Jarl Sigurd Haakonsson Håkonsen

Sigurd Håkonsson Ladejarl (født ca. 890 død 962) var jarl av Trøndelag og Håløygaland.

https://nbl.snl.no/Sigurd_H%C3%A5konsson

https://no.wikipedia.org/wiki/Sigurd_H%C3%A5konsson_Ladejarl

http://sv.wikipedia.org/wiki/Sigurd_Ladejarl

http://genealogics.org/getperson.php?personID=I00141512&tree=LEO

Basics

• Father: Håkon Grjotgardsson Ladejarl
• Mother: Unknown (note: no source for the theory that it is Ingeborg Haraldsdatter, daughter of Harald Hårfagre)

Details

Sigurd hadde under kong Håkon den godes regjeringstid en innflytelsesrik stilling som kongens venn og rådgiver. Hans søkte spesielt å megle mellom konge og folk under kongens forsøk på å innføre kristendommen.

Høsten 962 ble Sigurd overfalt av Harald Gråfell og hans bror Erling på Aglo i Stjørdal og innebrent. Denne ugjerningen førte til det varige uvennskapet mellom hårfagreætta og ladejarlene.

Det er feil å benytte kongevåpenet slik det var før Magnus Lagabøte føyde til øks. Var første gang i bruk under Magnus Barfot. (litt: Daae, Norges flagg og våpen.)

1. 2822

Sigurd Håkonson på Lade. Bror til Åsa som ble gift med Harald Hårfagre.

Sigurd hadde under kong Håkon I «den Godes» regjeringstid en innflytelsesrik stilling som kongens venn og rådgiver. Hans søkte spesielt å megle mellom konge og folk under kongens fruktesløse forsøk på å innføre kristendommen.

Sources

Fra Snorre Sturlason: Harald Hårfagres saga:

«38. Håkon Grjotgardson Ladejarl hadde styringen over hele Trondheimen, når kong Harald (Hårfagre) var annensteds i landet, og Håkon var den mann kongen satte høyest i Trøndelag. Etter Håkons fall fikk hans sønn Sigurd riket og ble jarl i Trondheimen, han bodde på Lade. To av Haralds sønner, Halvdan Svarte og Sigrød, vokste opp hos ham, de hadde før vært hos Håkon, hans far. De var på lag jevnaldrende, Sigurd og Haraldssønnene. Sigurd jarl ble gift med Bergljot, datter av Tore jarl Teiande, hennes mor var Ålov Årbot, datter til Harald Hårfagre. Sigurd jarl var en usedvanlig klok mann. ...»

Erikssønnene kom til makten ca. 960. Sent på høsten 962 ble Sigurd overfalt på en lumsk måte av Harald Gråfeld og hans bror Erling og innebrent på Aglo i Stjørdalen. 1)

1). Politiken's Danmarks Historie, Bind 2 (1963), side 244, 246, 329. Snorre Sturlason: Harald Hårfagres saga, avsnitt 38. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 340. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 526. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 50. Gyldendals Store Konversasjonsleksikon S-Å sid. 450.

Other stuff, repeats, to be tidied

Sigurd Håkonsson ladejarl (født ca. 890 død 962) var jarl av Trøndelag og Håløygaland.

Foreldre: Håkon Grjotgardsson Ladejarl.

Søsken: Grjotgard Håkonsson, Herlaug Håkonsson, Åsa Håkonsdatter.

Hustru: Bergljot Toresdotter, datter av Tore Ragnvaldsson Mørejarl.

Barn: Håkon Sigurdsson Ladejarl.

Sigurd hadde under kong Håkon den godes regjeringstid en innflytelsesrik stilling som kongens venn og rådgiver. Hans søkte spesielt å megle mellom konge og folk under kongens forsøk på å innføre kristendommen.

Høsten 962 ble Sigurd overfalt av Harald Gråfell og hans bror Erling på Aglo i Stjørdal og innebrent. Denne ugjerningen førte til det varige uvennskapet mellom hårfagreætta og ladejarlene

Sigurd hadde under kong Håkon I «den Godes» regjeringstid en innflytelsesrik stilling som kongens venn og rådgiver. Han søkte spesielt å megle mellom konge og folk under kongens fruktesløse forsøk på å innføre kristendommen.

Fra Snorre Sturlason: Harald Hårfagres saga:

«38. Håkon Grjotgardson Ladejarl hadde styringen over hele Trondheimen, når kong Harald (Hårfagre) var annensteds i landet, og Håkon var den mann kongen satte høyest i Trøndelag. Etter Håkons fall fikk hans sønn Sigurd riket og ble jarl i Trondheimen, han bodde på Lade. To av Haralds sønner, Halvdan Svarte og Sigrød, vokste opp hos ham, de hadde før vært hos Håkon, hans far. De var på lag jevnaldrende, Sigurd og Haraldssønnene. Sigurd jarl ble gift med Bergljot, datter av Tore jarl Teiande, hennes mor var Ålov Årbot, datter til Harald Hårfagre. Sigurd jarl var en usedvanlig klok mann. ...»

Erikssønnene kom til makten ca. 960. Sent på høsten 962 ble Sigurd overfalt på en lumsk måte av Harald Gråfeld og hans bror Erling og innebrent på Aglo i Stjørdalen. 1)

1). Politiken's Danmarks Historie, Bind 2 (1963), side 244, 246, 329.

Snorre Sturlason: Harald Hårfagres saga, avsnitt 38. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 340. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 526.

Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 50.

Gyldendals Store Konversasjonsleksikon S-Å sid. 450.

Sigurd Håkonsson, Født omkring 890; nøyaktig fødselsår og fødested er ikke kjent; Død omkring 962 på Aglo i Skatval (nå Stjørdal), Nord-Trøndelag. Ladejarl. Foreldre: Håkon Grjotgardsson (død ca. 910); morens navn er ikke kjent. Gift med Bergljot Toresdatter, datter av mørejarlen Tore Teiande og Ålov Haraldsdatter Årbot (ifølge sagaen datter av kong Harald 1 Hårfagre, ca. 860–ca. 932). Far til Håkon Sigurdsson ladejarl (ca. 935–ca. 995).

Sigurd Håkonsson var jarl på Lade ved Trondheim og hadde stor makt. Han var nært knyttet til kongene Harald Hårfagre og Håkon den gode, men stod i et motsetningsforhold til Eirik Blodøks og hans sønner.

Sigurd tilhørte den såkalte Håløygætten, som ifølge tradisjonen hadde arbeidet seg sørover fra området ved Bjarkøy-Trondenes i nåværende Troms fylke. Hans far regnes som den første historisk sikre person i ætten, og han var også den første som slo seg ned på Lade i nåværende Trondheim. Jarlene ble kalt ladejarler etter denne gården. Herfra behersket de handelsveien nordover og også østover til Jemtland. De viktigste varene de handlet med, var antakelig pelsverk, hvalrosstann, reip av hvalrosshud, dun og andre luksusprodukter. Kanskje betydde også handel med jern noe for jarlenes økonomi.

Ladejarlene var utvilsomt herskere i Trøndelag og Hålogaland, og de var nært forbundet med andre aristokratiske ætter i landsdelene. På mange måter dannet ladejarlene en motvekt mot konger sørfra, som hadde som mål å samle Norge, eller i hvert fall å få kontroll med den lukrative handelen på Nord-Norge. Imidlertid kunne det være viktig for jarlene å alliere seg med andre herskere langs leia, slik at de kunne få brakt varene sine til markedene i Europa uten altfor stor risiko og for store kostnader.

Sigurd jarl skal ha vært gift med en datter av sin allierte, mørejarlen Tore; hun skal ha vært kong Harald Hårfagres datterdatter. Mørejarlen var kongens allierte og skal ifølge Snorre ha fostret to av Haralds sønner, hvorav den ene, Halvdan, kan godtas som en historisk person; han ble drept av kong Eirik Blodøks.

Sigurd jarl sluttet allianse med kong Håkon den gode da denne kom til Norge. Jarlen gav Håkon en god mottakelse, og han spilte en sentral rolle da trønderne hyllet Håkon som konge. Sigurd jarl støttet kongen militært og deltok i slaget mot Eirikssønnene ved Frei. Dette styrket forholdet til kongen ytterligere, men jarlen støttet ikke kongen i forsøket på å innføre kristendommen i landet. Det virker som om Trøndelag fremdeles var ramhedensk, og Sigurd jarl var den fremste stormannen i dette samfunnet og tok konsekvensen av hvilken tro som rådet. Snorre gjengir en tradisjon om at han skulle være en stor blotmann, som selv bar kostnadene ved storstilte blotfester på Lade, som enten allerede var et viktig kultsted, eller ble det i Sigurd jarls tid. Skalden Kormak diktet et delvis bevart dikt (en dråpa) til ham, og i diktet er det tallrike henspillinger på jarlens hedenske tro. Sigurd spilte likevel en viktig rolle som den som skapte kompromisser mellom Håkon den gode og de hedenske trønderhøvdingene, da disse ville tvinge kongen til å ta del i kulthandlinger.

Etter kong Håkons fall 960 beholdt jarlen makten i Trøndelag et par års tid, men den nye kongen, Harald Gråfell, ønsket å eliminere ham. Kongen skal ha alliert seg med jarlens yngre bror, som bar slektsnavnet Grjotgard, og de skal sammen ha overfalt jarlen mens han var i veitsle på gården Aglo i Stjørdal. Her ble han brent inne, ifølge de islandske annalene 962 eller 963.

Sigurd hadde under kong Håkon I «den Godes» regjeringstid en innflytelsesrik stilling som kongens venn og rådgiver. Hans søkte spesielt å megle mellom konge og folk under kongens fruktesløse forsøk på å innføre kristendommen.

Fra Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga:

«38. Håkon Grjotgardsson Ladejarl hadde styringen over hele Trondheimen, når kong Harald (Hårfagre) var annensteds i landet, og Håkon var den mann kongen satte høyest i Trøndelag. Etter Håkons fall fikk hans sønn Sigurd riket og ble jarl i Trondheimen, han bodde på Lade. To av Haralds sønner, Halvdan Svarte og Sigrød, vokste opp hos ham, de hadde før vært hos Håkon, hans far. De var på lag jevnaldrende, Sigurd og Haraldssønnene. Sigurd jarl ble gift med Bergljot, datter av Tore jarl Teiande, hennes mor var Ålov Årbot, datter til Harald Hårfagre. Sigurd jarl var en usedvanlig klok mann. ...»

Erikssønnene kom til makten ca. 960. Sent på høsten 962 ble Sigurd overfalt på en lumsk måte av Harald Gråfeld og hans bror Erling og innebrent.

Tekst: Tore Nygaard

Kilder:

Politiken's Danmarks Historie, Bind 2 (1963), side 244, 246, 329. Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga, avsnitt 38. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 340. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 526. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 50.

Sigurd Håkonsson ladejarl (født ca. 890 død 962) var jarl av Trøndelag og Håløygaland.

Foreldre: Håkon Grjotgardsson Ladejarl.

Søsken: Grjotgard Håkonsson, Herlaug Håkonsson, Åsa Håkonsdatter.

Hustru: Bergljot Toresdotter, datter av Tore

Ragnvaldsson Mørejarl.

Barn: Håkon Sigurdsson Ladejarl.

Sigurd hadde under kong Håkon den godes regjeringstid en innflytelsesrik stilling som kongens venn og rådgiver. Hans søkte spesielt å megle mellom konge og folk under kongens forsøk på å innføre kristendommen.

Høsten 962 ble Sigurd overfalt av Harald Gråfell og hans bror Erling på Aglo i Stjørdal og innebrent. Denne ugjerningen førte til det varige uvennskapet mellom hårfagreætta og ladejarlene

Earl of Hlade

Sigurd var sønn av Håkon Grjotgardsson Ladejarl, og bror til Grjotgard Håkonsson, Herlaug Håkonsson, Åsa Håkonsdatter. Han ble gift med Bergljot Toresdatter, datter av Tore Ragnvaldsson Mørejarl, og han fikk sønnen Håkon Sigurdsson Ladejarl med henne.

Da motstanden mot kong Eirik Blodøks i løpet av kort tid vokste seg massiv, tok Sigurd initiativ til å hente den yngste sønnen til Harald Hårfagre. Håkon, fra England. Sigurd hadde under kong Håkon den godes tid både selvsteding posisjon i Trøndelag og en innflytelsesrik stilling som kongens venn og rådgiver. Han søkte spesielt å megle mellom kongen og folk under kongens forsøk på å innføre kristendommen.

Høsten 962 ble Sigurd overfalt av Harald Gråfell og hans bror Erling på Aglo i Stjørdal og brent inne. Denne ugjerningen førte til det varige uvennskapet mellom Hårfagreætta og ladejarlene.

Jarl.

Født 890. 

Død 962. 

Sigurd hadde under kong Håkon I «den Godes» regjeringstid en innflytelsesrik stilling som kongens venn og rådgiver. Hans søkte spesielt å megle mellom konge og folk under kongens fruktesløse forsøk på å innføre kristendommen.

Fra Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga: «38. Håkon Grjotgardsson Ladejarl hadde styringen over hele Trondheimen, når kong Harald (Hårfagre) var annensteds i landet, og Håkon var den mann kongen satte høyest i Trøndelag. Etter Håkons fall fikk hans sønn Sigurd riket og ble jarl i Trondheimen, han bodde på Lade. To av Haralds sønner, Halvdan Svarte og Sigrød, vokste opp hos ham, de hadde før vært hos Håkon, hans far. De var på lag jevnaldrende, Sigurd og Haraldssønnene. Sigurd jarl ble gift med Bergljot, datter av Tore jarl Teiande, hennes mor var Ålov Årbot, datter til Harald Hårfagre. Sigurd jarl var en usedvanlig klok mann. ...»

Erikssønnene kom til makten ca. 960. Sent på høsten 962 ble Sigurd overfalt på en lumsk måte av Harald Gråfeld og hans bror Erling og innebrent. 1

1. Politiken's Danmarks Historie, Bind 2 (1963), side 244, 246, 329. Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga, avsnitt 38. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 340. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 526. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 50.

Ladejarl

Basics •Father: Håkon Grjotgardsson Ladejarl •Mother: Unknown (note: no source for the theory that it is Ingeborg Haraldsdatter, daughter of Harald Hårfagre)

Details

Sigurd hadde under kong Håkon den godes regjeringstid en innflytelsesrik stilling som kongens venn og rådgiver. Hans søkte spesielt å megle mellom konge og folk under kongens forsøk på å innføre kristendommen.

Høsten 962 ble Sigurd overfalt av Harald Gråfell og hans bror Erling på Aglo i Stjørdal og innebrent. Denne ugjerningen førte til det varige uvennskapet mellom hårfagreætta og ladejarlene.

Det er feil å benytte kongevåpenet slik det var før Magnus Lagabøte føyde til øks. Var første gang i bruk under Magnus Barfot. (litt: Daae, Norges flagg og våpen.) 1.2822

Sigurd Håkonson på Lade. Bror til Åsa som ble gift med Harald Hårfagre.

Sigurd hadde under kong Håkon I «den Godes» regjeringstid en innflytelsesrik stilling som kongens venn og rådgiver. Hans søkte spesielt å megle mellom konge og folk under kongens fruktesløse forsøk på å innføre kristendommen.

Sources

Fra Snorre Sturlason: Harald Hårfagres saga:

«38. Håkon Grjotgardson Ladejarl hadde styringen over hele Trondheimen, når kong Harald (Hårfagre) var annensteds i landet, og Håkon var den mann kongen satte høyest i Trøndelag. Etter Håkons fall fikk hans sønn Sigurd riket og ble jarl i Trondheimen, han bodde på Lade. To av Haralds sønner, Halvdan Svarte og Sigrød, vokste opp hos ham, de hadde før vært hos Håkon, hans far. De var på lag jevnaldrende, Sigurd og Haraldssønnene. Sigurd jarl ble gift med Bergljot, datter av Tore jarl Teiande, hennes mor var Ålov Årbot, datter til Harald Hårfagre. Sigurd jarl var en usedvanlig klok mann. ...»

Erikssønnene kom til makten ca. 960. Sent på høsten 962 ble Sigurd overfalt på en lumsk måte av Harald Gråfeld og hans bror Erling og innebrent på Aglo i Stjørdalen. 1)

1). Politiken's Danmarks Historie, Bind 2 (1963), side 244, 246, 329. Snorre Sturlason: Harald Hårfagres saga, avsnitt 38. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 340. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 526. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 50. Gyldendals Store Konversasjonsleksikon S-Å sid. 450.

Other stuff, repeats, to be tidied

Sigurd Håkonsson ladejarl (født ca. 890 død 962) var jarl av Trøndelag og Håløygaland.

Foreldre: Håkon Grjotgardsson Ladejarl.

Søsken: Grjotgard Håkonsson, Herlaug Håkonsson, Åsa Håkonsdatter.

Hustru: Bergljot Toresdotter, datter av Tore Ragnvaldsson Mørejarl.

Barn: Håkon Sigurdsson Ladejarl.

Sigurd hadde under kong Håkon den godes regjeringstid en innflytelsesrik stilling som kongens venn og rådgiver. Hans søkte spesielt å megle mellom konge og folk under kongens forsøk på å innføre kristendommen.

Høsten 962 ble Sigurd overfalt av Harald Gråfell og hans bror Erling på Aglo i Stjørdal og innebrent. Denne ugjerningen førte til det varige uvennskapet mellom hårfagreætta og ladejarlene

Sigurd hadde under kong Håkon I «den Godes» regjeringstid en innflytelsesrik stilling som kongens venn og rådgiver. Han søkte spesielt å megle mellom konge og folk under kongens fruktesløse forsøk på å innføre kristendommen.

Fra Snorre Sturlason: Harald Hårfagres saga:

«38. Håkon Grjotgardson Ladejarl hadde styringen over hele Trondheimen, når kong Harald (Hårfagre) var annensteds i landet, og Håkon var den mann kongen satte høyest i Trøndelag. Etter Håkons fall fikk hans sønn Sigurd riket og ble jarl i Trondheimen, han bodde på Lade. To av Haralds sønner, Halvdan Svarte og Sigrød, vokste opp hos ham, de hadde før vært hos Håkon, hans far. De var på lag jevnaldrende, Sigurd og Haraldssønnene. Sigurd jarl ble gift med Bergljot, datter av Tore jarl Teiande, hennes mor var Ålov Årbot, datter til Harald Hårfagre. Sigurd jarl var en usedvanlig klok mann. ...»

Erikssønnene kom til makten ca. 960. Sent på høsten 962 ble Sigurd overfalt på en lumsk måte av Harald Gråfeld og hans bror Erling og innebrent på Aglo i Stjørdalen. 1)

1). Politiken's Danmarks Historie, Bind 2 (1963), side 244, 246, 329.

Snorre Sturlason: Harald Hårfagres saga, avsnitt 38. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 340. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 526.

Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 50.

Gyldendals Store Konversasjonsleksikon S-Å sid. 450.

Sigurd Håkonsson, Født omkring 890; nøyaktig fødselsår og fødested er ikke kjent; Død omkring 962 på Aglo i Skatval (nå Stjørdal), Nord-Trøndelag. Ladejarl. Foreldre: Håkon Grjotgardsson (død ca. 910); morens navn er ikke kjent. Gift med Bergljot Toresdatter, datter av mørejarlen Tore Teiande og Ålov Haraldsdatter Årbot (ifølge sagaen datter av kong Harald 1 Hårfagre, ca. 860–ca. 932). Far til Håkon Sigurdsson ladejarl (ca. 935–ca. 995).

Sigurd Håkonsson var jarl på Lade ved Trondheim og hadde stor makt. Han var nært knyttet til kongene Harald Hårfagre og Håkon den gode, men stod i et motsetningsforhold til Eirik Blodøks og hans sønner.

Sigurd tilhørte den såkalte Håløygætten, som ifølge tradisjonen hadde arbeidet seg sørover fra området ved Bjarkøy-Trondenes i nåværende Troms fylke. Hans far regnes som den første historisk sikre person i ætten, og han var også den første som slo seg ned på Lade i nåværende Trondheim. Jarlene ble kalt ladejarler etter denne gården. Herfra behersket de handelsveien nordover og også østover til Jemtland. De viktigste varene de handlet med, var antakelig pelsverk, hvalrosstann, reip av hvalrosshud, dun og andre luksusprodukter. Kanskje betydde også handel med jern noe for jarlenes økonomi.

Ladejarlene var utvilsomt herskere i Trøndelag og Hålogaland, og de var nært forbundet med andre aristokratiske ætter i landsdelene. På mange måter dannet ladejarlene en motvekt mot konger sørfra, som hadde som mål å samle Norge, eller i hvert fall å få kontroll med den lukrative handelen på Nord-Norge. Imidlertid kunne det være viktig for jarlene å alliere seg med andre herskere langs leia, slik at de kunne få brakt varene sine til markedene i Europa uten altfor stor risiko og for store kostnader.

Sigurd jarl skal ha vært gift med en datter av sin allierte, mørejarlen Tore; hun skal ha vært kong Harald Hårfagres datterdatter. Mørejarlen var kongens allierte og skal ifølge Snorre ha fostret to av Haralds sønner, hvorav den ene, Halvdan, kan godtas som en historisk person; han ble drept av kong Eirik Blodøks.

Sigurd jarl sluttet allianse med kong Håkon den gode da denne kom til Norge. Jarlen gav Håkon en god mottakelse, og han spilte en sentral rolle da trønderne hyllet Håkon som konge. Sigurd jarl støttet kongen militært og deltok i slaget mot Eirikssønnene ved Frei. Dette styrket forholdet til kongen ytterligere, men jarlen støttet ikke kongen i forsøket på å innføre kristendommen i landet. Det virker som om Trøndelag fremdeles var ramhedensk, og Sigurd jarl var den fremste stormannen i dette samfunnet og tok konsekvensen av hvilken tro som rådet. Snorre gjengir en tradisjon om at han skulle være en stor blotmann, som selv bar kostnadene ved storstilte blotfester på Lade, som enten allerede var et viktig kultsted, eller ble det i Sigurd jarls tid. Skalden Kormak diktet et delvis bevart dikt (en dråpa) til ham, og i diktet er det tallrike henspillinger på jarlens hedenske tro. Sigurd spilte likevel en viktig rolle som den som skapte kompromisser mellom Håkon den gode og de hedenske trønderhøvdingene, da disse ville tvinge kongen til å ta del i kulthandlinger.

Etter kong Håkons fall 960 beholdt jarlen makten i Trøndelag et par års tid, men den nye kongen, Harald Gråfell, ønsket å eliminere ham. Kongen skal ha alliert seg med jarlens yngre bror, som bar slektsnavnet Grjotgard, og de skal sammen ha overfalt jarlen mens han var i veitsle på gården Aglo i Stjørdal. Her ble han brent inne, ifølge de islandske annalene 962 eller 963.

Sigurd hadde under kong Håkon I «den Godes» regjeringstid en innflytelsesrik stilling som kongens venn og rådgiver. Hans søkte spesielt å megle mellom konge og folk under kongens fruktesløse forsøk på å innføre kristendommen.

Fra Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga:

«38. Håkon Grjotgardsson Ladejarl hadde styringen over hele Trondheimen, når kong Harald (Hårfagre) var annensteds i landet, og Håkon var den mann kongen satte høyest i Trøndelag. Etter Håkons fall fikk hans sønn Sigurd riket og ble jarl i Trondheimen, han bodde på Lade. To av Haralds sønner, Halvdan Svarte og Sigrød, vokste opp hos ham, de hadde før vært hos Håkon, hans far. De var på lag jevnaldrende, Sigurd og Haraldssønnene. Sigurd jarl ble gift med Bergljot, datter av Tore jarl Teiande, hennes mor var Ålov Årbot, datter til Harald Hårfagre. Sigurd jarl var en usedvanlig klok mann. ...»

Erikssønnene kom til makten ca. 960. Sent på høsten 962 ble Sigurd overfalt på en lumsk måte av Harald Gråfeld og hans bror Erling og innebrent.

Tekst: Tore Nygaard

Kilder:

Politiken's Danmarks Historie, Bind 2 (1963), side 244, 246, 329. Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga, avsnitt 38. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 340. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 526. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 50.

Sigurd Håkonsson ladejarl (født ca. 890 død 962) var jarl av Trøndelag og Håløygaland.

Foreldre: Håkon Grjotgardsson Ladejarl.

Søsken: Grjotgard Håkonsson, Herlaug Håkonsson, Åsa Håkonsdatter.

Hustru: Bergljot Toresdotter, datter av Tore

Ragnvaldsson Mørejarl.

Barn: Håkon Sigurdsson Ladejarl.

Sigurd hadde under kong Håkon den godes regjeringstid en innflytelsesrik stilling som kongens venn og rådgiver. Hans søkte spesielt å megle mellom konge og folk under kongens forsøk på å innføre kristendommen.

Høsten 962 ble Sigurd overfalt av Harald Gråfell og hans bror Erling på Aglo i Stjørdal og innebrent. Denne ugjerningen førte til det varige uvennskapet mellom hårfagreætta og ladejarlene

Earl of Hlade -------------------- Sigurd Håkonsson LadejarlFra Wikipedia, den frie encyklopedi Gå til: navigasjon, søk Sigurd Håkonsson ladejarl (født ca. 890 død 962) var jarl av Trøndelag og Håløygaland.

Sigurd var sønn av Håkon Grjotgardsson Ladejarl, og bror til Grjotgard Håkonsson, Herlaug Håkonsson, Åsa Håkonsdatter. Han ble gift med Bergljot Toresdatter, datter av Tore Ragnvaldsson Mørejarl, og han fikk sønnen Håkon Sigurdsson Ladejarl med henne.

Da motstanden mot kong Eirik Blodøks i løpet av kort tid vokste seg massiv, tok Sigurd initiativ til å hente den yngste sønnen til Harald Hårfagre. Håkon, fra England. Sigurd hadde under kong Håkon den godes tid både selvsteding posisjon i Trøndelag og en innflytelsesrik stilling som kongens venn og rådgiver. Han søkte spesielt å megle mellom kongen og folk under kongens forsøk på å innføre kristendommen.

Høsten 962 ble Sigurd overfalt av Harald Gråfell og hans bror Erling på Aglo i Stjørdal og brent inne. Denne ugjerningen førte til det varige uvennskapet mellom Hårfagreætta og ladejarlene.

Jarl.

Født 890. Død 962.

Sigurd hadde under kong Håkon I «den Godes» regjeringstid en innflytelsesrik stilling som kongens venn og rådgiver. Hans søkte spesielt å megle mellom konge og folk under kongens fruktesløse forsøk på å innføre kristendommen.

Fra Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga: «38. Håkon Grjotgardsson Ladejarl hadde styringen over hele Trondheimen, når kong Harald (Hårfagre) var annensteds i landet, og Håkon var den mann kongen satte høyest i Trøndelag. Etter Håkons fall fikk hans sønn Sigurd riket og ble jarl i Trondheimen, han bodde på Lade. To av Haralds sønner, Halvdan Svarte og Sigrød, vokste opp hos ham, de hadde før vært hos Håkon, hans far. De var på lag jevnaldrende, Sigurd og Haraldssønnene. Sigurd jarl ble gift med Bergljot, datter av Tore jarl Teiande, hennes mor var Ålov Årbot, datter til Harald Hårfagre. Sigurd jarl var en usedvanlig klok mann. ...»

Erikssønnene kom til makten ca. 960. Sent på høsten 962 ble Sigurd overfalt på en lumsk måte av Harald Gråfeld og hans bror Erling og innebrent. 1

1. Politiken's Danmarks Historie, Bind 2 (1963), side 244, 246, 329. Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga, avsnitt 38. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 340. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 526. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 50.

Ladejarl

• Reference: FamilySearch Genealogy - SmartCopy: Mar 14 2018, 3:55:40 UTC