![](https://assets12.geni.com/images/external/twitter_bird_small.gif?1714411281)
![](https://assets11.geni.com/images/facebook_white_small_short.gif?1714411281)
public profile
-https://en.wikipedia.org/wiki/Matilda_of_Ringelheim
http://genealogics.org/getperson.php?personID=I00020486&tree=LEO
Relationships
Parents:
Siblings:
Spouse:
Children:
Basic information
Birth: c 896 (FMG), other estimates include 895 (English Wikipedia) and 892 (Dutch Wikipedia). German Wikipedia places the birth in Enger, a region of Sachsen (Present Mordrhein-Westfalen)
Baptism: Unknown
Marriage: 909, in Wallhausen, Mulachgau (Present Bad Kreuznach), Herzogtum Franken (Present Rhineland-Palatinate), Ostenfrankenreich (Present Germany) with Heinrich I "der Vogelsteller" (FMG)
Death: 14 March 968 in Quedlinburg, Hartingau, Ostfalia (Present Landkreis Harz), Herzogtum Sachsen (Present Saxony-Anhalt), Heiliges Römisches Reich (Present Germany)
Burial: Quedlinburg Stiftskirche, Quedlinburg, Landkreis Harz, Saxony-Anhalt, Germany
Occupation:
Timeline:
Alternate Names: Mechthild, Matilda, Maud, Mathildis ____________________________________________________________________________________________St. Mathilda was the daughter of Theodoric, a Saxon Count. At an early age she was placed in the monastery of Erfurt under the care of Maud, her grandmother, who was Abbess of the monastery which she had entered after the death of her husband. Here St. Mathilda learned needlework and acquired the love of labor, prayer and spiritual reading. She remained in the convent until her parents gave her in marriage, in 913, to Henry "the Fowler," so called from his fondness for hawking. He became Duke in 916 on the death of his father, and in 919 he was chosen to succeed Conrad as King of Germany. The pious Queen adorned the throne by her many virtues. She visited and comforted the sick and the afflicted, instructed the ignorant, succored prisoners, and endeavored to convert sinners, and her husband concurred with her in her pious undertakings. After twenty-three years of married life King Henry died, in 936. No sooner had he expired than she had a Mass offered up for the repose of his soul, and from that moment she renounced all worldly pomp. Of her three sons, Otho afterward became Emperor, Henry was Duke of Bavaria, and St. Bruno edified the Church as Archbishop of Cologne. Otho became King of Germany in 937, and in 962 he was crowned Emperor at Rome. In the contest between her two sons, Otho and Henry, for the crown which was elective, the Queen favored the former, a fault she expiated by great suffering, for both these sons subjected her to a long and cruel persecution. She died in 968. Her feast day is March 14th.
Source: Author and Publisher - Catholic Online
From the Foundation for Medieval Genealogy Medlands page for Saxony, Dukes and Electors (covering her birth family):
http://fmg.ac/Projects/MedLands/SAXONY.htm#Mathildedied968
THEODERIC (-8 Nov 917[31]).
m REGINLIND [Reinhild], daughter of --- (-11 May ----).
Theoderic & his wife had seven children:
i) WIDUKIND .
ii) IMMED [I] .
iii) REGINBERN .
iv) MATHILDE ([896]-Quedlinburg 14 Mar 968, bur Quedlinburg Stiftskirche).
m (Wallhausen 909) as his second wife, HEINRICH Graf, son of OTTO "der Erlauchte" Graf im Südthüringau & his wife Hedwig [Babenberg] ([876]-Memleben 2 Jul 936, bur Quedlinburg Stiftskirche).
v) AMELRADA ([7 Sep] ----).
vi) FREDERUNA (-18 Jan 971).
vii) BIA [Pia] (-25 May ----)
References:
From the Foundation for Medieval Genealogy Medlands Project page on Germany, Kings (covering her marriage family):
http://fmg.ac/Projects/MedLands/GERMANY,%20Kings.htm#HeinrichIGerma...
HEINRICH, son of OTTO "der Erlauchte" Graf [im Südthüringau] & his wife Hedwig [Babenberg] ([876]-Memleben[142] 2 Jul 936, bur Quedlinburg Stiftskirche).
m firstly (906, divorced 909) as her second husband, HATHEBURG, widow of ---, daughter of EBERWIN & his wife ---.
m secondly (Wallhausen 909) MATHILDE, daughter of Graf THEODERICH [Immedinger] & his wife Reginlind --- ([896]-Quedlinburg 14 Mar 968, bur Quedlinburg Stiftskirche).
King Heinrich & his first wife had one child:
1. THANKMAR ([907/09]-murdered Eresburg 28 Jul 938).
King Heinrich & his second wife had five children:
The number and names of these children appear definitive (apart from any who died in infancy) as shown by a list of names in the Libri Confraternitatum Sancti Galli which sets out (in order) "Heinrich, Mathilt, Otto, Heinrich, Prun, Kerbrich, Adawi, Kysilbref", no doubt referring to King Heinrich, his wife, children and son-in-law[169]. The list is undated but was presumably written during the period [929/36] as King Heinrich's other son-in-law Hugues Duc des Francs (who married in 937) is not included.
2. OTTO (23 Nov 912-Memleben 7 May 973, bur Magdeburg cathedral).
3. GERBERGA (Nordhausen [913/14]-Reims 5 May 984, bur Abbaye de Reims).
4. HEINRICH ([Dec 919/22 Apr 922]-Regensburg 1 Nov 955, bur Regensburg St Emmeran).
5. HEDWIG ([922]-9 Jan [958 or after 965]).
6. BRUNO (May 925-Reims 11 Oct 965, bur Köln St Pantaleon).
References:
From the Dutch Wikipedia page on Mathildis van Ringelheim:
http://nl.wikipedia.org/wiki/Mathildis_van_Ringelheim
Sint-Mathildis van Saksen (c. 892 - Quedlinburg, 14 maart 968), heilige, was de tweede vrouw van de Duitse koning Hendrik I de Vogelaar en was een afstammelinge van Widukind, de Saksische leider die c. 777 een opstand leidde tegen Karel de Grote.
Haar ouders waren de West-Saksische graaf Diederik en zijn vrouw Reinhilde die van Friese en Deense afkomst was. Ze werd opgevoed door haar grootmoeder Mathildis, de abdis van het klooster van Herford en trouwde in 909 met Hendrik I te Walhausen, dat haar gepresenteerd werd als bruidsschat.
Mathildis werd de moeder van:
1. koning en keizer van het Heilige Roomse Rijk Otto I,
2. Bruno de Grote, aartsbisschop van Keulen,
3. Hendrik I van Beieren
4. Gerberga van Saksen, die huwde met Lodewijk IV van Frankrijk en
5. Hedwig, moeder van Hugo Capet.
Hendrik I overleed in 936 en liet haar al zijn bezittingen na in Quedlinburg, Poehlden, Nordhausen, Grona, en Duderstadt. Na zijn dood probeerde ze haar lievelingszoon Hendrik opvolger van haar man te laten worden, maar zonder succes. Het conflict werd opgelost toen Hendrik hertog van Beieren werd door haar ingrijpen. Verder deed ze aan liefdadigheidswerk en stichtte ze meerdere kloosters en abdijen.
Ze overleed in het paleis van Quedlinburg in 968.
Zij is patroonheilige van ouders en grote gezinnen en haar feestdag is op 14 maart.
Sie stammte aus dem Geschlecht Herzog Widukinds.
Den hellige Mathilde (~895-968)
Minnedag: 14. mars
Den hellige Mathilde (Mechthild, Matilda, Maud, lat: Mathildis) ble født ca 895 i Engern i Westfalen i Tyskland som datter av grev Dietrich (Theoderik) av Sachsen og Reinhildis av Danmark, som var av dansk-frisisk slekt. Hun var oldebarn av den berømte hertug Widukind av Sachsen, som ledet sakserne i deres lange kamp mot Karl den Store. Foreldrene lot henne oppdra i klosteret Herford ved Teutoburger Wald, hvor hennes mormor Maud var blitt abbedisse etter at hun ble enke. Der vokste Mathilde opp til å bli en vakker, lærd og from ung kvinne.
Som 14-åring ble hun i 909 gift i Walhausen med Henrik, sønn av hertug Otto av Sachsen og senere tysk konge som Henrik I Fuglefangeren. Han hadde først vært gift med den unge enken Hatheburg, men det ekteskapet ble erklært ugyldig. Han hadde sitt tilnavn fordi han var så glad i falkejakt. Det ble et lykkelig ekteskap hvor Mathilde hadde en beherskende innflytelse på mannen. Mathilde ble mor til fem barn: Den senere keiser Otto I, Gerberga (som ble gift med hertug Giselbert av Lorraine og deretter med kong Ludvig IV av Frankrike), Hedvig (som ble mor til Hugo Capet), Henrik den Trettekjære av Bayern og den hellige erkebiskop Bruno I av Köln. Gjennom Henrik av Bayern ble hun farmor til den hellige keiser Henrik II.
Otto var født i 912, like før faren overtok som hertug etter sin far. Da kong Konrad døde barnløs i begynnelsen av 919, ble Henrik Fuglefangeren valgt til konge av de tyske fyrstene i Fritzlar. Henrik var konstant i krig, og både han og hans undersåtter tilskrev hans suksesser like mye til hans fromme dronnings bønner som til hans egen dyktighet. Hun levde som en ordenskvinne i det kongelige palasset, sjenerøs og elskelig mot alle. Hennes mann, som stolte fullstendig på henne, blandet seg sjelden inn i hennes sjenerøse almisser eller motsatte seg hennes fromme øvelser. Han døde i 936, og da Mathilde fikk nyheten, tok hun straks av seg juvelene hun bar som tegn på at fra det øyeblikk hadde hun gitt avkall på sin stillings prakt.
Etter Henriks død i 936 mente Mathilde at den nest eldste sønnen, Henrik, som var hennes favoritt og «født under purpuret» skulle etterfølge faren, basert på bysantinsk kronerett. Hun overtalte noen få adelsmenn til å stemme på ham. Men Otto ble valgt og kronet til kong Otto I (936-73) den 8. august 936. Men Henrik, med tilnavnet den Trettekjære, aksepterte ikke avgjørelsen og prøvde tre år senere å rive til seg tronen med makt. Men han mislyktes og måtte søke fred. Mathilde klarte å skape fred mellom dem, og Otto benådet ham, og etter morens anmodning ble Henrik hertug av Bayern. Men Otto, som var provosert av at moren favoriserte Henrik, behandlet henne senere svært dårlig. Men Henrik viste seg også utakknemlig mot henne. Begge klaget blant andre ting på morens gavmildhet overfor de fattige og overfor Kirken. Men i de 32 årene Mathilde var enke, bar hun hele tiden tålmodig over med sønnene. Hun bemerket med et snev av humor at det var en trøst å vite at hennes sønner nå var enige, selv om det bare var for å straffe henne.
Mathilde var også en kamp- og maktbevisst dronning, som handlet mer etter en herskertankegang enn etter moderlig-familiære hensyn. Hun støttet sin svigersønn Giselbert mot Otto I, og hadde vel det avgjørende ord da hennes yngste sønn Bruno fikk hertugdømmet Lorraine som len. Men for å fjerne mulig fremtidige klager ga Mathilde sin arv til sine to sønner og trakk seg tilbake til landeiendommen der hun var blitt født. Men ikke før var hun borte før Henrik ble syk og statsaffærene begynte å gå dårlig. Dette ble tolket som en straff for de to herskernes dårlige behandling av sin mor. På anmodning av adelen og presteskapet klarte Ottos kone Edith å snakke mannen til fornuft, og han ba sin mor om tilgivelse og ga tilbake alt han hadde tatt fra henne. Mathilde tilga sine to sønner og vendte tilbake til hoffet, hvor hun tok opp sitt nestekjærlige arbeid. Fra 947 holdt hun seg trofast til sin eldste sønn.
Men Henrik fortsatte å være en kilde til sorg. Han gjorde på nytt opprør mot Otto i 953 og senere slo han med stor grusomhet ned et opprør blant sine egne bayerske undersåtter. Da Mathilde så ham for siste gang i 955, profeterte hun hans død og tryglet ham om å angre og gjøre bot før det var for sent. Da nyheten om hans død kom, slo den henne nesten til jorden. Da Otto i 962 dro til Roma for å krones til keiser, var det Mathilde som styrte i hans fravær. Denne kroningen regnes som starten på Det hellige romerske imperium av tysk nasjon. Hun fikk også oppleve sønnesønnen Otto IIs kroning til medkeiser i 967. Da Otto IIs sønn Otto III døde barnløs i 1002, ble Henrik av Bayerns sønn, den hellige Henrik II, tysk konge og senere keiser.
Den siste familie samlingen fant sted i Köln påsken 965. Keiser Otto I var der sammen med Mathildes andre overlevende barn og barnebarn. Etter denne tiden tilbrakte hun det meste av tiden i sine monastiske grunnleggelser. I 929 hadde mannen Henrik gitt henne en svært stor enkeformue, og den hadde hun rundhåndet brukt til å grunnlegge klostre for både munker og nonner i Quedlinburg (klostrene St. Servatius og St. Wigbert), Pöhlde i Braunschweig (hvor hun hadde 3.000 munker), Enger og Nordhausen, alle i Harz og omegn. Til slutt trakk hun seg tilbake til kvinneklosteret i Nordhausen. Benediktinerne regner henne blant sine oblater.
Mot slutten av 967 ble en feber som en tid hadde plaget henne, plutselig verre. Hun forsto at hun var døende og sendte bud på Richburga, hennes tidligere hoffdame, nå abbedisse i Nordhausen, og sa at hun måtte dra i all hast til Quedlinburg. Hun forklarte at det for lenge siden var bestemt av hennes mann Henrik at det skulle være deres begravelsessted. Den siste flyttingen ble foretatt i januar 968. Hennes barnebarn, biskop Vilhelm av Main, besøkte henne, hørte hennes skriftemål og salvet henne. Hun ønsket å gi ham en gave og spurte abbedisse Richburga om det fantes noen ting tilgjengelig. Siden alle hennes eiendeler nå var delt ut til de fattige, var det ingenting igjen bortsett fra hennes eget liksvøp. Hun sa: «Gi det til biskop Vilhelm. Han vil trenge det først... Når jeg dør, vil det folkelige ordtaket vise seg å stemme: slektninger finner alltid de nødvendige midler til en bryllupskjole eller en begravelse».
Biskop Vilhelm døde 12 dager før sin bestemor. Hun døde den 14. mars 968 i Quedlinburg. Hennes legeme var blitt fraktet til kirken da det kom sendebud fra hennes datter Gerberga med et klede brodert med gull, akkurat i tide til å legges over kristen. Mathilde ble gravlagt i domkirken i Quedlinburg ved siden av sin mann og hadde stort ry for godhet blant folket. Hun ble æret lokalt som helgen straks etter at hun var død. Allerede av sin første biograf, munken Widukind av Korvey, ble hun kalt Mirae sanctitatis femina, «Kvinne av underbar hellighet».
Hennes minnedag er 14. mars. Hun blir fremstilt som dronning med pisk og kirkemodell, mens hun deler ut almisser. Hennes navn står i Martyrologium Romanum.
Född: Abt 878 - of, Mensleben, Saxony, Germany
Gift: 911
Död: 14 May 968
Family:
Children:
http://www.francogene.com/quebec--genealogy/134/134979.php
The family of Henri Ier dit L'Oiseleur de SAXE and Mathilde de RINGELHEIM
[134979] SAXE (de), Henri Ier dit L'Oiseleur (..), roi d'Allemagne, duc de Saxe
RINGELHEIM (de), Mathilde (..)
1) Gerberge, buried Reims (Saint-Rémy) (Marne : 510454), France, married Gilbert de LORRAINE, married France ? (France) 940 Louis IV de FRANCE
Bibliographie : Histoire de la maison royale de France (Père Anselme)
From the English Wikipedia page on Matilda of Ringelheim:
http://en.wikipedia.org/wiki/Matilda_of_Ringelheim
Saint Mathilda or Saint Matilda (c. 895 – March 14 968) was the wife of Henry I, King of the East Franks and the first ruler of the Ottonian or Liudolfing dynasty. Their son, Otto, succeeded his father as King (and later Emperor) Otto I.
The details of St. Mathilda's life come largely from brief mentions in the Res Gestae Saxonicae (Deeds of the Saxons) of the monastic historian Widukind of Corvey, and from two sacred biographies (the vita antiquior and vita posterior) written, respectively, c. 974 and c. 1003.
St. Mathilda was the daughter of the Westphalian count Dietrich and his wife Reinhild, and her biographers traced her ancestry back to the famed Saxon hero, Widukind (c. 730 - 807). As a young girl, she was sent to the convent of Herford, where her reputation for beauty and virtue is said to have attracted the attention of Duke Otto of Saxony, who betrothed her to his son, Henry the Fowler. They were married in 909 and had three sons and two daughters:
After Henry the Fowler's death in 936, St. Mathilda remained at the court of her son Otto, until a cabal of royal advisors is reported to have accused her of weakening the royal treasury in order to pay for her charitable activities. After a brief exile at the Westphalian monastery of Enger, St. Mathilda was brought back to court at the urging of Otto I's first wife, the Anglo-Saxon princess Queen Edith.
St. Mathilda was celebrated for her devotion to prayer and almsgiving; her first biographer depicted her (in a passage indebted[citation needed] to the sixth-century vita of the Frankish queen Radegund by Venantius Fortunatus) leaving her husband's side in the middle of the night and sneaking off to church to pray. St. Mathilda founded many religious institutions, including the canonry of Quedlinburg, Saxony-Anhalt, a center of Ottonian ecclesiastical and secular life and the burial place of St. Mathilda and her husband, and the convent of Nordhausen, Thuringia, likely the source of at least one of her vitae. She was later canonized, with her cult largely confined to Saxony and Bavaria. St. Mathilda's feast day is on March 14.
German Queen (919 – 936)
Duchess consort of Saxony (30 November 912 – 2 July 936)
Sources
Primary sources
Widukind, Res gestae Saxonicae, ed. Paul Hirsch and H.-E. Lohmann, Die Sachsengeschichte des Widukind von Korvei. MGH SS rer. Germ. in usum scholarum 60. Hanover, 1935. Available online from the Digital Monumenta Germaniae Historica
Vita Mathildis reginae antiquior (c. 974, written for her grandson Otto II), ed. Bernd Schütte. Die Lebensbeschreibungen der Königin Mathilde. MGH SS rer. Germ. in usum scholarum 66. Hanover, 1994. 107-142. Available from the Digital MGH; ed. Rudolf Koepke. MGH SS 10. 573-82; tr. in Sean Gilsdorf, Queenship and Sanctity, 71-87.
Vita Mathildis reginae posterior (c. 1003, written for her great-grandson Henry II), ed. Bernd Schütte. Die Lebensbeschreibungen der Königin Mathilde. MGH SS rer. Germ. in usum scholarum 66. Hanover, 1994. 143-202. Available from the Digital MGH; ed. Georg Pertz. MGH SS 4: 282-302; tr. in Sean Gilsdorf, Queenship and Sanctity, 88-127.
Secondary sources
Corbet, Patrick. Les saints ottoniens. Sainteté dynastique, sainteté royale et sainteté féminine autour de l'an mil. Thorbecke, 1986. Description (external link)
Gilsdorf, Sean. Queenship and Sanctity: The Lives of Mathilda and the Epitaph of Adelheid. Catholic University of America Press, 2004. Description (external link)
Glocker, Winfrid. Die Verwandten der Ottonen und ihre Bedeutung in der Politik. Böhlau Verlag, 1989. 7-18.
Schmid, Karl. "Die Nachfahren Widukinds," Deutsches Archiv für Erforschung des Mittelalters 20 (1964): 1-47.
Schütte, Bernd . Untersuchungen zu den Lebensbeschreibungen der Königin Mathilde. MGH Studien und Texte 9. Hanover, 1994. ISBN 3-7752-5409-9.
"St. Matilda". Catholic Encyclopedia. New York: Robert Appleton Company. 1913. http://en.wikisource.org/wiki/Catholic_Encyclopedia_(1913)/St._Matilda.
Further reading
Schlenker, Gerlinde. Königin Mathilde, Gemahlin Heinrichs I (895/96-968). Aschersleben, 2001.
Stinehart, Anne C. "Renowned Queen Mother Mathilda:" Ideals and Realities of Ottonian Queenship in the Vitae Mathildis reginae (Mathilda of Saxony, 895?-968)." Essays in history 40 (1998). Available online
St. Mathilda
Feastday: March 14
St. Mathilda was the daughter of Theodoric, a Saxon Count. At an early age she was placed in the monastery of Erfurt under the care of Maud, her grandmother, who was Abbess of the monastery which she had entered after the death of her husband. Here St. Mathilda learned needlework and acquired the love of labor, prayer and spiritual reading.
She remained in the convent until her parents gave her in marriage, in 913, to Henry "the Fowler," so called from his fondness for hawking. He became Duke in 916 on the death of his father, and in 919 he was chosen to succeed Conrad as King of Germany.
The pious Queen adorned the throne by her many virtues. She visited and comforted the sick and the afflicted, instructed the ignorant, succored prisoners, and endeavored to convert sinners, and her husband concurred with her in her pious undertakings.
After 23 years of married life King Henry died, in 936. No sooner had he expired than she had a Mass offered up for the repose of his soul, and from that moment she renounced all worldly pomp.
Of her three sons, Otho afterward became Emperor, Henry was Duke of Bavaria, and St. Bruno edified the Church as Archbishop of Cologne. Otho became King of Germany in 937, and in 962 he was crowned Emperor at Rome. In the contest between her two sons, Otho and Henry, for the crown which was elective, the Queen favored the former, a fault she expiated by great suffering, for both these sons subjected her to a long and cruel persecution.
She died in 968. Her feast day is March 14th.
----------------------------
Birth: circa 890
Death: May 14, 968 (78)
Burial: Quedlinburg Stiftskirche, Quedlinburg, Landkreis Harz, Saxony-Anhalt, Germany
Marriage: 906 Wallhausen, Mulachgau (Present Bad Kreuznach), Herzogtum Franken (Present Rhineland-Palatinate), Ostenfrankenreich (Present Germany)
-----------------------------
From the German Wikipedia page on Mathilde die Heilige:
http://de.wikipedia.org/wiki/Mathilde_die_Heilige
Die heilige Mathilde (* um 895 in Enger; † 14. März 968 in Quedlinburg) aus der Familie der Immedinger war die Gemahlin König Heinrichs I.
Leben
Mathilde, Tochter des sächsischen Grafen Dietrich, eines Nachkommen Widukinds, und der Reginlind, wurde erzogen im Kloster ihrer Großmutter in Herford. Im Jahr 909 wurde sie auf der Königspfalz Wallhausen bei Sangerhausen mit Herzog Heinrich von Sachsen, dem späteren deutschen König, vermählt. Sie gebar ihm drei Söhne: Kaiser Otto den Großen, Herzog Heinrich von Bayern und Brun, Erzbischof von Köln, sowie zwei Töchter Gerberga und Hadwig, die mit den beiden großen Kontrahenten der französischen Politik, dem karolingischen König Ludwig IV. und seinem Gegenspieler und mächtigsten Vasallen, dem Kapetinger Hugo der Große verheiratet waren. 929 erhielt sie von ihrem Mann in der sogenannten Hausordnung ihr Wittum zugewiesen: Quedlinburg, Pöhlde, Nordhausen, Grone und Duderstadt.
Nach dem Tod ihres Mannes 936, der auf dem Burgberg in Quedlinburg bestattet wurde, gründete sie dort ein Stift. Es erhielt die Aufgaben, des verstorbenen Königs und anderer zu gedenken und Töchter höheren Adels auszubilden. Dieses Stift leitete Mathilde die ersten 30 Jahre persönlich und übergab die Leitung 966 an ihre Enkelin Mathilde, Tochter Ottos des Großen, Reichsregentin (997–999) unter Otto III. Diese war die erste Äbtissin des Quedlinburger Stiftes. Daneben gründete sie aber auch auf ihren anderen Besitztümern Stifte und Klöster. In der Frage der Thronfolge bevorzugte sie anscheinend ihren Sohn Heinrich vor Otto, was zu so starken Zerwürfnissen führte, dass sie sich eine Zeit lang auf ihre Güter im Raum Enger/Herford zurückziehen musste. In Enger gründete sie um 947 ein Kanonikerstift. Mathilde zeichnete sich namentlich als Wohltäterin der Armen und Gründerin von geistlichen Stiftungen aus. Sie führte den Titel einer Laienäbtissin von Nivelles und starb in dem von ihr zu Quedlinburg gegründeten Stift. Mathilde wurde wie ihr Mann in der dortigen Stiftskirche begraben. Eine Gedenktafel für sie fand Aufnahme in die Walhalla bei Regensburg.
Gedenktag
Katholisch: 14. März (Nicht gebotener Gedenktag im Regionalkalender für das deutsche Sprachgebiet)
Evangelisch: 14. März
Quellen
Widukind von Corvey: Die Sachsengeschichte des Widukind von Corvey. In: Quellen zur Geschichte der sächsischen Kaiserzeit, bearbeitet von Albert Bauer, Reinhold Rau. Freiherr-vom-Stein-Gedächtnisausgabe Bd. 8. 5. Auflage. Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 2002, S. 1–183
Literatur
Gerd Althoff: Causa scribendi und Darstellungsabsichten. Die Lebensbeschreibungen der Königin Mathilde und andere Beispiele. In: Michael Borgolte, Herrad Spilling (Hrsg.): Litterae medii Aevi. Festschrift für Johanne Autenrieth zu ihrem 65. Geburtstag. Thorbecke, Sigmaringen 1988, ISBN 3-7995-7061-6, S. 117–133.
Eduard Hlawitschka: Königin Mathilde. In: Karl R. Schnith (Hrsg.): Frauen des Mittelalters in Lebensbildern. Verlag Styria, Graz 1997, ISBN 3-222-12467-1, S. 9–26.
Gerlinde Schlenker: Königin Mathilde, Gemahlin Heinrichs I. (895/96-968). Verlag Dr. Mahnert, Aschersleben 2001.
Bernd Schütte: Untersuchungen zu den Lebensbeschreibungen der Königin Mathilde (MGH, Studien und Texte 9). Verlag Hahn, Hannover 1994, ISBN 3-7752-5409-9.
Georg Waitz: Mathilde. In: Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Band 20. Duncker & Humblot, Leipzig 1884, S. 591–593.
Mathilde die Heilige. In: Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL).
In English:
Mathilde the Holy (b. c.895 in Enger, d. 14 March 968 in Quedlinburg) was the wife of King Heinrich I, and from the Immedinger family.
Life:
(English Wikipedia notes that the details of St. Mathilde's life come largely from brief mentions in the Res gestae saxonicae sive annalium libri tres of the monastic historian Widukind of Corvey, and from two sacred biographies - the Vita antiquior and the Vita posterior - written, respectively circa 974 and 1003.
Matilda, daughter of the Graf von Westphalia Dietrich (a descendant of Saxon hero Widukind - c.730-807) and his wife Reginlind (or Reinhild). She was brought up in a convent with her grandmother in Herford (where her reputation for beauty and virtue attracted the attention of Duke Otto of Saxony, who betrothed her to his son).
In 909, she was married at the Sangerhausen royal palace in Wallhausen to Herzog Heinrich "der Vogelsteller" ("The Fowler") von Sachsen, who later became King of Germany. She bore him three sons and two daughters:
1. Konig and Kaiser Otto the Great,
2. Herzog (Duke) Heinrich von Bayern,
3. Bruno, Archbishop of Cologne,
4. Gerberga, who married firstly Duke Giselbert of Lotharingia, and secondly Carolingian King Louis IV of West Francia, and
5. Hadwig, who married Louis IV's rival and most powerful vassal, Duke Hugh The Great.
In 929, she received from her husband as dowry: Quedlinburg, Pohlde, Nordhausen, Grone, and Duderstadt.
After the death of her husband in 936 (he was buried on castle hill in Quedlinburg), she founded a convent. She remained at the court of her son Otto, and was given the tasks of the late King, as well as to educate her daughters to being higher nobility. These tasks kept Mathilde occupied, and she personally handed over to her granddaughter Mathilde, daughter of Otto the Great, the convent Reichsregentin (997-999) under Otto III. She was the first abbess of Quedlinburg convent. She also founded other abbeys and monasteries in different locations.
In matters of succession, she apparently preferred her son Heinrich over Otto, which led to such a strong disagreement that for some time she was confined to Enger/Herford. (English Wikipedia says that a cabal of royal advisors accused her of weakening the royal treasury in order to pay for her charitable activities.)
In Enger (in Westphalia), she founded the Kanonikerstift in 947. (English Wikipedia notes that she was returned to Otto's court at the urging of his first wife, Anglo-Saxon princess Queen Edith.)
Mathilde distinguished herself as the benefactor of the poor, and as a founder of religious orders. (English Wikipedia says that she is celebrated for her devotion to prayer and almsgiving; her first biographer depicted her in a passage taken from the 6th century Vita of the Frankish Queen Radegund by Venantius Fortunatus as leaving her husband's side in the middle of the night to sneak off to church and pray.)
She bore the title of lay abbess of Nivelles and died in her abbey in Quedlinburg. Mathilde was buried next to her husband in the local church. (English Wikipedia says that St. Mathilde founded many religious institutions, including the canonry of Quedlinburg, Saxony-Anhalt, a center of Ottonian ecclesiastical and secular life, and the burial place for St. Mathilde and her husband, and the convent of Nordhausen, Thuringia, which is the likely source of at least one of her Vitae.) A commemorative plaque was dedicated to her in the Walhalla in Regensburg.
Feast Day
(English Wikipedia notes that she was later canonized, with her cult largely confined to Saxony and Bavaria.)
Catholic: 14 March (this is not a universal feast day, but only for the German speaking regions)
Evangelical: 14 March
Henrik var gift med Matilda av Sachsen, dotter till hertig Teodebert av Sachsen
Far: Dietrich av Sachsen (- 920)
Mor: Reinhilde Gudrödsdotter (872 - 917)
Född: 894-07 1)
Död: 968-05-14 Mesleben, Sachsen 1)
--------------------------------------------------------------------------------
Familj med Henrik I 'Fågelfångaren' av Sachsen (876 - 936)
Vigsel: 909 1)
Barn:
--------------------------------------------------------------------------------
Källor
1) Directory of Royal Genealogical Data, Hull, England
Saint Mathilda or Saint Matilda (c. 895 – March 14, 968) was the wife of Henry I, King of the East Franks and the first ruler of the Ottonian or Liudolfing dynasty. Their son, Otto, succeeded his father as King (and later Emperor) Otto I.
The details of St. Mathilda's life come largely from brief mentions in the Res Gestae Saxonicae (Deeds of the Saxons) of the monastic historian Widukind of Corvey, and from two sacred biographies (the vita antiquior and vita posterior) written, respectively, c. 974 and c. 1003.
St. Mathilda was the daughter of the Westphalian count Dietrich and his wife Reinhild, and her biographers traced her ancestry back to the famed Saxon hero, Blessed Widukind (c. 730 - 807). As a young girl, she was sent to the convent of Herford, where her reputation for beauty and virtue is said to have attracted the attention of Duke Otto of Saxony, who betrothed her to his son, Henry the Fowler. They were married in 909 and had three sons and two daughters:
Hadwig, wife of the West Frankish duke Hugh the Great
King (and later Emperor) Otto I
Gerberga, wife of (1) Duke Giselbert of Lotharingia and (2) King Louis IV of France
Henry I, Duke of Bavaria
Archbishop Brun of Cologne
After Henry the Fowler's death in 936, St. Mathilda remained at the court of her son Otto, until a cabal of royal advisors is reported to have accused her of weakening the royal treasury in order to pay for her charitable activities. After a brief exile at the Westphalian monastery of Enger, St. Mathilda was brought back to court at the urging of Otto I's first wife, the Anglo-Saxon princess Queen Edith.
St. Mathilda was celebrated for her devotion to prayer and almsgiving; her first biographer depicted her (in a passage indebted to the sixth-century vita of the Frankish queen Radegund by Venantius Fortunatus) leaving her husband's side in the middle of the night and sneaking off to church to pray. St. Mathilda founded many religious institutions, including the canonry of Quedlinburg, Saxony-Anhalt, a center of Ottonian ecclesiastical and secular life and the burial place of St. Mathilda and her husband, and the convent of Nordhausen, Thuringia, likely the source of at least one of her vitae. She was later canonized, with her cult largely confined to Saxony and Bavaria. St. Mathilda's feast day is on March 14.
Saint Mathilda or Saint Matilda (c. 895 – March 14, 968) was the wife of Henry I, King of the East Franks and the first ruler of the Ottonian or Liudolfing dynasty. Their son, Otto, succeeded his father as King (and later Emperor) Otto I.
http://www.aquinasandmore.com/index.cfm/saintName/Matilda/fuseactio...
Canonized St. Mathilda of Ringelheim, Queen of Germany
Patron Saint of Parents of Large Families
Also known as "Maude"
Major Shrine-Quedlinburg Abbey, district of Harz, Saxony-Anhalt, Germany
Feast Celebrated on March 14
Venerated-Roman Catholic Church
Buried with spouse King Henry I "The Fowler" of Germany in the Abbey of Quedlinburg, Germany
Matilde de Ringelheim
De Wikipedia, la enciclopedia libre
Santa Matilde o Matilde de Ringelheim (Westfalia, c. 890 ? Quedlinburg, 968) Santa de la Iglesia Católica y reina consorte de Francia Orientalis. Hija del duque de Westfalia, contrajo matrimonio en 909 con Enrique duque de Sajonia, más tarde coronado rey y conocido como Enrique el Pajarero. Tras quedar viuda en 932 su hijo Otón I accedió al trono y fue proclamando emperador. Otón expulso a Matilde de palacio ya que pensaba que se había puesto de parte de su hermano Enrique, rebelado contra su hermano y se dirigió a un convento para orar por la reconciliación de sus hijos. Tras la reconciliación de sus dos hijos, éstos creyeron que su madre había guardado todo el dinero que ella afirmaba dar en caridad y la presionaron para que les diera el dinero. Finalmente creyeron que era inocente y le dejaron volver a palacio desde donde se dedicó a realizar acciones de caridad y fundar conventos.
Murió el 14 de marzo de 968, por lo que cada 14 de marzo se celebra su festividad.
[editar] Referenicas
Hoja parroquial. Semanario de la Diócesis de Segorbe-Castellón. Nº 2.350. 11 de marzo de 2007.
Mathilde ble oppdratt av bestemoren i klosteret Hervord, «den Hellige», og arvet etter henne karolinske besittelser.
Et av de vakreste trekk fra Henriks liv er hans forhold til sin hustru, den milde og barmhjertige dronning Mathilde. På dødsleiet uttalte han sin glede over at hans elskede, trofaste hustru fikk overleve ham. «Jeg takker deg», sa han til slutt, «for alle de gangene du har dempet min vrede og vendt mitt sinn fra hårdhet til rettferdighet og barmhjertighet og for alle de gode råd du har gitt meg.»
Tekst: Tore Nygaard
Kilder:
Carl Grimberg: Menneskenes liv og historie, bind 8, side 12. Allgemeine deutsche Biographie. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 58. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 67.
Saint Mathilda (or Matilda, c. 895 – 14 March 968) was the wife of King Henry I of Germany, the first ruler of the Saxon Ottonian (or Liudolfing) dynasty, thereby Duchess (consort) of Saxony from 912 and Queen (consort) of Germany (East Francia) from 919 until her husband's death in 936. Their eldest son Otto succeeded his father as King of Germany (East Francia) and years later was crowned Holy Roman Emperor in 962, thus ending the vacancy of this office begun in 924 with the death of Holy Roman Emperor Berengar I of Italy. Matilda lived to see the imperial crown restored under her son. Matilda's surname refers to Ringelheim, where her comital (of or relating to a count or earl) Immedinger relatives established a convent about 940.
Second wife of Henry the Fowler. RC 338 says born about 900, which would be rather young (9) for a normal marriage age. It adds, "Mathilda's birthdate would seem to imply that she was the daughter of Gisela (of Lorraine ) , but this is not certain." K. calls her Mathilde von Sachsen.
Her feast day is 14th March
896 |
896
|
Enger, (Present Mordrhein-Westfalen), Ostenfrankenreich (Present Germany)
|
|
912 |
November 23, 912
|
Wallhausen, Sachsen-Anhalt, Germany
|
|
November 30, 912
- July 2, 936
Age 16
|
Saxony, Germany
|
||
914 |
914
|
Nordhausen, Thüringia, Germany
|
|
915 |
915
|
Saxony, Prussia, Germany
|
|
919 |
December 919
|
Probably Nordgau
|
|
919
- July 2, 936
Age 23
|
Germany
|
||
922 |
922
|
||
925 |
925
|
Herzogtum Sachsen, Ostenfrankenreich (Present Germany)
|