Jonsen Bringsvær

Gunder Jonsen has NO connection to Benkestok family - and should Not have been shown as such.

Når en sammenligner opplysningene med det som er beskrevet iskatte- og odelsmanntallet i lensregnskapene så oppstår det en tvil om hvor denne familien egentlig har hatt sitt hovedsete og hvor de er kommet fra.. Det som viser seg å være mest korrekt er at Gunder Jonsen i en kortere eller lengre periode må ha bodd på Bringsvær. Men han har også hatt bopel lengre øst ? på Østlandet, og dette må begrunnes med at brevet fra arveprins Christian i 1507 er datert på Våle i Vestfold. Det er derfor en med stor sikkerhet også kan påregne at Gunder Jonsen hadde jordgods i dette området, enten som odelsgods eller gjennom sin hustru.

Vigerust 5/2 94]. Mottok åtte gårder i Nedenes len fra kong Christian 2. i 1507. HVH 104/222/237-1.. (Barn 11:2751, Far 13:11004) Gunnar Jonsson. Denne breffuiser os elscelige Gunder Jonsen får i 1507 Kong Christian IIs brev på følgende gårder; Bringszuerdt, Løddesiill, Maalantt, Engstuerde, Neuelsdael, Hornebrog, Arneuiig och Querenes (Norske Herredags Dombøker, 1. rekke, bd. V, brevet utsted i Våle prestegjeld i Vestfold). Disse gårdene er identiske med Bringsvær i Fjære, Løddesøl i Øyestad, Moland i Landvik, Tingstveit og Nevesdal i Øyestad, Honnebrog i Fjære, Arnevik i Eide og Kvarenes i Høvåg.

I en sak den 2. oktober 1633 mellom ætlingene etter Gunder Jonsen på den ene side og hans søster på den annen side fremkommer en masse slektshistoriske opplysninger: 

Ifølge denne siden kan en sønn av ham være Asle Gundersen.

http://home.online.no/~oharstad/genealogy/web/npr38.htm

Ifølge en annen profil døde han: 10/3/1491

https://www.genealogi.no/publikasjoner/folk-agder-1560-1611-2/306/

http://www.nermo.org/slekt/d0069/g0000083.html#I20824

   * RESIDENCE: 1484, Solgte odels-part i Nøding i Holum

* BIRTH: 1468, (antakelig IKKE sønn av Jon Benkestok !)
* BAPTISM: Bringsvær ? (Helgeland, Lardal, VF ?)
* DEATH: 1539, Bringsvær, Fjære, Aust-Agder

GUNDER JONSEN BRINGSVÆR

Gunder Jonsen kan trygt karakteriseres som en ruvende skikkelse i sin samtid. Han var født i 1460-årene på Bringsvær i Fjære, Aust-Agder, hvor han vokste opp med sin eneste søster. Moren var ventelig fra storgården Balestad i Gjerpen . Faren, Jon Bringsvær - som vi vet lite om, mistet familien trolig ganske tidlig. Allerede i 1485 døde søsteren til Gunder, kanhende i sin første barselseng. Hun etterlot seg sønnen Anders Herlofsen. Enkemannen het Herlof Halvorssøn Tingstveit.

Både Gunder Jonsen, hans mor og svogeren var samlet på Bringsvær 21. januar 1486 da presten satte opp en overenskomst om en del av Bringsvær-godset - Tingstveit med laksefisket i Øyestad, Langsægården i Arendal og Kvarnes (Kvamnnes) i Høvåg. Søstersønnen vokste opp i velstand og ble gift til ytterligere velstand, først med datteren på Hope i Søndeled, og som enkemann med den adskillig yngre datteren til Ellef på Nersten i Øyestad. Anders etterlot seg et tallrikt avkom da han døde på begynnelsen av 1570-tallet.

I 1480-årene tok Gunder Jonsen en frille - en kvinne han var glad i og levde sammen som om de var gift. Dette ble trolig ikke sett på som hverken oppsiktsvekkende eller forargerlig for en mann i hans stilling. Produktet av forholdet var frillesønnen Stian Gundersen, som faren tok seg godt av. Stian fikk både Store Løddesøl i Øyestad og annet jordegods. Han giftet seg med den rike Helje, trolig Torsdatter, Gjervold fra Tromøy.

Omkring 1490 inngikk Gunder Jonsen lovformelig ekteskap. Trolig fant han sin utkårede i en slektskrets som sto moren nær. Man mener hennes navn er Svanaug eller Svane Anundsdatter fra Lardal i Vestfold. Med henne fikk Gunder verdifulle eiendommer i Vestfold, Telemark og endog Hardanger.

I midten av desember 1507 var Gunder Jonsen i Våle i Vestfold, sammen med ingen ringere en prins Christian, den senere kong Christian II. Prinsen, som brukte formularet: "Vi Christiern, med Guds nåde rett arving til Norges rike, utvalgt konning til Danmark og Sverige m.m.", utstedte da et brev til Gunder, som tyder på at Bringsvær-mannen har ydet ikke ubetydelige tjenester: "Oss elskelige Gunder Jonssøn må og skal ha med all kongelig rente og rettighet disse efterskrevne gårder, Bringsverd, Løddesøl, Maaland, Tingstvedt, Nevesdal, Hornebrog, Arnevig og Kvarenes, at nyde og beholde så lenge han lever." Noen har ment at dette innebar at Gunder fikk disse gårdene i gave, men alt tyder på at han allerede eide dem, tildels sammen med søstersønnen. Brevet innebærer derimot at Gunder er sikret hjemmel for livsvarig skattefrihet for eiendommene. Uttrykket "Oss elskelige" kan i utgangspunktet tyde på at Gunder var i kongelig tjeneste, O.A.Aalholm mener Gunder kan ha ført et kongelig fartøy, men dette er bare gjetninger.

Christian 2, 1481-1559, sønn av kong Hans, konge i Danmark og Norge 1513- 1523, i Sverige 1520-1523. Christian styrte Norge på farens vegne 1506-1512 og tok her kampen opp mot hanseatene samtidig med at dansker fikk norske len. For å styrke kongemakten overfor adelen søkte Christian å vinne de lavere stender, bøndene og borgerne, for seg, bl.a. ved to lover fra 1521. Dette førte til strid med adelen.

Etter blodbadet i Stockholm (nov. 1520) reiste Sverige seg mot Christian, og våren 1523 sa også de danske stormenn seg løs fra ham. Christian flyktet da til Nederland for å søke støtte hos keiser Karl 5, men han var uheldig i sine forsøk på å gjenvinne kronen og ble mot løfte om fritt leide ført som fange til Sønderborg slott 1532, og 1549 til Kalundborg, hvor han døde. I slutten av sin regjeringstid arbeidet Christian for en nasjonalkirke, uavhengig av paven, men hans forhold til reformasjonen var uklart. 1515 g.m. Karl 5s søster Elisabet.

Prins Christian var ingen spesielt populær mann i Norge, iallfall blant stormennene (se skjebnen til biskop Karl), bortsett kanskje fra på Sørlandet. Etter at han måtte flykte til Nederland, håpet mange her på hans gjenkomst. Blant dem var Asser Kremer, tidligere bortgermester i Oslo og gift med hustru Sigrid på Asdal i Øyestad. En del av Assers brevveksling med kongen er bevart.

Asdal- og Bringsvær-folket sto hverandre nær fra gammelt av, og Gunder Jonsen har nok vært vennlig stemt overfor Christian, sett på bakgrunn av brevet fra 1507.

Christian forlot Nederland i oktober 1531 med 30 skip og 6000 mann, men flåten ble herjet av storm, og bare 4 skip og 1000 mann var igjen da han landet i Norge. Han kom inn i Hesnessundet, som var en god havn, og eid av Gunder Jonsen. Han ble i noen dager, fra 5. til 7. november, og herfra kom hans kjente proklamasjon til sine "kjære, gode og tro undersåtter i Norge". Han seilte så videre - men det endte ikke så godt for hans del. Siste gang vi hører om Gunder Jonsen er drøyt syv år senere, da han bevitnet et gårdkjøp 2. februar 1539 på Garta i Holt.

from Dypvaag bygdebok re: Eidbo - page 74-75 Gunder Jonsen Bringsvaer fikk i 1507 av prins Kristian gaardene Bringsvaer, Loddesol, Molland, Tengstveit, Nevesdal, Honnebrog, Arnevik og Kvarnes, og eide dertil flere andre gaarder, Hans kone var eier av halve "Hardanger gods". Med henne hadde han en datter Ingeborg, gift 2 ganger, forst (?) med en Jon, sonn Jon som levde i 1599, etterpaa (?) med Nils Beintsen Skredder (visstnok bare et tilnavn) paa Bringsvaer (sonn Beint Nilsen Vik som levde i 1599). Utenfor ekteskap hadde Gunder Jonsen sonnen Stian. Stian Gundersen Loddesol fikk av far sin ved gavebrev 6 huder jord: 4 huder i Loddesol og 2 huder i Ovre Nevesdal. Hans kone var antagelig fra Gjervoll paa Tromoya. Av barna kjenner vi sikkert Halvor. Om Nils Braastad var sonn eller maag, vet vi ikke. Antagelig ogsaa en datter, Ingerid, som bodde paa Alve i 1624 og eide en hud i Nevesdal. Oyestad bygdebok vol. I, page 194-195 has: Sist paa 1400-tallet tilhorte Loddesol den medtige Gunder Jonsen paa Bringsvaer i Fjaere. (then about 1507 holdings)....Man har villet se brevet som et tegn paa at Gunder Jonsen var adelig. Gunder hadde en sonn Stian utenfor ekteskap. Faren sorget for aa gi ham en god materiell plattform i livet. Med de ovrige arvingers samtykke fikk Stian halvparten av Ovre Loddesol og Ovre Nevesdal. Tilsammen utgjorde det 6 huder. Det var ikke mange "frillebarn" som kunne vise til slik velstand paa den tida. Stian Gundersen ble gift med en av dotrene paa Gjervoll i Tromoy. I 1552 arvet hun gaarden Skalle i Vestre Moland og 2 huder i Klepp etter sine foreldre. Uenighet om denne arven forte till rettsak med Olav Faervig og Eiliv Gjervoll i 1590-aarene. The Oyestad bygdebok was published in 1981; Dypvaag book was published 1958. From the above, it would seem that the names of wives for both Gunder & Stian were NOT known. It would seem that there was only one child from Gunder's marriage (Ingeborg - who married both a Niels & a Jon). And for Stian, the only child known "for certain" was Halvor 

See: Dypvaag bygdebok (Eidbo), p. 69-72;

also Oyestad bygdebok, vol. I, p. 194-195

 Bringsvaer, Fjaere  

Death:   1530 

Bringsvaer, Fjaere Gunder Jonzen Bringsvær. I "Genealogen" 2/96 skriver Per Reidar Bjørnerud Christiansen følgende: "Gunnar Jonsson er den første kjente eier av Molland i Landvik da han i 1507 fikk skattefrihet for denne og seks andre gårder på Agdesiden. Han må også regnes som den første kjente stamfar for slekten vi kan kalle for Bringsvær-ætten, et navn konstruert etter ættens hovedgård Bringsvær i Fjære sokn (nå Grimstad). Gjennom en rekke herredagsdommer fra slutten av 1500-tallet kjenner vi flesteparten av hans etterkommere, som på den tid var spredt rundt i kystdistriktene på Agder og i Skien. Gunnars hustru, som muligens het Svane Anundsdatter, må forøvrig ha vært en etterkommer av Gløder Olavsson på Grini i Lardal, nevnt i første halvdel av 1400-tallet. Det diskuteres om Gunder Jonsen var sønn av Jon Tordson Benkestok? "Os elschelige.." Nevnt mellom 1486 og 1507 [Tore Vigerust 5/2 94]. Mottok åtte gårder i Nedenes len fra kong Christian 2. i 1507. HVH 104/222/237-1.. (Barn 11:2751, Far 13:11004)

GUNDER JONSEN BRINGSVÆR

Gunder Jonsen - eller Jonssøn, om man foretrekker - kan trygt karakteriseres som en ruvende skikkelse i sin samtid. Han var født i 1460-årene på Bringsvær i Fjære, Aust-Agder, hvor han vokste opp med sin eneste søster. Moren var ventelig fra storgården Balestad i Gjerpen . Faren, Jon Bringsvær - som vi vet lite om, mistet familien trolig ganske tidlig. Allerede i 1485 døde søsteren til Gunder, kanhende i sin første barselseng. Hun etterlot seg sønnen Anders Herlofsen. Enkemannen het Herlof Halvorssøn Tingstveit. Både Gunder Jonsen, hans mor og svogeren var samlet på Bringsvær 21. januar 1486 da presten satte opp en overenskomst om en del av Bringsvær-godset - Tingstveit med laksefisket i Øyestad, Langsægården i Arendal og Kvarnes (Kvamnnes) i Høvåg. Søstersønnen vokste opp i velstand og ble gift til ytterligere velstand, først med datteren på Hope i Søndeled, og som enkemann med den adskillig yngre datteren til Ellef på Nersten i Øyestad. Anders etterlot seg et tallrikt avkom da han døde på begynnelsen av 1570-tallet.

I 1480-årene tok Gunder Jonsen en frille - en kvinne han var glad i og levde sammen som om de var gift. Dette ble trolig ikke sett på som hverken oppsiktsvekkende eller forargerlig for en mann i hans stilling. Produktet av forholdet var frillesønnen Stian Gundersen, som faren tok seg godt av. Stian fikk både Store Løddesøl i Øyestad og annet jordegods. Han giftet seg med den rike Helje, trolig Torsdatter, Gjervold fra Tromøy.

Omkring 1490 inngikk Gunder Jonsen lovformelig ekteskap. Trolig fant han sin utkårede i en slektskrets som sto moren nær. Man mener hennes navn er Svanaug eller Svane Anundsdatter fra Lardal i Vestfold. Med henne fikk Gunder verdifulle eiendommer i Vestfold, Telemark og endog Hardanger.

Gunder Jonzen Bringsvær. I "Genealogen" 2/96 skriver Per Reidar Bjørnerud Christiansen følgende: "Gunnar Jonsson er den første kjente eier av Molland i Landvik da han i 1507 fikk skattefrihet for denne og seks andre gårder på Agdesiden. Han må også regnes som den første kjente stamfar for slekten vi kan kalle for Bringsvær-ætten, et navn konstruert etter ættens hovedgård Bringsvær i Fjære sokn (nå Grimstad). Gjennom en rekke herredagsdommer fra slutten av 1500-tallet kjenner vi flesteparten av hans etterkommere, som på den tid var spredt rundt i kystdistriktene på Agder og i Skien. Gunnars hustru, som muligens het Svane Anundsdatter, må forøvrig ha vært en etterkommer av Gløder Olavsson på Grini i Lardal, nevnt i første halvdel av 1400-tallet. Det diskuteres om Gunder Jonsen var sønn av Jon Tordson Benkestok? "Os elschelige.." Nevnt mellom 1486 og 1507 [Tore Vigerust 5/2 94]. Mottok åtte gårder i Nedenes len fra kong Christian 2. i 1507. HVH 104/222/237-1.. (Barn 11:2751, Far 13:11004)

Gunnar Jonsson. Denne breffuiser os elscelige Gunder Jonsen får i 1507 Kong Christian IIs brev på følgende gårder; Bringszuerdt, Løddesiill, Maalantt, Engstuerde, Neuelsdael, Hornebrog, Arneuiig och Querenes (Norske Herredags Dombøker, 1. rekke, bd. V, brevet utsted i Våle prestegjeld i Vestfold). Disse gårdene er identiske med Bringsvær i Fjære, Løddesøl i Øyestad, Moland i Landvik, Tingstveit og Nevesdal i Øyestad, Honnebrog i Fjære, Arnevik i Eide og Kvarenes i Høvåg.

Gunnar var blant annet far til frillesønnen Stian Gunnarsson, nevnt som lagrettemann i Strengereids skipreide 1537, lagrettemann 1543, og svoger til Gram Jonsson i 1552. Dessuten var han far til Asle Gunnarsson, som med sine brødre i 1503 makeskiftet til seg Lille Løddesøl i Øyestad mot å gi kirken 7 månedmatsleie i Øvre Øyestad.