Hans Lauritzen Blix

Mogensdatter.

    Immatrikulert ved Kjøbenhavns universitet 2. okt. 1617 og fik allerede ved kongebrev av 10. mar. 1619 tilladelse til at bli kapellan hos sin far som en gunstbevisning, fordi denne hadde været trofast mot Norge under krigen. I 1622 blev han, 26 aar gammel, utnævnt til sogneprest til Bodø, et av Nordlands største kald, saa den kongelige gunst har han tydeligvis bevart. Han blev i 1641 tillike provst i Salten. Han var en av de rikeste og mest fremtrædende prester i Nordland paa 1600'tallet.19

    Portræt hænger i Bodin kirke, med paaskriften: «Natus 1596 Ætatis 58. Denatus 1666». Paa kirkegaarden findes en nydelig utført og meget vel bevart gravsten med figurrelief av hr. Hans, med følgende underskrift: HER HVILER HER HANS LAURITSON BLIX. SOGNEHERRE TIL BAADE GIELD OCH PROWIST OFFVER SALTENS LEHN FØDT OCH BAAREN ANNO 1596 OCH I HERREN HENSOFFVET SALIGEN ANNO 1666. [Se Norsk Kunsthistorie I s. 366 og 381.]19

    Sognepresten til Bodin hr. Hans Lauritzen Blix har i kirke- og husregnskapene for 1652 i sitt segl en dobbelt slange på en stav (ikke merkurstav) og omskriften: Johan Laur. Blix samt en latinsk devise: Prud ... Sum .. ? .. (utydelig, måskje: klokskap er det høieste eller lignende). I Saltens kirkeregnskapene for 1658 og 1661 har han et segl med en sig buktende slange i skjoldet, og på hjelmen en fugl, bokstavene H.B.L. og forannevnte devise, her også utydelig.39

*https://sv.wikipedia.org/wiki/Hans_Lauritzen_Blix

• https://www.wikiwand.com/no/Hans_Lauritzen_Blix
• https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Lauritzen_Blix
• https://snl.no/Hans_Lauritzen_Blix
• http://old.genealogi.no/Prestehistorie/prosti_salten.html
• http://old.genealogi.no/Prestehistorie/prosti_jemtland.html

Hans Olsen? Blix:
Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Tromsø Stift 1857

http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I6916&tree=IEA

Hans Lauritsen Blix ble immatrikulert ved univesitetet i i København i 1617, sikkert etter å ha studert med faren på forhånd, for alt i 1619 ble han kapellan i heimbygda Løvøn. Fra 1622 og til han døde 44 år senere skulle så Hans sitte som sogneprest til Bodø – fra 1641 også som prost over Salten.

Det hadde en helt bestemt bakgrunn at Christian IV lot 26 år gamle Hans få et av de rikeste sognekalla nordpå. Da svenskene rykket inn i Jämtland, hadde både Hans og faren Laurits Mogensson Blix flyktet til Trondheim. Dermed hadde de gitt prøve på en lojalitet som danskekongen visste å verdsette – og belønne. Om Christian IV hadde møtt den unge teologen, spilte nok også det inn for den ”kongelige nåde”. For etter alt vi får vite om Hans, må han ha vært både en usedvanlig våken og målbevisst kar og en energibunt av de sjeldne.

Ikke mange år etter at han var kommet til Bodø, er det klart hva han i praksis siktet mot: å skape en sosial og økonomisk maktposisjon for seg sjøl som ingen geistlig i Salten hadde hatt etter reformasjonen.

Når det gjelder jodbruket, får vi det første utslaget av denne ”ekspansjonspolitikken” rundt 1626. Den Verdifulle beiteøya Mågøya i Helligvær hørte fra gammelt av under gården Sørvær. Men Sørvær var del av kirkegodset i bygda, og sognepresten fikk nå satt igjennom at han selv skulle ta over Mågøya. Øya skulle senere bli hetende Prestøya, og presten som ble opphavet til navnebyttet, var altså Hans Laritsen Blix. Ikke lenge etter utvider Hans driftsgrunnlaget sitt på nytt, og nå i en helt annen målestokk. Alt i slutten av 1620-åra ser det nemlig ut som han greier å skaffe seg bruksretten til Støver på Innstranda – en av eiendommene som i si tid hadde tilhørt erkebispen i Nidaros. Et enda større ”kupp” gjorde presten da han rundt 1646 fikk hand om Kvalvåg på Innstranda, som også var en del av det gamle erkebispegodset. Og ikke nok med det: Etter hvert som bruka i Ner-Rønnvika ble liggende øde, sørget Hans for å skaffe seg bruksretten for grasleie. Dette dreide seg på det meste om 5 våger jord.

Også fartøydrifta til Hans Lauritsen Blix får vi tidlig kjennskap til. Alt i 1628 står nemlig presten som skipper. Men siden fartøyene var presteiegtt, slapp han for skatt, og vi får ikke vite noe mer om skuta. Men i skattelist for ”halvorstollen” 1631-32 skatter Hans av et fartøy på 3 lester og 4 tønner. Trolig hadde han da fått seg ei skute i tillegg til ”frijekta”. Skatteåret etter står presten med ei jekt på 5 lester, så kanskje hadde han nå byttet ut det mindre fartøyet. Virkelig omfattende opplysninger om sjydrifta til Hans får vi likevel først noen tiår senere. En hovedkilde da blir ei oversikt 3.august 1653 over sjøhusene presten hadde stående på Bodøgårdens grunn: Og her dreide det seg ikke om småtterier. Det første huset sto ”like nedafor gammen” og var 22 sjællandske alen langt og 8 breit ”med novene”. Så fulgte et naust som var 14 alen langt og 8 breit, enda eit naust, som målte 8 ½ alen i lengden og 10 ½ i bredden og med et tilbygd skott som var like langt, men bare 6 alen breit. Deretter kom i alt 3 buer, og av dem var det første 8 alen lang og 6 ½ brei, den neste 6 ½ lang og 4 brei, og den siste 10 alen lang og halvparten så brei. Så fulgte ”enda et hus” – 20 alen langt og 6 ½ breit – og til slutt ”Een Jord-Gamme med tag over”. Bare på det området disse bygningene dekket, kunne en slå to lass høy. Og i tillegg hadde Hans ”paa Øen eller holmen” – altså på den senere Skansholmen – stående et hus som var 28 alen langt og 8 breit, og en ”skjåg” som målte 8 alen i lengden og 6 i bredden. Disse husa var bygd ”for noen tid sida”, og ”derhos” hadde presten ryddet et ”Jægte opsaat” – på et sted som futen regnet som det ”bekvemmeste” på hele Bodøgården.

Og et oppsett for fartøyer kunne sognepresten saktens trenge. Tienderegisteret for Lofoten 1666-67 nevner ikke mindre enn tre ”Bodø-jekter”. Den største gikk til Stamsund og tok utstyr og frakt for 15 båtlag – i hovedsak fra Kirkegrenda, Landego og traktene lengst sør for Nordstranda. Her hører vi at høvedsmannen Ola Larsson og mannskapet hans Er prestens folch. Ei jekt paa 14 baader gikk på Festhælen i Moskenes. Her kom båtlaga for det meste fra Innstranda. Den siste jekta kunne føre for 7 båtlag, og den hadde med folk fra både Innstranda, Tverrlandet og Straumen. Bestemmelsesstedet her var selveste Moskenes. Vi hører at ”junkers folk”- altså båtlaget som var i tjeneste hos lensherren på Bodøgården – var med på fartøyet til futen Michel Storm. Derfor kan det knapt være tvil om at Hans eide alle de tre ”Bodø-jektene”! I løpet av perioden dette tiendemanntallet omfatter, døde sognepresten. På ei tid da alle over 50 ble regnet for gammelt folk, er det oppsiktsvekkende at den 70-årige Hans kunne stå for fartøydrift av et sånt omfang. Ja, kildene tyder på at det nettopp var på slutten av livet Bodø-presten virkelig markerte seg som ”storskipper”.

Og det hele blir nesten utrolig når vi får se det samme bildet i tilknytning til jordbruksdrifta. Det gjengse på 1600-tallet – som lenge etter – var at når jord ble drevet som underbruk, ble avkastningen heller mager i forhold til de partene der det bodde oppsitterfamilier. Men av tiendemanntallet 1665 ser vi at Hans Lauritsen Blix svarer 15 fjerdinger korn av den jorda han drev i Ner-Rønnvika – nesten like mye som samtlige bønder på gården til sammen. Og de satt i alt med en mye større skyldpart. Matrikkelen 1666 bekrefter bildet. Både for Kvalvåg og Støver foreslår en å skrive opp skylda som en hel ”vågslei”.

Om vi ser nærmere på opplysningene i matrikkelen, blir inntrykket bare enda mer forsterket av Hans Lauritsen Blix som en av de største jordbruksadministratorene i bygda noensinne. Prestegården blir ført opp med en utsæd på 20 tn. og en buskap på 3 hester, 16 kyr, 8 ungnaut, 20 sauer og 10 geiter. Og det heter at jord her Er och haffuer Aff Arildtz tid, Verit Sogneprestens Residentz derfor det nu iche Anderledes Taxeris; Endog det Kand taale paalegh; nemblig 2 W: Med andre ord: ”Egentlig” burde skylda av Prestegården vært økt med 2 våger – i tilfelle den største oppjusteringa for noen gård i Bodø. Og i tillegg kom altså underbruka – nabogården Alstad og Kvalvåg og Støver på Innstranda. Legger vi sammen jordbruksoppgavene for gårdene sognepresten hadde drevet fram til kort tid før matrikkelen ble utarbeidet, står vi med en samlet utsæd på ikke mindre enn 52 tønner og et kutall på 56. Og i tillegg kom jorda i Ner-Rønnvika…

Uansetthvor stort et talent Hans Lauritsen Blix var som ”næringsdrivende” melder spørsmålet seg naturlig hvordan han så lett kunne arbeide seg fram til den posisjonen han hadde da han døde. Med andre ord: Møtte Bodø-presten i det hele tatt ikke motstand fra folk som sto enda sterkere sosialt og økonomisk enn han sjøl? Kanskje er det riktige svaret å svare at jo, men da var det for seint.

Den første perioden Hans var sogneprest i bygda, hadde han som nabo i Bodøgård den mektige lensherren Frans Kaas. Alt tyder på at de to kom godt ut av det med hverandre. Og det er ikke utenkelig at lensherrens forsøk på å etablere seg som godseier i Salten var med og inspirerte sognepresten til å gå over de tradisjonelle rammene for næringsdrift til Bodø-prestene. Så flyttet Frans Kaas til Inndyr i Gildeskål. Når dette skjedde vet vi ikke, men kanskje var det rundt 1627, da futen til Frans, Christen Jenssøn, flyttet fra Jensvoll til Horsdal i Gildeskål. Med disse to ute av bygda var i alle falll Hans Lauritsen Blix kommet i den behagelige posisjonen at han – og bare han – representerte ”øvrigheta” i Bodø. Og et praktisk resultat av det som var skjedd, har trolig vært at Hans kunne skaffe seg monopol på frakting og føring for brorparten av bygda. Dessuten kunne det ha blitt langt vanskeligere å sikre seg bruksretten til Kvalvåg og Støver om lensherre og fut fortsatt hadde bodd i naboskapet.

Til langt opp i brukertida til Hans Lauritsen Blix var det ro omkring det innbyrdes forholdet mellom Prestegården og Bodøgården. I utgangspunktet var utmarka felles, men siden Vågøya opprinnelig hadde vært en gård for seg selv og det kunne dokumenteres med jordeboka 1547 at det dreide seg om ei gammel bordholdsjord for presten, hadde Hans uomtvistet bruksrett til et av de aller mest verdifulle områda i Bodø-marka. Dessuten var det sognepresten som representerte sammenhengen bakover i tid som bruker av hele det svære området nord om den egentlige innmarka til Prestegården og Bodøgården. Derfor kunne han støtte seg til hevd når det gjaldt retten til å bruke ei rekke utslåtter i marka. Da Frans Kaas – kanskje som den første av oppsitterne på Bodøgården – tok opp utslått i det seinere Junkerfjellet’, rokket ikke det ved at nabogården hadde et langt forsprang når det gjaldt å sikre seg eneretten til det alt vesentlige av Bodø-marka. Når Hans Lauritsen Blix og Frans Kaas aldri rauk uklar, skyldtes nok det ellers at sjøl Hans opptrådte forsiktig overfor en så mektig og hensynsløs kar som Frans.

Men da Knud Steensen kom til bygda for å etterfølge Frans Kaas sist på året 1639, ble det annerledes. Men Knud ikke hadde stort å skryte av når det gjaldt jordisk gods, hadde den geistlige naboen kunnet bygge seg opp en sosial og økonomisk maktposisjon uten sidestykke på lang lei. Så da det viste seg at lensherren ankom Bodøgården med ei frille og seinere fikk barn med henne, veik ikke sognepresten tilbake for full konfrontasjon. Naboskapet med herr Hans var nok en sterk medvirkende årsak til at Knud Steensen pakket sammen og flyttet til Inndyr i Gildeskål et par år etter, og dermed var Hans igjen alene på arenaen. Men bare for rundt fem år. I 1646 flyttet Preben von Ahnen inn på Bodøgården som ny lensherre over Nordlandene, og ”junker Preben” var verken innstilt på å flytte fra bygda eller la noen annen utøve makt og myndighet på bekostning av hans egen.

Den første perioden ser alt ut til å ha gått rolig for seg mellom de to som satt som naboer på det gamle Bodin. Det kan ha hengt sammen med at Preben von Ahnen ikke gjorde noe forsøk på å utfordre sogneprestens økonomiske maktposisjon. Lensherren var tydeligvis først og fremst interessert i å skaffe seg jordeiendommer. Fartøydrift ser det ikke ut til at han la seg etter, og sjøl om futen til Preben fikk seg jekt og føring for en del høvedsmenn fra Straumen, betydde ikke det noe inngrep i sjydrifta til Hans. Men noe varmt forhold ble det nok ikke mellom lensherre og prest. Begge opplevde den andre som et konkurrerende maktsentrum, og da Preben von Ahnen 1650 tvang gjennom sitt valg av ny prest i Saltdal, var det klart hvilken vei det bar. Og tre år etter brøt konflikten ut for fullt. Nå hadde en på ny bak seg en hard tvist om hvem som skulle bli prest i Saltdal, og lensherren hadde nok fått nok av den gjenstridige naboen. Hans skulle settes på plass for godt!

2.august 1653 trer sorenskriveren sammen med lagrettsmannen fra Bodø, Gildeskål og Skjerstad …eftterat Vores Gunstige Hr:Lands Herre ikke alleene haver formeent sig misholden udi Ager, Eng og Ejendom, i Skov- og Mark til Fjelds og Fiære påå samme Residentzes grund og dens tilligelse, imod den Ejendom og Brug bemeldte Hr: Hans paa Præstegaardens Part nu følger. Men endog effterdi hans Velbyrdighet ingen rigtighedeller skrifftlig Beskeed ved Residentzen befinder om det skielne og deele imellem forskrevne 2de Gaarder des tilliggelse… Med andre ord: Preben von Ahnen tok utgangspunkt i at mens Prestegården og Bodøgården hadde samme skylda og dermed i prinsippet skulle være ”like gode” som jordbruksenheter, hadde naboen i virkeligheten et mye større driftsgrunnlag enn han sjøl. Men her sto Hans Lauritsen Blix sterkt. Jordeboka 1547 beviste at Vågøya og Kløvereng var gamle bordholdsjorder for presten i bygda. Og Prestegårdens hevd på bruk av andre deler av marka kunne hele veien bekreftes av ”gode menn”. Spørsmålet om sjøhusa sognepresten hadde stående på Bodøgårdens grunn, kom også opp. Her svarte Hans at han bare hadde bygd ”hus og hytter” paa de Pladser og Tofter mine formænds Huuse sto, Et naust presten hadde latt bygge på kongens grunn i Hundholmen, hadde han fått futens tillatelse til å sette opp. Man gikk nå opp det nøyaktige delet mellom Prestegårdens og Bodøgårdens del av innmarka slik det var blitt fastlagt 1615.

Akkurat spørsmålet om delene fikk en avgjort i minnelighet. – også når det gjaldt utmarka. Der skulle Preben von Ahnen fortsatt kunne bruke teigen i Bårdsfjell’ – Junkerfjell’ – men bare i samme utstrekning som før. Dessuten skulle bruksretten være knyttet til hans egen funksjonstid som lensherre. Men når det gjaldt sjøhustomtene og sjøveien, sto partene steilt mot hverandre. Og her gikk det mot nederlag for sognepresten, så han skaut avgjørelsen inn under kongen. Nå falt det dom i saken 3.mai 1654 – før kommisjonen som skulle vurdere spørsmålet om sjøhusa og veien, hadde rukket å tre i funksjon. Men det ser ut til at både dommen og det lensherre Jørgen Friis til Vardøhus og lagmann Manderup Pederssøn Schønnebøl kom fram til 15.juli 1654, gikk ut på det samme: Sognepresten måtte flytte sjøhusa sine. Dermed var Hans Lauritsen Blix havnet i en svært vanskelig situasjon. For på den smale strandreima som hørte under Prestegården, var det ikke skikkelig landingsforhold. På en eller annen måte måtte derfor sognepresten prøve å få til ei minnelig ordning, og her hadde han et hjelpemiddel som sjelden slo feil – Penger! Det lånet på ikke mindre enn 1800 daler Hans gir sommeren 1658 mot pant i Inndyr-godset, sikret nok at presten fikk la sjøhusa sine stå der de sto.

Ja, egentlig kom ikke Preben von Ahnen til å innkassere noen større seier over Hans Lauritsen Blix før etter at sognepresten døde i 1666. Sønnen Hans Hansen Blix på Ytter-Hærnes hadde ei årrekke vært farens kapellan, og ingen av bygdefolket ventet annet enn at en ny generasjon Blix skulle ta over som sogneprest. Men lensherren sikret seg kallsretten til Bodø, og fikk 22.september 1666 kongen til å stadfeste utnevnelse av Preben von Ahnens egen kandidat, som var gift med ei datter av lensherrens jordgodsforvalter nordafjells.

Født i Jemtland. Immatrikulert ved København Universitet 2/7 1617. Han fikk ved kongebrev av 10/3 1619 tillatelse til å bli kapellan hos sin far i Rødøn som gunstbevisning fordi hans far hadde vært trofast mot Norge under krigen. I 1622 ble han, 26 år gammel, utnevnt til sogneprest i Bodø, et av Nordlands største kall, så den kongelige gunst har han tydelig bevart. Han ble 1641 prost i Salten. Døde i 1666, gravlagt 4/7. Han var en av de rikeste og mest fremtredende prester i Nordland på 1600-tallet. Hans formue var etter nordnorske forhold meget stor. Han drev et større fiske, eide 14 sjøhus og sjøboder ved Bodøsjøen. Han hadde flere jekter og lot rydde jektsett der. På Hundholmen hadde han en større sjøbod. Der drev han en livlig handelsvirksomhet. Han fortærte til Bodin kirke bl.a. en messinglysekrone med åtte armer og den altertavlen som er i kirken i dag. Han lå i feide med lensherren Pren Von Ahnen om grensene mellom eiendommene. Gift med Ingeborg Svendsdatter f. 1603 d. 1688 i Bodø. Hun bodde som enke på Kvalsnes (Kvalvik?). Portrettet av ektefellene henger i Bodin kirke. Hans portrett har påskriften "Natus 1596. Ætalus 58. Denatus 1666". Hennes portrett har påskriften "Ætalus 51". På kirkegården finnes en nydelig utført og meget vel bevart gravstein med figurreleif av Hans Lauritssøn Blix, Sogneherre til både gjield och provist offver Salten lehn født och båren anno 1596 och i Herren hensoffvet saligen anno 1666. Hans L. Blix har i kirkehusregnskapene fra 1652 i sitt segl en dobbelt slange på en stav. I Salten kirkeregnskapene fra 1658 har han et segl med en buktende slange i skjoldet og på hjelmen en fugl med bokstavene H.L.B.

Innskrevet ved Univ. i Kbhvn. 2.10.1617, i 1619 tillatelse til å bli kapellan hos faren. Som 26 åring ble han i 1622 utnevnt til sogneprest i Bodø.(Kilde:Olof Rosenius, web iflg Hasselberg i Forum Theologicum, Årsbok for Härnösands stifts teologiska sällskap, 1964) Hans Lauritssön Blix, f. 1596 i Jemtland. Immatrikulert ved Köbenhavns universitet 2/7 (2/10?) 1617. Noen kilder oppgir 11/5 1615.Han fikk ved kongebrev av 10/3 1619 tillatelse til å bli kapellan hos sin far i Rödön som gunstbevisning fordi hans far hadde vært trofast mot Norge under krigen. I 1622 ble han 26 år gammel utnevnt til sogneprest i Bodö, et av Nordlands störste kall, så den kongelige gunst har han tydelig bevart. Han ble 1641 prost i Salten. Döde i 1666, gravlagt 4/7. Han var en av de rikeste og mest fremtredende prester i Nordland på 1600 tallet. Hans formue var etter nordnorske forhold meget stor. Han drev et större fiske, eide 14 sjöhus og sjöboder ved Bodösjöen. Han hadde flere jekter og lot rydde jektsett der. På Hundholmen hadde han en större sjöbod. Der drev han en livlig handelsvirksomhet. Han forærte til Bodin kirke bl.a. en messinglysekrone med åtte armer og den altertavlen som er i kirken idag. Han lå i feide med Preben von Ahnen om grensene mellom eiendommene. Gift med Ingeborg Svendsdatter, f. 1603, d. 1688 i Bodö. Hun bodde som enke på Kvalnes (Kvalvik ?). Hun var muligens datter av Svend Anderssön, fogd i Værdalen, senere borgermester i Trondheim, d. 12/4 1627. Portrettet av ektefellene henger i Bodin kirke. Hans portrett har påskriften "Natus 1596. Ætalus 58. Denatus 1666". Hennes portrett har påskriften "Ætatus 51". Da bildene er malt ca 1645, må opplysningen om hans dödsår være påført siden. På kirkegården finnes en nydelig utført og meget vel bevart gravstein med figurrelief av Hans Lauritssönn Blix med påfölgende underskrift: "Her hviler herr Hans Lauritson Blix Sogneherre til både gield och provist offver Salten lehn födt och båren anno 1596 och i Herren hensoffvet saligen anno 1666" (Norsk kunsthistorie I s. 366 og 381) Hans L. Blix har i kirkehusregnskapene fra 1652 i sitt segl en buktende slange på en stav. I Salten kirkeregnskapene fra 1658 har han et segl med en buktende slange i skjoldet, og på hjelmen en fugl med bokstavene H.L.B. Hans hustru bekrefter riktigheten av inventarlisten for Bodö prestegår 17/8 1666 (folketellinger) "med sin salige mandtz sedvanlige segnete". Hustruen omtales i besiktighetsforretning av Inndyrs hofviltgård 20/4 1684 som "hustru Ingeborrig Swendsdatter angående det av sönnesönnen Hans Hanssön Blixencrone förte våpen et tøylet hestehode i skjold og hjelm". Man mener dette våpen skriver seg fra hans hustrus slekt. Vind etter hans ekteskap (NSH II 102). Blixencrone hadde brukt samme våpen i mange år för han ble opptatt i adelstanden. Dette kan sees av Rentekammerets journalsaker fra 1693. Samme våpen er også brukt av hans faster, Adelhed Hansdatters sönn, löytnant Lars Mortenssönn Blix i Jelsa 1730. Oberst Sten Blix förte et våpen i skjoldet - en villmann en face med advendt kölle i höyre hånd, og på hjelmen en halv villmann - profil med köllen omfattet med begge hender på hÿre skulder. Man har ikke kunnet bringe på det rene fra hvilken slekt han har dette. Sten Blix's sönn, Johan Fredrik som döde som oberst i Elverum 1787, brukte også dette våpen. Embetet til Hans L. Blix omfattet Bodin, Skjerstad, Fauske, Folden og Saltdal. Kirkene betjentes av kapellaner som bodde på kirkestedet. Hans L. Blix förte en lang prosess med amtmannen om grensene for deres gårder. Der gikk en bekk mellom eiendommene og Petter Dass skriver: "Der ser jeg en prest og en adelig mann å være de nærmeste granner. Den ene er velbyrdig, den annen vellærd, så ser man at Herren og Gideons sverd, seg litt med hinannen blander." Hans L. Blix eide iflg. jordebok disse gårder: Fenes, Landego 2 vog, i Selnes 1 vog, i Hopen 1 pund og 12 mark, Seines 2 vog, Naurstad i Skjerstad 2 vog, 1 pund og 12 mark, Medby (Melby?) 1 pund 12 mark, Halsen i Skjerstad 2 pund, Venset 1 vog 1 pund 12 mark, Haug 1 pund 12 mark, Nord-Arnöy 1 pund 12 mark. Hertil kommer hva det tilfalt ham som arv etteravdöde Peder Smid's enke, nemlig 1 vog i Helligvær, 1 vog i Lyngvær, 1 vog på Hernes og 2 voger på Saltnes.

------------------------------

Some of the text above in English. There might be some bad spelling / grammar. Please do correct any writing errors (Halvor Olsen)

Hans was born in Jemtland. Matriculated at the University of Copenhagen 2/7 1617. He received the royal letter of 10’th of March 1619 permission to be chaplain with his father in Rødøn as a favor because his father had been faithful to Norway during the war. In 1622, when he was 26 years old, he was was appointed as the parish priest in Bodø, one of Nordland's largest parish, so the royal favor, he has clearly preserved. He became a dean in 1641 in Salten. Died in 1666, buried 4’th of July. He was one of the wealthiest and most prominent priests in Nordland in the 1600s. His fortune was by northern Norwegian conditions very big. He ran a large fishery, owned 14 warehouses and boathouses at Bodøsjøen. He had several cargo vessels and made a dock there. On “Hundholmen” he had a larger boathouse. Where he ran a busy trade. He gave the Bodin Church among others a brass chandelier with eight arms and the altarpiece is in the church today. He lay in a feud with feudal overlord gentleman Pren Von Ahnen about the boundaries between the properties. Married with Ingeborg Svendsdatter b. 1603 d. 1688 in Bodø. She lived as a widow on Kvalsnes (Kvalvik?). The portrait of the spouses hangs in Bodin Church. His portrait has the word "Natus 1596. Ætalus 58. Denatus 1666". Her portrait has the word "Ætalus 51". At the churchyard is a beautifully finished and very well preserved tombstone with a relief of Hans Blix Lauritssøn, “Sogneherre til både gjield och provist offver Salten lehn født och båren anno 1596 och i Herren hensoffvet saligen anno”. Hans L. Blix has the church account records from 1652 in his seal showing a double snake on a pole. In Salten church accounts from 1658, he has a seal with a wriggling snake in the shield and on the helmet a bird with letters H.L.B.

https://sv.wikipedia.org/wiki/Hans_Lauritzen_Blix

Hans Lauritsen Blix was enrolled at the univesity of Copenhagen in 1617, probably after studying with his father in advance, because already in 1619, he bacame a chaplain in the parish of “Løvøn”. From 1622 and until his death 44 years later he was the parish priest to Bodø – and from 1641 also as the dean of Salten. It had a very specific background that the king Christian IV let the 26 years old Hans get one of the richest parish up north. When the Swedes invaded Jämtland, had both Hans and his father Laurits Mogensson Blix fled to Trondheim. With that they had given sample on a loyalty that the Danish king knew how to appreciate - and reward. If the king Christian IV had met the young theologian, played enough also it into the "royal grace." For after all we get to know about his, he must have been both a watchful and exceptionally determined guy and an energic person of the rare. Not many years after he arrived to Bodø, it is clear what he was aiming at: to create a social and economic position of power for himself that no clerical in Salten ever before have claimed after the Reformation. Regarding the agriculture, we get the first outcome of this "expansion policy" around 1626. The valuable pasture-landon the isle Mågøya in Helligvær that from the old days belonged under the farm Sørvær. But Sørvær was part of the church estate in the village, and the parish priest had now started the process to take over the isle Mågøya. The island would later be named Prestøya, and the priest who was the origin of the name change, was Hans Blix Lauritzen. Not long after Hans is expanding his operation again, and now in a completely different scale. Already in the end of 1620’s he manages to acquire the right to use farm Støver at Innstranda - one of the properties that used to be belonged to the Archbishop of Nidaros. An even bigger "deal" was when Hans around 1646 got hand on Kvalvåg at Innstranda, that also was a part of the old Archbishop goods. And not only that: As the farms at Ner-Rønnvika was layd deserted, Hans managed to acquire the rights for renting the grasing lands. This was all at the most about 5 “våger” land. Also about Hans Lauritsen Blix’s shipping business we get an early knowledge about. Already in 1628 he is mentioned as a skipper. However, since the vessels were owned by a priest, he did not pay any taxes, and we do not know anything more about ship. But the tax list for "halvors-tollen” 1631-32 Hans was accounted for a vessel of “3 lester” and 4 barrels. Probably, he had gotten himself a ship in addition to the ship he was not paying tax for. The next year tax records he is mentioned with a cargo boat on “5 lester”, so maybe he had now replaced the smaller vessel. Truly comprehensive information about his shipping activities we will know only a few decades later. A major source then becomes an overview (August 3rd 1653) over the warehouses the priest had at the Bodo farm:

And here, it consisted not about small business. The first house was "like nedafor gammen” (down below the mud hut) and was 44 feet long and 16 wide "med novene". Then followed a boathouse that was 28 feet long, 16 wide, even another boathouse, which measured 17 feet in length and 21 in width and with an annexs built on the bulkhead that was as far, but only 12 feet wide. Then came in all three sheds, and of them was the first 16 feet long and 13 wide, the next 13 feet long and 8 wide, and the last 20 feet long and half as broad. Then followed "another house" - 40 feet long, 13 feet wide - and finally "Een Earth Gamme with tag over" (a mud hut with roof). Only in the area of these buildings covered, one could harvest two loads of hay. And in addition, Hans "on the island or islet" - later Skansholmen – there was standing a house that was 56 feet long, 16 wide, and a "skjåg" which measured 16 feet in length and 12 in width. These houses was built "for some time ago" and thereby the priest had cleared a "Jægte opsaat" (ships dock) - in a place that the bailiff considered the "most convenient" place at the whole Bodø farm.

http://www.fam-bo.no/getperson.php?personID=I36299&tree=tree1

Hans Lauritzen Blix Res.kap i Rødøen fra 1619 til 1622. Sogneprest i Bodin fra 1622 til 1666

Bruker på Bodin Prestegård fra 1622 til 1666 - gnr 36/1 Bodø

• 1595 Hans Lauritzen Blix født på Lövön i Jämtland, sønn av Lauritz Mogensen Blix og Gollaug Morgensdatter. Jämtland var på denne tiden en del av Norge .
• 1617 Immatrikulert ved Kjøbenhavns universitet 2. oktober 1617
• 1619 Han fikk allerede ved kongebrev av 10. mars 1619 tillatelse til at bli kapellan hos sin far en gunst han og hans far fikk av danskekongen Christian IV, De hadde vært trofast mot Norge under krigen med Sverige
• 1622 Han ble 26 år gammel utnevnt til sokneprest til Bodø et av Nordlands største kall
• 1624 Han giftet seg med Ingeborg Svendsdatter. De hadde 12 barn .
• 1641 Hans ble utnevnt også som prost over Salten , og denne utnevnelsen skulle tyde på at han ikke var glemt av kongen.
• 1666 Hans døde i Bodø den 27 juni 1666

Christian IV lot 26 år gamle Hans få et av de rikeste sognekalla nordpå. Da svenskene rykket inn i Jämtland, hadde både Hans og faren Laurits Mogensen Blix flyktet til Trondheim. Dermed hadde de gitt prøve på en lojalitet som danskekongen visste å verdsette - og belønne. Om Christian IV hadde møtt den unge teologen, spilte nok også det inn for den "kongelige nåde". For etter alt vi får vite om Hans, må han ha vært både en usedvanlig våken og målbevisst kar og en energibunt av de sjeldne. Han drev det stort med gårdsbruk og fartøydrift, og han var også å finne som skuteskipper. Han skaffet seg en synlig plass i nord-norsk historie. Maleri av Hans Lauritzen Blix finnes i Bodin kirke Hans Lauritzen Blix var en av de rikeste og mest fremtredende prester i Nordland på 1600 tallet. I Bodin kirke henger maleri av ham og hustruen, og en gravplate er innmurt i ytterveggen på kirken med inskripsjonen: «Her hviler her Hans Lauritson Blix. Sognherre til baade gield og prowist offver Saltens lehn født och baaren anno 1596 och i herren hensoffvet saligen anno 1666».

• http://old.genealogi.no/Prestehistorie/prosti_salten.html
• http://old.genealogi.no/Prestehistorie/prosti_jemtland.html

---------------------------------------------

• https://www.wikiwand.com/no/Hans_Lauritzen_Blix
• https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Lauritzen_Blix

Kilde: Blixboka 1967 (1994) Den nordenfjellske gren av slekten BLIX fra Jemtland med en rekke sidelinjer.

Hans Lauritsen Blix ble immatrikulert ved univesitetet i i København i 1617, sikkert etter å ha studert med faren på forhånd, for alt i 1619 ble han kapellan i heimbygda Løvøn. Fra 1622 og til han døde 44 år senere skulle så Hans sitte som sogneprest til Bodø – fra 1641 også som prost over Salten.

Det hadde en helt bestemt bakgrunn at Christian IV lot 26 år gamle Hans få et av de rikeste sognekalla nordpå. Da svenskene rykket inn i Jämtland, hadde både Hans og faren Laurits Mogensson Blix flyktet til Trondheim. Dermed hadde de gitt prøve på en lojalitet som danskekongen visste å verdsette – og belønne. Om Christian IV hadde møtt den unge teologen, spilte nok også det inn for den ”kongelige nåde”. For etter alt vi får vite om Hans, må han ha vært både en usedvanlig våken og målbevisst kar og en energibunt av de sjeldne.

Ikke mange år etter at han var kommet til Bodø, er det klart hva han i praksis siktet mot: å skape en sosial og økonomisk maktposisjon for seg sjøl som ingen geistlig i Salten hadde hatt etter reformasjonen.

Når det gjelder jodbruket, får vi det første utslaget av denne ”ekspansjonspolitikken” rundt 1626. Den Verdifulle beiteøya Mågøya i Helligvær hørte fra gammelt av under gården Sørvær. Men Sørvær var del av kirkegodset i bygda, og sognepresten fikk nå satt igjennom at han selv skulle ta over Mågøya. Øya skulle senere bli hetende Prestøya, og presten som ble opphavet til navnebyttet, var altså Hans Laritsen Blix. Ikke lenge etter utvider Hans driftsgrunnlaget sitt på nytt, og nå i en helt annen målestokk. Alt i slutten av 1620-åra ser det nemlig ut som han greier å skaffe seg bruksretten til Støver på Innstranda – en av eiendommene som i si tid hadde tilhørt erkebispen i Nidaros. Et enda større ”kupp” gjorde presten da han rundt 1646 fikk hand om Kvalvåg på Innstranda, som også var en del av det gamle erkebispegodset. Og ikke nok med det: Etter hvert som bruka i Ner-Rønnvika ble liggende øde, sørget Hans for å skaffe seg bruksretten for grasleie. Dette dreide seg på det meste om 5 våger jord.

Også fartøydrifta til Hans Lauritsen Blix får vi tidlig kjennskap til. Alt i 1628 står nemlig presten som skipper. Men siden fartøyene var presteiegtt, slapp han for skatt, og vi får ikke vite noe mer om skuta. Men i skattelist for ”halvorstollen” 1631-32 skatter Hans av et fartøy på 3 lester og 4 tønner. Trolig hadde han da fått seg ei skute i tillegg til ”frijekta”. Skatteåret etter står presten med ei jekt på 5 lester, så kanskje hadde han nå byttet ut det mindre fartøyet. Virkelig omfattende opplysninger om sjydrifta til Hans får vi likevel først noen tiår senere. En hovedkilde da blir ei oversikt 3.august 1653 over sjøhusene presten hadde stående på Bodøgårdens grunn: Og her dreide det seg ikke om småtterier. Det første huset sto ”like nedafor gammen” og var 22 sjællandske alen langt og 8 breit ”med novene”. Så fulgte et naust som var 14 alen langt og 8 breit, enda eit naust, som målte 8 ½ alen i lengden og 10 ½ i bredden og med et tilbygd skott som var like langt, men bare 6 alen breit. Deretter kom i alt 3 buer, og av dem var det første 8 alen lang og 6 ½ brei, den neste 6 ½ lang og 4 brei, og den siste 10 alen lang og halvparten så brei. Så fulgte ”enda et hus” – 20 alen langt og 6 ½ breit – og til slutt ”Een Jord-Gamme med tag over”. Bare på det området disse bygningene dekket, kunne en slå to lass høy. Og i tillegg hadde Hans ”paa Øen eller holmen” – altså på den senere Skansholmen – stående et hus som var 28 alen langt og 8 breit, og en ”skjåg” som målte 8 alen i lengden og 6 i bredden. Disse husa var bygd ”for noen tid sida”, og ”derhos” hadde presten ryddet et ”Jægte opsaat” – på et sted som futen regnet som det ”bekvemmeste” på hele Bodøgården.

Og et oppsett for fartøyer kunne sognepresten saktens trenge. Tienderegisteret for Lofoten 1666-67 nevner ikke mindre enn tre ”Bodø-jekter”. Den største gikk til Stamsund og tok utstyr og frakt for 15 båtlag – i hovedsak fra Kirkegrenda, Landego og traktene lengst sør for Nordstranda. Her hører vi at høvedsmannen Ola Larsson og mannskapet hans Er prestens folch. Ei jekt paa 14 baader gikk på Festhælen i Moskenes. Her kom båtlaga for det meste fra Innstranda. Den siste jekta kunne føre for 7 båtlag, og den hadde med folk fra både Innstranda, Tverrlandet og Straumen. Bestemmelsesstedet her var selveste Moskenes. Vi hører at ”junkers folk”- altså båtlaget som var i tjeneste hos lensherren på Bodøgården – var med på fartøyet til futen Michel Storm. Derfor kan det knapt være tvil om at Hans eide alle de tre ”Bodø-jektene”! I løpet av perioden dette tiendemanntallet omfatter, døde sognepresten. På ei tid da alle over 50 ble regnet for gammelt folk, er det oppsiktsvekkende at den 70-årige Hans kunne stå for fartøydrift av et sånt omfang. Ja, kildene tyder på at det nettopp var på slutten av livet Bodø-presten virkelig markerte seg som ”storskipper”.

Og det hele blir nesten utrolig når vi får se det samme bildet i tilknytning til jordbruksdrifta. Det gjengse på 1600-tallet – som lenge etter – var at når jord ble drevet som underbruk, ble avkastningen heller mager i forhold til de partene der det bodde oppsitterfamilier. Men av tiendemanntallet 1665 ser vi at Hans Lauritsen Blix svarer 15 fjerdinger korn av den jorda han drev i Ner-Rønnvika – nesten like mye som samtlige bønder på gården til sammen. Og de satt i alt med en mye større skyldpart. Matrikkelen 1666 bekrefter bildet. Både for Kvalvåg og Støver foreslår en å skrive opp skylda som en hel ”vågslei”.

Om vi ser nærmere på opplysningene i matrikkelen, blir inntrykket bare enda mer forsterket av Hans Lauritsen Blix som en av de største jordbruksadministratorene i bygda noensinne. Prestegården blir ført opp med en utsæd på 20 tn. og en buskap på 3 hester, 16 kyr, 8 ungnaut, 20 sauer og 10 geiter. Og det heter at jord her Er och haffuer Aff Arildtz tid, Verit Sogneprestens Residentz derfor det nu iche Anderledes Taxeris; Endog det Kand taale paalegh; nemblig 2 W: Med andre ord: ”Egentlig” burde skylda av Prestegården vært økt med 2 våger – i tilfelle den største oppjusteringa for noen gård i Bodø. Og i tillegg kom altså underbruka – nabogården Alstad og Kvalvåg og Støver på Innstranda. Legger vi sammen jordbruksoppgavene for gårdene sognepresten hadde drevet fram til kort tid før matrikkelen ble utarbeidet, står vi med en samlet utsæd på ikke mindre enn 52 tønner og et kutall på 56. Og i tillegg kom jorda i Ner-Rønnvika…

Uansetthvor stort et talent Hans Lauritsen Blix var som ”næringsdrivende” melder spørsmålet seg naturlig hvordan han så lett kunne arbeide seg fram til den posisjonen han hadde da han døde. Med andre ord: Møtte Bodø-presten i det hele tatt ikke motstand fra folk som sto enda sterkere sosialt og økonomisk enn han sjøl? Kanskje er det riktige svaret å svare at jo, men da var det for seint.

Den første perioden Hans var sogneprest i bygda, hadde han som nabo i Bodøgård den mektige lensherren Frans Kaas. Alt tyder på at de to kom godt ut av det med hverandre. Og det er ikke utenkelig at lensherrens forsøk på å etablere seg som godseier i Salten var med og inspirerte sognepresten til å gå over de tradisjonelle rammene for næringsdrift til Bodø-prestene. Så flyttet Frans Kaas til Inndyr i Gildeskål. Når dette skjedde vet vi ikke, men kanskje var det rundt 1627, da futen til Frans, Christen Jenssøn, flyttet fra Jensvoll til Horsdal i Gildeskål. Med disse to ute av bygda var i alle falll Hans Lauritsen Blix kommet i den behagelige posisjonen at han – og bare han – representerte ”øvrigheta” i Bodø. Og et praktisk resultat av det som var skjedd, har trolig vært at Hans kunne skaffe seg monopol på frakting og føring for brorparten av bygda. Dessuten kunne det ha blitt langt vanskeligere å sikre seg bruksretten til Kvalvåg og Støver om lensherre og fut fortsatt hadde bodd i naboskapet.

Til langt opp i brukertida til Hans Lauritsen Blix var det ro omkring det innbyrdes forholdet mellom Prestegården og Bodøgården. I utgangspunktet var utmarka felles, men siden Vågøya opprinnelig hadde vært en gård for seg selv og det kunne dokumenteres med jordeboka 1547 at det dreide seg om ei gammel bordholdsjord for presten, hadde Hans uomtvistet bruksrett til et av de aller mest verdifulle områda i Bodø-marka. Dessuten var det sognepresten som representerte sammenhengen bakover i tid som bruker av hele det svære området nord om den egentlige innmarka til Prestegården og Bodøgården. Derfor kunne han støtte seg til hevd når det gjaldt retten til å bruke ei rekke utslåtter i marka. Da Frans Kaas – kanskje som den første av oppsitterne på Bodøgården – tok opp utslått i det seinere Junkerfjellet’, rokket ikke det ved at nabogården hadde et langt forsprang når det gjaldt å sikre seg eneretten til det alt vesentlige av Bodø-marka. Når Hans Lauritsen Blix og Frans Kaas aldri rauk uklar, skyldtes nok det ellers at sjøl Hans opptrådte forsiktig overfor en så mektig og hensynsløs kar som Frans.

Men da Knud Steensen kom til bygda for å etterfølge Frans Kaas sist på året 1639, ble det annerledes. Men Knud ikke hadde stort å skryte av når det gjaldt jordisk gods, hadde den geistlige naboen kunnet bygge seg opp en sosial og økonomisk maktposisjon uten sidestykke på lang lei. Så da det viste seg at lensherren ankom Bodøgården med ei frille og seinere fikk barn med henne, veik ikke sognepresten tilbake for full konfrontasjon. Naboskapet med herr Hans var nok en sterk medvirkende årsak til at Knud Steensen pakket sammen og flyttet til Inndyr i Gildeskål et par år etter, og dermed var Hans igjen alene på arenaen. Men bare for rundt fem år. I 1646 flyttet Preben von Ahnen inn på Bodøgården som ny lensherre over Nordlandene, og ”junker Preben” var verken innstilt på å flytte fra bygda eller la noen annen utøve makt og myndighet på bekostning av hans egen.

Den første perioden ser alt ut til å ha gått rolig for seg mellom de to som satt som naboer på det gamle Bodin. Det kan ha hengt sammen med at Preben von Ahnen ikke gjorde noe forsøk på å utfordre sogneprestens økonomiske maktposisjon. Lensherren var tydeligvis først og fremst interessert i å skaffe seg jordeiendommer. Fartøydrift ser det ikke ut til at han la seg etter, og sjøl om futen til Preben fikk seg jekt og føring for en del høvedsmenn fra Straumen, betydde ikke det noe inngrep i sjydrifta til Hans. Men noe varmt forhold ble det nok ikke mellom lensherre og prest. Begge opplevde den andre som et konkurrerende maktsentrum, og da Preben von Ahnen 1650 tvang gjennom sitt valg av ny prest i Saltdal, var det klart hvilken vei det bar. Og tre år etter brøt konflikten ut for fullt. Nå hadde en på ny bak seg en hard tvist om hvem som skulle bli prest i Saltdal, og lensherren hadde nok fått nok av den gjenstridige naboen. Hans skulle settes på plass for godt!

2.august 1653 trer sorenskriveren sammen med lagrettsmannen fra Bodø, Gildeskål og Skjerstad …eftterat Vores Gunstige Hr:Lands Herre ikke alleene haver formeent sig misholden udi Ager, Eng og Ejendom, i Skov- og Mark til Fjelds og Fiære påå samme Residentzes grund og dens tilligelse, imod den Ejendom og Brug bemeldte Hr: Hans paa Præstegaardens Part nu følger. Men endog effterdi hans Velbyrdighet ingen rigtighedeller skrifftlig Beskeed ved Residentzen befinder om det skielne og deele imellem forskrevne 2de Gaarder des tilliggelse… Med andre ord: Preben von Ahnen tok utgangspunkt i at mens Prestegården og Bodøgården hadde samme skylda og dermed i prinsippet skulle være ”like gode” som jordbruksenheter, hadde naboen i virkeligheten et mye større driftsgrunnlag enn han sjøl. Men her sto Hans Lauritsen Blix sterkt. Jordeboka 1547 beviste at Vågøya og Kløvereng var gamle bordholdsjorder for presten i bygda. Og Prestegårdens hevd på bruk av andre deler av marka kunne hele veien bekreftes av ”gode menn”. Spørsmålet om sjøhusa sognepresten hadde stående på Bodøgårdens grunn, kom også opp. Her svarte Hans at han bare hadde bygd ”hus og hytter” paa de Pladser og Tofter mine formænds Huuse sto, Et naust presten hadde latt bygge på kongens grunn i Hundholmen, hadde han fått futens tillatelse til å sette opp. Man gikk nå opp det nøyaktige delet mellom Prestegårdens og Bodøgårdens del av innmarka slik det var blitt fastlagt 1615.

Akkurat spørsmålet om delene fikk en avgjort i minnelighet. – også når det gjaldt utmarka. Der skulle Preben von Ahnen fortsatt kunne bruke teigen i Bårdsfjell’ – Junkerfjell’ – men bare i samme utstrekning som før. Dessuten skulle bruksretten være knyttet til hans egen funksjonstid som lensherre. Men når det gjaldt sjøhustomtene og sjøveien, sto partene steilt mot hverandre. Og her gikk det mot nederlag for sognepresten, så han skaut avgjørelsen inn under kongen. Nå falt det dom i saken 3.mai 1654 – før kommisjonen som skulle vurdere spørsmålet om sjøhusa og veien, hadde rukket å tre i funksjon. Men det ser ut til at både dommen og det lensherre Jørgen Friis til Vardøhus og lagmann Manderup Pederssøn Schønnebøl kom fram til 15.juli 1654, gikk ut på det samme: Sognepresten måtte flytte sjøhusa sine. Dermed var Hans Lauritsen Blix havnet i en svært vanskelig situasjon. For på den smale strandreima som hørte under Prestegården, var det ikke skikkelig landingsforhold. På en eller annen måte måtte derfor sognepresten prøve å få til ei minnelig ordning, og her hadde han et hjelpemiddel som sjelden slo feil – Penger! Det lånet på ikke mindre enn 1800 daler Hans gir sommeren 1658 mot pant i Inndyr-godset, sikret nok at presten fikk la sjøhusa sine stå der de sto.

Ja, egentlig kom ikke Preben von Ahnen til å innkassere noen større seier over Hans Lauritsen Blix før etter at sognepresten døde i 1666. Sønnen Hans Hansen Blix på Ytter-Hærnes hadde ei årrekke vært farens kapellan, og ingen av bygdefolket ventet annet enn at en ny generasjon Blix skulle ta over som sogneprest. Men lensherren sikret seg kallsretten til Bodø, og fikk 22.september 1666 kongen til å stadfeste utnevnelse av Preben von Ahnens egen kandidat, som var gift med ei datter av lensherrens jordgodsforvalter nordafjells.

Født i Jemtland. Immatrikulert ved København Universitet 2/7 1617. Han fikk ved kongebrev av 10/3 1619 tillatelse til å bli kapellan hos sin far i Rødøn som gunstbevisning fordi hans far hadde vært trofast mot Norge under krigen. I 1622 ble han, 26 år gammel, utnevnt til sogneprest i Bodø, et av Nordlands største kall, så den kongelige gunst har han tydelig bevart. Han ble 1641 prost i Salten. Døde i 1666, gravlagt 4/7. Han var en av de rikeste og mest fremtredende prester i Nordland på 1600-tallet. Hans formue var etter nordnorske forhold meget stor. Han drev et større fiske, eide 14 sjøhus og sjøboder ved Bodøsjøen. Han hadde flere jekter og lot rydde jektsett der. På Hundholmen hadde han en større sjøbod. Der drev han en livlig handelsvirksomhet. Han fortærte til Bodin kirke bl.a. en messinglysekrone med åtte armer og den altertavlen som er i kirken i dag. Han lå i feide med lensherren Pren Von Ahnen om grensene mellom eiendommene. Gift med Ingeborg Svendsdatter f. 1603 d. 1688 i Bodø. Hun bodde som enke på Kvalsnes (Kvalvik?). Portrettet av ektefellene henger i Bodin kirke. Hans portrett har påskriften "Natus 1596. Ætalus 58. Denatus 1666". Hennes portrett har påskriften "Ætalus 51". På kirkegården finnes en nydelig utført og meget vel bevart gravstein med figurreleif av Hans Lauritssøn Blix, Sogneherre til både gjield och provist offver Salten lehn født och båren anno 1596 och i Herren hensoffvet saligen anno 1666. Hans L. Blix har i kirkehusregnskapene fra 1652 i sitt segl en dobbelt slange på en stav. I Salten kirkeregnskapene fra 1658 har han et segl med en buktende slange i skjoldet og på hjelmen en fugl med bokstavene H.L.B.

Innskrevet ved Univ. i Kbhvn. 2.10.1617, i 1619 tillatelse til å bli kapellan hos faren. Som 26 åring ble han i 1622 utnevnt til sogneprest i Bodø.(Kilde:Olof Rosenius, web iflg Hasselberg i Forum Theologicum, Årsbok for Härnösands stifts teologiska sällskap, 1964) Hans Lauritssön Blix, f. 1596 i Jemtland. Immatrikulert ved Köbenhavns universitet 2/7 (2/10?) 1617. Noen kilder oppgir 11/5 1615.Han fikk ved kongebrev av 10/3 1619 tillatelse til å bli kapellan hos sin far i Rödön som gunstbevisning fordi hans far hadde vært trofast mot Norge under krigen. I 1622 ble han 26 år gammel utnevnt til sogneprest i Bodö, et av Nordlands störste kall, så den kongelige gunst har han tydelig bevart. Han ble 1641 prost i Salten. Döde i 1666, gravlagt 4/7. Han var en av de rikeste og mest fremtredende prester i Nordland på 1600 tallet. Hans formue var etter nordnorske forhold meget stor. Han drev et större fiske, eide 14 sjöhus og sjöboder ved Bodösjöen. Han hadde flere jekter og lot rydde jektsett der. På Hundholmen hadde han en större sjöbod. Der drev han en livlig handelsvirksomhet. Han forærte til Bodin kirke bl.a. en messinglysekrone med åtte armer og den altertavlen som er i kirken idag. Han lå i feide med Preben von Ahnen om grensene mellom eiendommene. Gift med Ingeborg Svendsdatter, f. 1603, d. 1688 i Bodö. Hun bodde som enke på Kvalnes (Kvalvik ?). Hun var muligens datter av Svend Anderssön, fogd i Værdalen, senere borgermester i Trondheim, d. 12/4 1627. Portrettet av ektefellene henger i Bodin kirke. Hans portrett har påskriften "Natus 1596. Ætalus 58. Denatus 1666". Hennes portrett har påskriften "Ætatus 51". Da bildene er malt ca 1645, må opplysningen om hans dödsår være påført siden. På kirkegården finnes en nydelig utført og meget vel bevart gravstein med figurrelief av Hans Lauritssönn Blix med påfölgende underskrift: "Her hviler herr Hans Lauritson Blix Sogneherre til både gield och provist offver Salten lehn födt och båren anno 1596 och i Herren hensoffvet saligen anno 1666" (Norsk kunsthistorie I s. 366 og 381) Hans L. Blix har i kirkehusregnskapene fra 1652 i sitt segl en buktende slange på en stav. I Salten kirkeregnskapene fra 1658 har han et segl med en buktende slange i skjoldet, og på hjelmen en fugl med bokstavene H.L.B. Hans hustru bekrefter riktigheten av inventarlisten for Bodö prestegår 17/8 1666 (folketellinger) "med sin salige mandtz sedvanlige segnete". Hustruen omtales i besiktighetsforretning av Inndyrs hofviltgård 20/4 1684 som "hustru Ingeborrig Swendsdatter angående det av sönnesönnen Hans Hanssön Blixencrone förte våpen et tøylet hestehode i skjold og hjelm". Man mener dette våpen skriver seg fra hans hustrus slekt. Vind etter hans ekteskap (NSH II 102). Blixencrone hadde brukt samme våpen i mange år för han ble opptatt i adelstanden. Dette kan sees av Rentekammerets journalsaker fra 1693. Samme våpen er også brukt av hans faster, Adelhed Hansdatters sönn, löytnant Lars Mortenssönn Blix i Jelsa 1730. Oberst Sten Blix förte et våpen i skjoldet - en villmann en face med advendt kölle i höyre hånd, og på hjelmen en halv villmann - profil med köllen omfattet med begge hender på hÿre skulder. Man har ikke kunnet bringe på det rene fra hvilken slekt han har dette. Sten Blix's sönn, Johan Fredrik som döde som oberst i Elverum 1787, brukte også dette våpen. Embetet til Hans L. Blix omfattet Bodin, Skjerstad, Fauske, Folden og Saltdal. Kirkene betjentes av kapellaner som bodde på kirkestedet. Hans L. Blix förte en lang prosess med amtmannen om grensene for deres gårder. Der gikk en bekk mellom eiendommene og Petter Dass skriver: "Der ser jeg en prest og en adelig mann å være de nærmeste granner. Den ene er velbyrdig, den annen vellærd, så ser man at Herren og Gideons sverd, seg litt med hinannen blander." Hans L. Blix eide iflg. jordebok disse gårder: Fenes, Landego 2 vog, i Selnes 1 vog, i Hopen 1 pund og 12 mark, Seines 2 vog, Naurstad i Skjerstad 2 vog, 1 pund og 12 mark, Medby (Melby?) 1 pund 12 mark, Halsen i Skjerstad 2 pund, Venset 1 vog 1 pund 12 mark, Haug 1 pund 12 mark, Nord-Arnöy 1 pund 12 mark. Hertil kommer hva det tilfalt ham som arv etteravdöde Peder Smid's enke, nemlig 1 vog i Helligvær, 1 vog i Lyngvær, 1 vog på Hernes og 2 voger på Saltnes.