På originalmanuskriptets bakside om faren er skrevet: bl.a;
Petter Jacobsøn K. M. Fouget offuer Heljeland met sin kiære Hustru Anna Jonsdotter.
Adrian Jacobson met sin kiære Hustru Milde Hansdotter.

Peter, død ca 1645 - sønn av Margrethe f. 1556 gift med dansken Jacob Pedersen, lagmann i Trondheim,
ble fogd på Helgeland og tok i bruk Falch-navnet.
Peters sønn Jacob bodde på Tjøtta.

Kåre Hasselberg: Nye opplysninger om Falch-slekta http://www.pergjendem.com/?p=290

---

Stene skriver om Peder Jacobsøn Falch:
"Han var foged på Helgeland og bodde på Nord-Herøy gård fra 1618 til 1629, hvoretter han flyttet til Tjøtta gård.
8/11 1629 fikk han bevilling for sin, sin hustrus og sine barns levetid på Kronens gård Tjøtta, den gang i Alstahaug. Han samlet en stor mengde gods rundt omkring på Helgeland, deriblandt Benkestok-gods.
Han ble stamfar til en stor og formående slekt av navnet Falch på Helgeland og i Lofoten og Vesterålen, samt Troms. Han har til og med vært betraktet som opphavsmannen til en kulturtradisjon i Nordland, for Falch'ene var uten tvil den førende slekt på Helgeland i 1600-årene.
Han var morfar til dikterpresten Petter Dass (Maren Falch gift med Peter Peterson don Dass).
Peder Falch var tremenning til den kjente sorenskriveren på Helgeland Jesper Hanssøn (Rickert)."

Stene wrote about Peter Jacobson Falch: "He was Bailiff at Helgeland and lived in North Herøy farm from 1618 to 1629, after which he moved to Tjøtta farm. 8 / November 1629 he received a license for his, his wife and their children's life on the crown farm Tjøtta, at the time of Alstahaug. He collected a huge amount of goods around the Helgeland, among Benkestok-goods. He was the father of a large and formående family name Falch at Helgeland and Lofoten and Vesterålen, and Troms. He has to even been regarded as the father of a cultural tradition in Nordland, for Falch'ene was without doubt the leading genealogy at Helgeland in 1600's. He was the grandfather of the poet priest Petter Dass (Maren Falch married to Peter Peterson, Don Dass). Peder Falch was second cousin of the famous magistrate at Helgeland Jesper Hansson (Rickert). "

---

http://www.nermo.org/slekt/d0035/g0000031.html#I6235

BIRTH: 1591, (Peder/Petter) Vestnes, Romsdal
Father: Jacob PEDERSEN
Mother: Margrete Petersdatter FALKENER
RESIDENCE: 9b (Eide Stor-Altern, Mo i Rana, og Nedre Strand,Nesna)
OCCUPATION: Fogd i Helgeland
MARRIAGE: 1624, Nord Herøy, Helgeland
Family 1 : Anna JOENSDATTER
1. +Anna Pedersdatter FALCH
2. +Margrete Pedersdatter FALCH
3. +Maren Pedersdatter FALCH
4. +Jacob Pedersen FALCH
5. +Peder Pedersen FALCH
6. Jonas Pedersen FALCH
7. +Lauritz Pedersen FALCH
8. +Melchior Pedersen FALCH
9. +Kirsten Pedersdatter FALCH
DEATH: 1643, Tjøtta, Alstahaug, NO
BURIAL: (Bosatt i Nord Herøy, NO, 1618-1629)

---

Kilde: Smølaminne 1971 s 18 Falch-slekta og Einar Thurn-Christensens etterlatte papirer benyttet i "Smølaminne"

"Den første Falk'en kom til Hallarøya i ca. 1782, og med di sonen hans fekk 12 born, har Falk-slekta vorte nokså forgreina på Smøla, særleg på Sør- og Vestsmøla.

I Einar Thurn-Christensens etterlatne papir er det eit oversyn over Falk-slekta i Kristiansund - han har ingen med frå Smøla anna enn den første Smøla-Falk'en, som var fødd i Kr.sund og ei tid budde der. Frå Thurn-Cristensens innleiing kjem her noko, delvis omskrive og forkorta:

"Det er to forskjellige slekter, en nordenfjelsk og en sødenfjelsk. Den siste skriver Falck. De fleste av navnet Falch i Kr.sund har tilhørt den nordenfjelske slekt. Denne nedstammer fra hollenderen Adrian Rockertsen Falkener, som i første halvdel av 1500-tallet kom til Norge som falkefanger, derav navnet. Senest i 1547 var han blitt borgermester i Trondheim. Han var gift to ganger.

Sønnen Peter, død 1569 i Bergen, var kjøpmann i Tronheim. Dennes datter Margrethe f. 1556 ble gift med dansken Jacob Pedersen, lagmann i Trondheim. Deres sønn Peter, død ca 1645, ble fogd på Helgeland og tok i bruk Falch-navnet. Peters sønn Jacob bodde på Tjøtta, han hadde en sønn Andreas (ukjent mer om disse to), og Andreas' sønn Rasmus Andreassen Falch ble repslager i Kr.sund. Rasmus Falch ble gift i 1747 med Bolette Boysdatter Rivertzen, og deres sønn Christian Rogarth Falch f. 1752 flyttet til Hallarøya.""

---

◦Stene skriver om Peder Jacobsøn Falch:

"Han var foged på Helgeland og bodde på Nord-Herøy gård fra 1618 til 1629, hvoretter han flyttet til Tjøtta gård. 8/11 1629 fikk han bevilling for sin, sin hustrus og sine barns levetid på Kronens gård Tjøtta, den gang i Alstahaug. Han samlet en stor mengde gods rundt omkring på Helgeland, deriblandt Benkestok-gods. Han ble stamfar til en stor og formående slekt av navnet Falch på Helgeland og i Lofoten og Vesterålen, samt Troms. Han har til og med vært betraktet som opphavsmannen til en kulturtradisjon i Nordland, for Falch'ene var uten tvil den førende slekt på Helgeland i 1600-årene. Han var morfar til dikterpresten Petter Dass (Maren Falch gift med Peter Peterson don Dass). Peder Falch var tremenning til den kjente sorenskriveren på Helgeland Jesper Hanssøn (Rickert)."

---

Peter J Falch kom til Helgeland som foged ,først bosatt på Herøy, siden til Tjøtta. Han var gift med Anna Jonsdatter datter til Jon Benkestokk i Meløy. De hadde 9 barn - 4 jenter og 5 gutter deriblant Maren Petersdatter Falch, som var moren til Petter Dass.

---

http://nn.wikipedia.org/wiki/Petter_Jakobson_Falk

Petter Jakobson Falk var fut på Helgeland fra ca. 1619 til ca. 1640. Han kan regnes som stamfar til Falk- eller Falchslekta på Helgeland, ei slekt som hadde stor makt i regionen de neste genarasjonene. Sammen med kona si samlet han seg et stort gods med landeiendommer.

Petter Falk var født i Romsdalen rundt 1591. Faren Jakob Pederson var dansk, fut i Romsdalen og senere lagmann i Trondheim og Jemtland. Mora var Margrete Petersdotter Falkener, født i Trondheim.

I 1624 ble han gift med Anne Jonsdotter. Han ble utnevnt til fut for Helgeland i 1618, og bosatte seg på kronens tjenestemannsgård på Nord-Herøy. I løpet av sin tid som fut ble han eier av mange gårder, i 1642 eide han et gods med en samlet landskyld på 47 våg, det var 33 matrikkelgårder og rundt 60 bruk. Etter at han døde, fortsatte kona godssamlinga.

Petter og Anne har 9 kjente barn, blant de Maren Falk, mor til dikterpresten Petter Dass.

---

Slekten Falch kom til å prege Nord-Herøy i flere generasjoner. Peter Jacobsen Falch (død 1643) var fogd på Helgeland, og antagelig bosatt på Nord-Herøy fra tiltredelsen av embetet i 1618 til 1629. Han var gift med Anna Jonsdotter (d. 1673), hvis opphav er usikkert[3]. Falch underla seg mange eiendommer på Helgeland. Han prøvde også å få hand om embetsgården Nord-Herøy, som da var krongods. Det fikk han ikke, og han flyttet til sist over til Tjøtta. Enken styrte godset etter mannens død, og overtok også hans ansvar som verge for kirkene i Vefsn, Tjøtta og Herøy. Anna Jonsdotter og Peter Falch fikk ni barn. To av sønnene ble prester, og én sorenskriver, mens «døtrene rodde seg godt fram med dei giftemål dei gjorde», som Paul Solheim skriver.[4]

Datteren Margrethe ble gift med Jesper Hanssøn Richard, som var fogd fra 1647. De bodde på Nord-Herøy en tid, etter først å ha holdt til på Torget, som også var krongods.[5] Baron Peder Jespersen ble født på Nord-Herøy, i følge Albert Chr. Dass[6].

En annen datter av fogd Falch, Maren, ble gift med Peiter Don Dass i 1646, en skotte med utliggerborgerskap i Bergen. Dass hadde bosatt seg på Nord-Herøy som handelsmann etter at hans (fremtidige) svigerfar Falch var flyttet til Tjøtta. Dass senior døde noen år senere, og Maren ble sittende igjen med fem barn, deriblant den senere dikterpresten Petter. Maren ble to ganger gift igjen, først med en prest nordpå (Telleman, i Hadsel) og siden med Peder Christophersen Broch fra Senja. Broch ble i 1668 fogd på Helgeland, og overtok både embete og embetsgård etter svogeren Richard. Maren kom dermed tilbake til Nord-Herøy. Hun overlevde både sin tredje mann og sønnen Petter, og ble gravlagt under sørveggen i Herøy kirke i 1709.[7]

I og med foreldrenes tilknytning til gården regnes vanligvis Nord-Herøy som fødestedet for dikterpresten Petter Dass, skjønt Åkvik på Dønna og Tjøtta i Alstahaug også har vært nevnt i denne sammenheng

---

Petter Jacobsen Falch, født ca. 1591 i Romsdal i Møre og Romsdal, død 1643 i Tjøtta på Helgeland. Petter Jacobsen Falch bodde på Nord-Herøy, antakelig fra 1618 til 1629 og ble stamfar for en stor og formående slekt, på et vis opphavsmann til en kulturtradisjon. Falch'ene var uten tvil den førende slekt på Helgeland i 1600-årene. Falch flyttet siden til Tjøtta som også var kronens gård, og bodde der til sin død i 1643. Han selv, hans hustru og barn skulle "nyte og bruke Tjøtta gård etter landets gamle lov mot å holde den i hevd og holde herberge for reisende". Fogden nedstammet på sin mors side fra en hollandsk slekt, mens fogdens far var dansk. Om foged Falch har vært bondeflåer slik som hans kolleger alminnelig fikk ord for, er ikke direkte opplyst. I alle fall var han en bra forretningsmann og samlet atskillig jordegods. Da han døde eide han vel 34 våg i Nesna, Alstadhaug og Vefsn. Han giftet seg med Anna Jonsdatter, gift ca. 1624 i Nord-Herøy på Helgeland

http://home.online.no/~a-tilset/Anetavle%20Kari/Rachel%20Kinberg.htm

---

Han kom til Helgeland som fogd, først bosatt i Herøy, senere på Tjøtta. Giftet seg med Anna Jonsdatter. Det sies at hun var datter til Jon Benkestokk i Meløy (eldgammel vikingeslekt), men det er ikke bevis for dette.

---

Fogd på Helgeland. Bosatt på det eldgamle sysselmannsresidens Nord-Herø, bodde senere på Tjøtta. Samlet sammen en mengde jordgods.

---

Foged på Helgeland.

Axel Coldevin: Jordegods og storgårder i Nord-Norge. (ISBN 82-7404-027-9).

---

http://www.blix-dahle.no/tng/getperson.php?personID=I8022&tree=Tree1

---

Peder Jacobsen

    Peder Jacobsen nevnes [samme Peder Jacobsen, der senere er fogd på Tøndel gods?] i lensregnskapet som fogd i Bjugn i årene 1642/43, 1643/44, 1644/45 og i 1645/46. Nevnes også som fogd her i tingsvitner den 2. mai 1644, den 18. mars 1645 og den 13. juli 1646.1

    Peder Jacobsen er nevnt som Bjelkes [Jens Bjelke] fogd her [p%C3%A5 Tøndel gods] i påsken 1653 (lensr. 111.1).2

    I 1658 er svigersønnen Iver Baltzersen nevnt som fogd på/over Tøndel gods.

    Forvalter over Tyndels Gaard og Gods. Tøndel godset i Hemne. PHT 5 bind (1884).

    I Peder Jenssøn Randulfs selvbiografi opplyses det at hans mor, Kirsten Pedersdatter, var datter av Peder Jacobssøn som var Jens Bjelkes fogd over Tøden (i Fosen) gods i 1653. Dennes identitet er ikke nærmere fastslått, men Peder er ikke identisk med lagmannens [lagmann i Trondheim Jacob Pederssøn (død 1633)] sønn av samme navn, da denne døde i 1623.3

Børn af Peder Jacobsen og _____:

2.1. Giertrud Pedersdatter, d. omkr. 1685 3.1. Vibeke Pedersdatter, d. 1691 4.1. Kirsten Pedersdatter, d. 1691 5.1. Else Pedersdatter

http://nose.dk/Norge/peder_jacobsen.html