Odin

Mythological version - Odin as a god

by Micha F. Lindemans

The chief divinity of the Norse pantheon, the foremost of the Aesir. Odin is a son of Bor and Bestla. He is called Alfadir, Allfather, for he is indeed father of the gods. With Frigg he is the father of Balder, Hod, and Hermod. He fathered Thor on the goddess Jord; and the giantess Grid became the mother of Vidar.

Odin is a god of war and death, but also the god of poetry and wisdom. He hung for nine days, pierced by his own spear, on the world tree. Here he learned nine powerful songs, and eighteen runes. Odin can make the dead speak to question the wisest amongst them. His hall in Asgard is Valaskjalf ("shelf of the slain") where his throne Hlidskjalf is located. From this throne he observes all that happens in the nine worlds. The tidings are brought to him by his two raven Huginn and Muninn. He also resides in Valhalla, where the slain warriors are taken.

Odin's attributes are the spear Gungnir, which never misses its target, the ring Draupnir, from which every ninth night eight new rings appear, and his eight-footed steed Sleipnir. He is accompanied by the wolves Freki and Geri, to whom he gives his food for he himself consumes nothing but wine. Odin has only one eye, which blazes like the sun. His other eye he traded for a drink from the Well of Wisdom, and gained immense knowledge. On the day of the final battle, Odin will be killed by the wolf Fenrir.

He is also called Othinn, Wodan and Wotan. Some of the aliases he uses to travel icognito among mortals are Vak and Valtam. Wednesday is named after him (Wodan).

Historical sources - Odin as a man

The oldest preserved coherent account of Odin as a quasi-historical figure is preserved in Snorre's "Ynglingatal" (part of Snorre's "Heimskringla"). It presents him as a chieftain and magician from out of the East who came to be worshipped as a god.

The scholar Paul Henri Mallet built upon this story in his book Northern antiquities (1756), where he even attributes a name to the chieftain: "Sigge son of Fridulph". The name may have come from the tradition that Odin founded Old Sigtuna, and a thought that he would have named it after himself.

This story has been interpreted by current historians as a process of euhemerization; in this case trying to tell the stories of a deity unacceptable in the newly imposed Christian religion by claiming it to be the story of a man.

In later legend, Odin has two different legendary genealogies. One from Scēafa, a son of Noah supposedly born in the Ark but not mentioned in the Bible, and one from the kings of Troy. See the Odin's Kin project for more detail.

From Wikipedia

Historical kings

After Woden/Oden, who was worshipped as a god, we are on firmer historical ground. His various sons became the ancestors of the different Anglo-Saxon kingly lines of the Heptarchy, of which the senior line was that of Mercia, descendants of Weothulgeot. The latter's son (or grandson) Whitlæg defeated and killed Amlethus, King of the Jutes to the north of the Angles in Jutland; Amlethus much later became the inspiration for Shakespeare's Hamlet. Under Wermund the Angles' fortress at Schleswig (Hedeby) was captured by the Jutes, but was retaken by Offa who was long remembered as a great conqueror (and is often referred to as Offa of Angel to distinguish him from his descendent Offa of Mercia). Before coming to the throne Offa married the daughter of Freawine, King of the Saxons, and after becoming king secured the Angles' southern border with the Saxons along the River Eider. This Freawine, like Offa, was also descended from Woden, and through his son Wig (Offa's brother-in-law) became the ancestor of the kings of Wessex, and ultimately England.

From Wikipedia (Norwegian)

Odin (norr. Óðinn) er den mektigste og viseste guden i norrøn mytologi. Han ble både regnet som gudenes høvding og høvdingenes gud. Foreldrene hans er Bor og Bestla, og han er bror til Vilje og Ve. Hustruen hans er Frigg, den mektigste gudinnen i Åsgard, og med henne fikk han Balder, Hod og Hermod. Med Jord (Fjorgyn) fikk han Tor. Med Rind fikk han Våle, og med Grid fikk han Vidar.

En teori går ut på at Odin opprinnelig var en nattens gud, som senere ble forfremmet til hovedgud. En annen teori går ut på at han er en videreføring av en gammel indo-europeisk fars- eller dødsgud, men klare sjamanistiske trekk.[trenger referanse] Han er senere også sett som krigsgud, og guden for visdom, trolldom (seid), diktning, m.m.

Odins bolig heter Valaskjalv, der han sitter i sitt høysete Lidskjalv. Odin har spydet Gungne og gullringen Draupne.

Ynglingeætten, som de tidligste norske rikskongene (blant annet Harald Hårfagre) tilhørte, skal ha hatt Odin som stamfar. Snorre tar opp denne myten i sin Ynglingesaga, og skildrer Odin som en mektig høvding som innvandret til Skandinavia med stammen sin og bosatte seg i Gamle Sigtuna. Fornaldersagaen Sturlaug den arbeidssommes saga, som ble skrevet rundt 1300, innledes med disse ordene: «Alle menn som er kloke og har kjennskap til sannheten vet at Tyrkere og Asiamenn bosatte seg i Norderlandene. Språket deres spredte seg siden i alle land og lederen for disse folkene het Odin som menn regner sin ætt fra.

From Wikipedia (Icelandic)

Óðinn er æðstur guða í norrænni og germanskri goðafræði, þar sem hann er guð visku, herkænsku, stríðs, galdra, sigurs og skáldskapar. Óðinn er andinn og lífskrafturinn í öllu sem hann skapaði. Með Víli og Vé skapaði hann himin jörð og Ask og Emblu. Óðinn lærði rúnirnar þegar hann hékk og svelti sjálfan sig í níu nætur í Aski Yggdrasils, þá lærði hann líka Fimbulljóðin níu.

Á jörðinni birtist Óðinn mönnum sem gamall eineygður förumaður í skikkju og með barðabreiðan hatt eða hettu og gengur þá undir mörgum nöfnum. Hann getur haft hamskipti hvenær sem er og sent anda sinn í fugls- eða dýrslíki erinda sinna og hann getur ferðast til dauðraheims ef honum hentar.

Óðinn ríður hinum áttfætta Sleipni og tveir úlfar fylgja honum, sem bera nöfnin Geri og Freki, einnig á hann tvo hrafna, Hugin og Munin, sem flytja honum tíðindi. Í Valhöll koma til hans vopndauðir menn.

Óðinn var sífellt að sækjast eftir meiri visku. Hann gekk til Mímis við Mímisbrunn einn daginn. Hann vildi fá að drekka úr brunni hans og fékk hann að gera það, í skiptum fyrir annað augað hans.

Óðinn átti spjót sem gerði honum fært að ráða gangi bardaga og því var gott að heita á hann í stríði.

From History-World.org

Odin (Old Norse Odhinn, Anglo-Saxon Woden, Old High German Wodan, Woutan), in Norse mythology, king of the gods. His two black ravens, Huginn ("Thought") and Muninn ("Memory"), flew forth daily to gather tidings of events all over the world.

From Wikipedia (Danish)

Odin (oldnordisk Óðinn, af óðr "raseri") er en af de mest fremtrædende guder i den traditionelle nordiske religion; han forbindes i særlig grad med

• krigslykke (og de i krigen faldne),
• kongemagt,
• runemagi,
• visdom og

skjaldekunst; dertil havde han store kundskaber om sejd. I lighed med de andre nordiske guder er hans funktionsområde meget komplekst, og det er svært at beskrive, hvad han er gud for. Han omtales i kilderne gerne med andre navne, hyppigt bruges tilnavnet Alfader, andre gange kaldes han Ygg (den frygtelige), et andet navn var Jolner og under det, optrådte Odin som julens gud. De mange navne afspejler de mange funktioner og roller Odin havde. I myterne beskrives han ofte som en høj, enøjet og gråskægget mand, og på billeder ses han ride på den ottebenede hest Slejpner med spyddet Gungner i den ene hånd, fulgt af ravnene Hugin og Munin samt ulvene Gere og Freke. Men Odin var formskifter af natur; han havde utallige skikkelser og optrådte ofte i forklædning, som i kvadet om Gråskæg fra Ældre Edda. I myterne beskrives han som besat efter at skaffe sig mere viden og lærdom, og han rejste ofte vidt omkring; enten flyvende som en fugl eller ridende på hesten Sleipner

De islandske kilder fra middelalderen beskriver ham som asernes overhoved. De udgjorde den vigtigste gudeæt, og i det nordiske verdensbillede var Odin den mest magtfulde konge. Den begrænsede udbredelse af hans navn i stednavne i forhold til fx Thor og Frej tyder på at hans kult aldrig var særligt udbredt, på trods af at han var gudernes konge. Andre kilder viser, at det primært var eliten, der dyrkede ham: han var kongerne og stormændenes gud. Almindelige mennesker ville ikke vende sig til ham, og derfor var det kun få steder, han kom til at lægge navn til. I de tre tilfælde, hvor vi møder navnet Odinkar, blev det fx båret af personer af fornem æt.

I den nordiske mytologi var gudernes funktioner ikke nødvendigvis forbeholdt én guddom; fx var det ikke kun Odin, der blev dyrket som krigsgud. Den lidt blegere gudeskikkelse Tyr var det også. Han blev primært dyrket af de almindelige soldater, mens Odin var høvdingenes og kongernes gud, også i krigen. En anden krigsgud var Thor. Hans funktion var dog i høj grad knyttet til hans rolle som menneskehedens beskytter mod destruktive og fjendtlige kræfter. Som krigsgud var Odin ikke altid til at stole på, for selv om han havde lovet sejr, kunne han vælge at give den til modparten.

From Encyclopaedea Britannica

Oðinn (of Norse Myth), chief of the Æsir was an actual man, later divinized by the Norse [Encyclopaedea Britannica].

He was of Asaland, or Asaheim, the country east of the Tanaquisl in Asia, and the chief city in that land was called Asgaard, and it was a great place for sacrifice. He was near his death when he made himself be marked with the point of a spear, and said he was going to Godheim, and would give a welcome there to all his friends. Oðinn was buried in Swithiod (Mannheim), Sweden. Odin was burnt, and at his pile there was great splendour. It was their faith that the higher the smoke arose in the air, the higher he would be raised whose pile it was; and the richer he would be, the more property that was consumed with him [Circa 1225 A.D. Snorri Sturluson, Heimskringla, or The Chronicle of the Kings of Norway (London: Norroena Society, 1907), The Ynglinga Saga].

Also called Odin of Norse Myth. He was the son of Frithuwald (of Saxon Myth) [Translated and edited by Michael Swanton, editor, The Anglo-Saxon Chronicles (5 Upper Saint Martins Lane, London: Phoenix Press, 2000, New Edition), pg. 16].

He was born in Åsgard, Byzantium? [Roderick W. Stuart, Royalty for Commoners: The Complete Lineage of John of Gaunt, Son of Edward III, Kings of England, and Queen Philippa (.: ., 3rd Ed., 1998), 324-62].

He was a great and very far-travelled warrior, who conquered many kingdoms, and so successful was he that in every battle the victory was on his side [Circa 1225 A.D. Snorri Sturluson, Heimskringla, or The Chronicle of the Kings of Norway (London: Norroena Society, 1907), The Ynglinga Saga].

He journeyed northward to Scandanavia, and on his journey he claimed to be a god, this was to win over the Scandanavians he conquered. He is said to have journeyed through many realms - Russia, Saxony, Denmark - passing himself off as Odin and making sons kings of all the lands where he traveled. Leaving his son Skjold to be king in Denmark, Sigge travelled on to Lake Malaren in Sweden, where he built a palace and temple, reigning over all the land [Gene Gurney, Kingdoms of Europe: An Illustrated Encyclopedia of Ruling Monarchs from Ancient Times to the Present (One Park Ave, New York, New York 10016: Crown Publishers Inc., 1982), Sweden, pg. 480].

He married Frejya, the Goddess of Love, Fertility, Battle, and Death , daughter of Njörð, the Sea God and N. N. of Vanaland; His 4th [Der Brockhaus multimedial 2002 Premium DVD-ROM Software (Dudenstr. 6, 68167 Mannheim: Bibliographisches Institut & F. A. Brockhaus AG, © 2001), "Freyja"].

He married Frejya, the Goddess of Love, Fertility, Battle, and Death, daughter of Njörð, the Sea God and N. N. of Vanaland [Circa 1225 A.D. Snorri Sturluson, Chronicle of the Kings of Norway, The Ynglinga Saga, Chapter 13].
From FredrikaHLander.com Född i Asgård som ska ha legat vid mynningen till floden Don. Oden utvandrade till Sverige och tog konsten att rista runor med sig. Han slog sig ner i nuvarande Uppland, enligt Alf Henriksson av två skäl: 1) Det var ovanligt vackert här vid den tiden 2) Upplänningarna var tillräckligt dumma för att tro att han var en gud redan under hans livstid. Här grundade han det andra Asgård - Fornsigtuna. Han gjorde sig till kung och grundade på så sätt vår äldsta konungaätt - Ynglingaätten. Namnet Ynglingar uppkom emellertid först med Yngve-Frej. Gift med Frigga och även med Skade.

Family Trees of Odin

1. Vulkaner.no
2. FabPedigree.com
3. The MorrisClan.com

Suggested Reading

The Children of Odin

Historia Britonum

In the 9th century Historia Brittonum Godwulf is mentioned as an ancestor of Horsa and Hengest:

In the meantime, three vessels, exiled from Germany, arrived in Britain. They were commanded by Horsa and Hengist, brothers, and sons of Wihtgils. Wihtgils was the son of Witta; Witta of Wecta; Wecta of Woden; Woden of Frithowald; Frithowald of Frithuwulf; Frithuwulf of Finn; Finn of Godwulf; Godwulf of Geat, who, as they say, was the son of a god, There is some question regarding the ancestor of Godwulf, listed as "Geat" in Historia Brittonum. Regarding these questions, English scholar Hector Munro Chadwick comments:

"The genealogies do not end with Woden but go back to a point five generations earlier, the full list of names in the earlier genealogies being Frealaf—Frithuwulf—Finn—Godwulf—Geat. Of the first four of these persons nothing is known. Asser says that Geat was worshipped as a god by the heathen, but this statement is possibly due to a passage in Sedulius' Carmen Paschale which he has misunderstood and incorporated in his text. It has been thought by many modern writers that the name is identical with Gapt which stands at the head of the Gothic genealogy in Jordanes, cap. 14; but the identification is attended with a good deal of difficulty."

Prose Edda

In the Icelandic Prose Edda, a 13th century work by Snorri Sturluson, chapter 3 of the Prologue contains his Euhmerized account of Norse mythology. In this section, Snorri gives a genealogy stating that Guðúlfr is one of the descendants of Thor and Sif. The genealogy also states that Guðúlfr is an ancestor of Odin.

Anglo Saxon Chronicle

547. This year Ida began to reign, from whom arose the royal race of North-humbria ; and he reigned twelve
years, and built Bambrough, which was at first enclosed by a hedge, and afterwards by a wall. Ida was the son of Eoppa, Eoppa of Esa, Esa of Ingwi, Ingwi of Angenwit, Angenwit of Aloe, Aloe ot Benoc, Benoc of Brond, Brond of Beldeg, Beldeg of Woden, Woden of Frithowald, Frithowald of Frithuwulf, Frithuwulf of Finn, Finn of Godwulf, Godwulf of Geat.

The Anglo-Saxon royal genealogies are a collection of the genealogies of five pre-Viking kingdoms: Bernicia, Deira, Kent, East Anglia, and Mercia. Based on genealogical traditions of the 8th century, these documents are a product of the 9th century.

They are based on the report by Bede, according to whose Ecclesiastical History of the English People (completed in or before 731)

The two first commanders are said to have been Hengest and Horsa ... They were the sons of Victgilsus, whose father was Vecta, son of Woden; from whose stock the royal race of many provinces deduce their original.

By the time of the compilation of the Historia Brittonum (ca. 830), Godwulf is introduced as an ancestor of Woden's.

The full genealogy is presented in the Anglo-Saxon Chronicle, composed during the reign of Alfred the Great,

The genealogy of the kings of Wessex was added to this tradition at a later date, in the 10th century.

The 9th-century Anglo-Saxon genealogical tradition was perused by Snorri Sturluson, who in the 13th century wrote his Prologue to the Prose Edda.

http://en.wikipedia.org/wiki/Anglo-Saxon_royal_genealogies

http://www.geocitiessites.com/godwulf/gdwx.htm

From Heimskringla. Snorre Sturlason

hans sønn Heremoth, som vi kaller Hermod, hans sønn Skjaldin, som vi kaller Skjøld,

hans sønn Beaf, som vi kaller Bjar,

hans sønn Godolf,

hans sønn Burri, som vi kaller Finn,

hans sønn Frjalaf, som vi kaller Bors,

hans sønn Voden, som vi kaller Odin. Han var Tyrkerkonge. Hans sønn Skjøld,== hans sønn Fridleif, hans sønn Fred-Frodi, hans sønn Herleif, hans sønn Håvar den håndsterke, hans sønn Frodi,

Odin. Æsenes hersker Gud

Odins hustruer er Jord og Frigg. Hans medhustruer er jotunkvinnene Grid og Rind. Hans sønner er Tor (med Jord), Balder (med Frigg), Ty, Vidar (med Grid), Våle (med Rind), og videre Heimdall, Hòd, Brage, Meile og Hermod.

Oldtidens konger og fyrster regnet gjerne ætten fra Odin, og derfor fikk han senere tillagt flere sønner som Skjold, stamfar for skjoldungene (de danske kongene), Sæming, stamfar for Håløyg-ætten (Ladejarlene), Sige, Volsungenes stamfar og flere andre.

Odin (norrønt: Óðinn) er ifølge norrøn mytologi den mektigste og klokeste av gudene. Han ble både regnet som gudenes høvding og høvdingenes gud. Foreldrene hans er Bor og Bestla, og han er bror til Vilje og Ve. Hustruen hans er Frigg, den mektigste gudinnen i Åsgard, og med henne fikk han Balder, Hod og Hermod. Med Jord (Fjorgyn) fikk han Tor. Med Rind fikk han Våle, og med Grid fikk han Vidar.

En teori går ut på at Odin opprinnelig var en nattens gud, som senere ble forfremmet til hovedgud. En annen teori går ut på at han er en videreføring av en gammel indoeuropeisk fars- eller dødsgud, men klare sjamanistiske trekk. Han er senere også sett som krigsgud, og guden for visdom, trolldom (seid), diktning, og mere.

Odins bolig heter Valaskjalv, der han sitter i sitt høysete Lidskjalv. Odin har spydet Gungne og gullringen Draupne.

Snorre forteller om Odin i sin Ynglingesaga, og skildrer Odin som en mektig høvding som innvandret til Skandinavia med stammen sin og bosatte seg i Gamle Sigtuna. Skalden Øyvind Finnsson diktet kvadet Håløygjatal til Håkon Jarl. Her fremstilte Øyvind Håkon som etterkommer av Odin og Skade. Fornaldersagaen Sturlaug den arbeidssommes saga, som ble skrevet rundt 1300, innledes med disse ordene: «Alle menn som er kloke og har kjennskap til sannheten vet at Tyrkere og Asiamenn bosatte seg i Norderlandene. Språket deres spredte seg siden i alle land og lederen for disse folkene het Odin som menn regner sin ætt fra

Valhall

Odin styrer i Valhall. Veggene er lagd av spyd, og taket av skjold. Valhall har 540 porter, som alle er så brede at 800 einherjere kan gå gjennom dem.[5] Her samles alle som har falt i kamp, og fortsetter striden her. Imidlertid er det slik at alle som dør når de slåss her, kommer til live igjen, og kan spise og drikke videre. Maten får de fra galten Særimne. Den blir spist hver dag, men om kvelden er den like hel igjen. Kokken her heter Andrimne, og kjelen Eldrimne. Geita Heidrun fyller et kar med mjød hver dag, det er rikelig til alle. Odin selv drikker bare vin, det er både mat og drikke for ham. Det er valkyriene Hrist og Mist som bringer Odin hans drikkehorn. Geiten Heidrun og hjorten Eiktyrne står på Valhalls tak og eter bladene fra verdenstreet Yggdrasil.

Odins kunnskap

Odin er blant annet kunnskapens og visdommens gud. Sin kunnskap fikk han da han ofret det ene øyet sitt for å drikke av kunnskapens brønn (Mimes brønn). [8] Odin er derfor enøyd. Dette gjorde han for å forstå den verden han hadde skapt. Mime ble senere halshugd, og Odin har siden brukt hodet hans til å rådføre seg med. Men en dag var han fortvilet over alt han ikke visste og forstod. Han måtte ut i verden og øke sin kunnskap. Han stakk spydet sitt i siden på seg for å lære om smerte. Han klatret opp i Yggdrasil og hang der i ni døgn, halvt død, halvt levende. Da viste verdens hemmeligheter seg for ham, og Odin kunne reise tilbake klokere enn før.

Odins dyr

Han har en hest, Sleipner, som navigerte verden med sine åtte ben. Ingen hest i verden løper like fort som Sleipner, og den løper til lands, til vanns, gjennom fjell og i lufta. På hver skulder har han en svart ravn, henholdsvis Hugin og Munin («Tanken» og «Minnet»). De ser hver eneste bevegelse nede på jorden og hører hver eneste lille lyd. Ingenting kan holdes skjult for Hugin og Munin. Han har to ulver, Gere og Freke. Begge navnene betyr grisk/grådig. Han eier også grisen Særimne som gir mat til alle i Vallhal. Det er han som slaktes og spises hver dag, for å gjenoppstå til neste dags servering.

Odins tilnavn

Odin hadde mange navn. Mange av dem kommer av at folk har måttet oversette hans navn til sitt eget språk, mens andre gjenspeiler hans mange egenskaper og ferdigheter. Han kunne omskape seg til hva det skulle være. Allfader (han er far til alle guder), Arnhovde, Atrid, Audun, Bileyg (Biløyd), Bivlinde, Båleyg (Båløyd), Bolverk, Brun/Brune, Dresvarp, Farmatyr, Gaut, Herjan, Hrosshårsgråne (hross = hest), Hvatmod, Hvedrung, Hærglad, Hærblinde, Hå/Høy, Ialk, Jevnhå (Den Jevnhøye), Jolner, Kjalar, Langskjegg, Launding, Møttul, Njot, Olg, Ölur, Ome, Oske, Ovner, Rane, Ravnguden, Roptaty (Hroptatýr), Rosterus (hos Saxo, truleg = Hroptr), Sann/Sannetal, Seierfar, Sidhatt, Sidskjegg, Sige, Sigder, Siggaut, Sigmund, Sigtrygg, Skilfing, Skjoldvall, Svalner, Svavner, Svidrer, Svidur, Svipal, Tud, Tund/Tunn, Tekk, Tror, Trasar, Tveblinde, Tvegge, Ud, Vak/Vakr, Valfader (han er fosterfar til alle som faller i val), Valdr Galga, Vegtam, Vidrimmer, Vidur, Vodin, Våvud, Ygg/Yggr (= den skrekkelige), Yggjung, Yjung,

https://no.wikipedia.org/wiki/Odin

http://www.norron-mytologi.info/gudene/odin.htm