættens sidste, fyrstelige medlemmer» fra 1896 inneholder en kort diskusjon av det som da var kjent, det vil si at et flertall av ættesagaene førte Skule som sønn av Toste Godwinsson. Han peker imidlertid på at nettopp Snorre Sturlason - som kjente Hertug Skule og derved skulle ha gode kilder - ikke oppgir noe slikt slektskap. Snorre sier kun at han var av god engelsk ætt. Skules bror, Ketil Krok, kom ifølge Snorre også til Norge, se slekten Krog.

Snorre Sturlason skriver i Harald Hardrådes saga: Kong Olav ville gi Skule et fylke i Norge, det som han syntes var best, med alle de inntekter og skylder som kongen hadde rett til. Skule takket ham for tilbudet, men sa at han heller ville be om noe annet, fordi - «om det blir kongsskifte, da kan det være at gaven blir tatt tilbake. Jeg vil heller,» sa han, «ta mot noen eiendommer, som ligger nær de kjøpsteder hvor De, herre, er vant til å sitte og ta juleveitsler.» Kongen sa ja til dette og skjøtet til ham jordeiendommer øst ved Konghelle og ved Oslo, ved Tønsberg, ved Borg, ved Bergen og nord ved Nidaros. De var nesten de beste eiendommene på hvert sted, og de eiendommene har siden ligget under ættmenn som er kommet av Skules ætt. Han fikk også godset Rein i Fosen i Sør-Trøndelag, som senere ble bygd om til Rein kloster.

Av kong Olav Kyrre fikk han også Gudrun Nevsteinsdatter til hustru. Hennes mor var Ingrid Sigurdsdatter, som var datter av Sigurd Syr Halvdansson; den siste småkongen i Norge. Skule og hans hustru Gudrun fikk to barn:

http://fmg.ac/Projects/MedLands/ENGLAND,%20AngloSaxon%20nobility.htm

http://fmg.ac/Projects/MedLands/NORWEGIAN%20NOBILITY.htm#SkuliToste...

https://no.wikipedia.org/wiki/Skule_Kongsfostre

http://heimskringla.no/wiki/Harald_Haardraades_saga