Nils Jensen Ærboe

• Niels Jensen (Erboe) Født omkring 1660 (41 år gl. ved manntallet år 1701)
• Død 1728, Ibestad, Troms.

Hvor Niels Jensen Erboe var fra har ikke vært mulig å finne ut og heller ikke hva tid han kom til Astafjord. I 1692 kjøper han jord på Breivoll. Og dette viser at han ikke var noen vanlig almuemann. Han var utvilsomt handelsborger. I prestens manntall av 1701 står det: "Niels Jensen, bondelensmann og odelsbonde. Hjelper seg temmelig vell". Han var altså meget velstående.

I 1716? betalte han sammen med Edies Michelsen, øvre Ibestad, høyeste krigstyr i Astafjord, 1 skilling om dagen hver. Sommerting på Selseth 1726. Nils Jensen, Brevold har latt stevne Hans Johansen, Storskog for en lånt (brennevins-)kjel som han ikke har villet levere tilbake.

Nils Jensen skjøte til madam Danchers, Bergen på 277 rd. rede penger som Nils Jensen er skyldig. Dat. Bergen 11/9 1726. Det er med dette klart at Nils Jensen hadde jekt og seilte til Bergen.

Høstting 13. dec. 1728. Sr. Peter Henrichsen Fasmer har latt innstevne Nils Jensen, Brevold for gjeld. Nils Jensen ble to ganger påropt, men ingen innfant seg at svare til saken. Lensmannen og Jacob Olsen (Trane) bekreftet stevnemålet med ed og (fikk) "opagte sagen". Hans Nilsen (Nils Jensens sønn) var også innstevnet for gjeld til Sr. Peter Henrichsen Fasmer. Men faren Nils Jensen opplyste at han var dragen til Trondheim, og efterlot til sin kjøpmann (i Bergen) sin jekt og eiendeler.

Gift med Karen (Maren?) Olsdatter ca 1683 Breivoll, Ibestad, Troms

Født omkring 1660, Senjen, Død 1706, Astafjord.

Hun ble begravet foran alteret i Ibestad kirke, og klokkeren ringte over henne. Gravstedet og ringingen kotset tilsammen 2 rd. og 3 mrk. Ved skifte etter henne i 1709 viser det stor velstand.

Maren Olsdatter etterlot seg også et fløyels snørliv, 1 kjole, 1 stakk, en hermelins-halskrave og hermelinsmuffe, en staselig madame når hun kom til kirke.51

Sammenlagt gir boets aktiva- og passivaposter et klart bilde av livet hos det gamle Astafjords mest velstående bondehandler (knape) omkr. 1700. Brennevinsbrenningen og salget av drikkevarer var lovlig, og linanglene var almuen på tinget ikke blitt oppmerksom på. Eller kanskje de var til gangvad. "Der fanges på Senniens grunder og hav de flyndrer og kveiter som smager så brav", sier Petter Dass.

Skifte 1709, Breivoll.52,48: "Boet hadde sølvskjeer og sølvbegre for 13 rdlr. 2 mrk. 10 sk.; 10 tinnfat, 7 tinntallerkener, 3 ølkanner av tinn m.m. for 14 rdlr. 4 mrk. 5 sk.": "Av blikktøy: 2 osteformer, 1 durtslag og 1 rivikvern og en lykt.": "Av messing: 2 åttekantede staker, 2 mindre staker og 1 gammel liten, 1 liten morter med støter og 3 bordringer (til å sette gryta på).": "Av kopper: 1 brennevinspanne på 21/2 pund (15 (kilo), 1 brennevinskjel, 3 brennevinskjeler, den største pa 2 ankere, 1 nytt fyrfat. Tilsammen for 20 rdlr. 2 mrk. 5 sk.": "Av jernsaker: 7 gryter, 1 liten stekepanne, 1 liten grindstaur, 7 skjerringer, 1 liten stekerist, 1 brødjern, 9 høvler, 2 gamle ploger, 1 bandkniv, 3 keipnavere, 2 stallbandsnavere, 3 store bjeller, 2 ljåer, 2 økser, 1 plogjern med ristel, 1 grev, 1 slipestein. Tilsammen jernvarer for 11 rdlr. 1 mrk. 4 sk.": "Trevarer: 3 bryggekar, 3 furustoler, noen kister, 2 læster tette tønner. Sum 6 rdlr. 1 mrk. 12 sk. Sengklær for 6 rdlr. 5 mrk. 8 sk. Av lin 2 laken, 2 putevar med smale kniplinger, 1 bordduk 21/2 alen lang.": "Kreaturer: 5 fullvoksne kyr, 9 voksne sauer, 16 voksne geiter, 2 gamle gjalkehester, 2 vår-lei-kyr hos Halvor Brevold, 1 vårku på vårleie på Stræte, Lia i Lavangen, Skivegen (Sjøvegan) og Grov. Alle kyr verdsatt til 21/2 rd. (kr. 8,00).": "Jordegods og hus: 1 våg jordegods i Brevold innkommen fra salig Christen Pedersen, Lillegrøsnes ved skjøte dat. Grøsnes 13. juli 1692, verdsatt med alle tilhørende hus for en leilending 30 rd. 1 lån (bygning) bestående av 2 stuer, begge 15 alen lang og 8 alen bred, som er bemeldte vågs landskylds "overbygning", hvori 1 kakkelovn, bakerovn, 6 vinduer, 2 bord med sengesteder og benker, 2 avdelte kammere på loftet og all annen innredning tils. 30 rd.; 1 skjeltret stavenaust ved sjøen, 16 alen langt og 9 alen bredt, 6 rd.; 1 fiskebu av bjerketømmer med skjeltret fordør er et 6 alens hus, 3 rd.": "En annen bod og en fiskeskjå, 1 rd.; 1 møllehus stående i elven ved Lilleskognes med en liten kvern, 1 rd.": "Av sjøbruk hadde boet 1 tendring (lita jekt) på 9 læster med master, (seil-)rå, pompe, "bunkårer", 3 flaker, tils. verd 30 rd.; 1 forseil av lybsk duk og forseilbonnet, verd 14 rd. Trosser, dreggtau, spensler, stag, drag, løper, skaut, rakketrosse, anker og 2 dregger, 2 åttringer, 2 sexringer, sildgarn, 200 linangler med sitt snøre.": "Av Bergens-gods fantes 22 tønner øl, malt og salt.": "Boet hadde skyldnere i Salangen, Lavangen, Gratangen og Dypvik og på Rolla.".

Skifte 1706, Breivoll, Astafjord Tinglag.3: "protokollnr. 5, folio 133b, etter "Maren Olsdatter"".

Ekteparet var bosatt på Breivoll, Rolløya, Ibestad kommune (prestegjeld).

Kilder

1. Ole M. Kinnapel: Hr. Ole Jonsen, residerende kapellan til Medfjord sogn i Senjen fra 1645 til 1669 og hans etterslekt., s. 35. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XXVIII (1981): 34-64
2. Hilmar Eriksen: Det gamle Astafjord og Ibestad (Tromsø 1961-62, T.hjem 1981), s. II:75, 77
3. Hilmar Eriksen: Det gamle Astafjord og Ibestad (Tromsø 1961-62, T.hjem 1981), s. I:333
4. Hilmar Eriksen: Det gamle Astafjord og Ibestad (Tromsø 1961-62, T.hjem 1981), s. 245 og 246
5. NST 28 (1981-82), s. 35
6. http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I4305&tree=IEA

   ---

   
   

Han var lensmann