Gaute Jonsson Mel

Gaute Jonsson Mel (Mel) English (default): Gaute
Also Known As:	"Meel"
Birthdate:	estimated between 1165 and 1189
Birthplace:	Ornes, Solvorn, Luster , Sogn og Fjordane, Norway
Death:	circa 1270 Mæl, Kvinnherad, Kvinnherad , Hordaland, Norway
Immediate Family:	Son of Jon Gautsson Ænes and nn Arnbjørnsdotter Ambe Husband of Inga Vikingdatter and ukjent Galte Vikingsdatter Father of Nn Gautesdatter Bjarkøy; Ulvhild Gautesdatter; Baron Finn Gautsson and Gaut Den Unge Hatteberg Brother of Biskop Askjell Jonsson; Arnbjörn på Ornes; Lendmann Gunnbjørn Jonsson Bonde; Bjørn Jonsson Kamp and Holte Jonsson
Occupation:	◦Omtala i 1217 som en av Norges fremste lendmenn i Sunnhordalann. På korstog 1215-1216. Gulatings fremste høvding, lerdermann

Managed by:	Christopher Severin Knag
Last Updated:	today

View Complete Profile

view all 14

Immediate Family

Inga Vikingdatter

wife
Nn Gautesdatter Bjarkøy

daughter
ukjent Galte Vikingsdatter

wife
Ulvhild Gautesdatter

daughter
Baron Finn Gautsson

son
Gaut Den Unge Hatteberg

son
Jon Gautsson Ænes

father
Urnes stavkirke

nn Arnbjørnsdotter Ambe

mother
Biskop Askjell Jonsson

brother
Arnbjörn på Ornes

brother
Lendmann Gunnbjørn Jonsson Bonde

brother
Urnes stavkirke

Bjørn Jonsson Kamp

brother

About Gaute Jonsson Mel

Gaut Jonsson på Mel

Lendmann, sysselmann og kongelig rådgiver for Håkon IV Håkonsson, konge av Norge 1217-1263.

Han bor på Mæl - gnr 183/1 Kvinnherrad

ca 1190 Gaut er sønn av Jon Gautesson på Ornes, moren er ukjent
Han har kanskje vært gift 2 gonger og har barna Finn, Ulvhild og Gaut den unge
1217 Gaut er lendmann og svor eid til kongen når Håkon Håkonson blir hyllet i Bergen om sommeren. På høsten samme år reiste han på korsferd men måtte snu på grunn av uvær. Da han kom hjem året etter fikk han tildelt halve Elvesysla, en utsett styringspost i en riks del der det fremdeles var aktive opposisjonsgrupper mot det nye rikskongedømmet. Gaut Jonsson på Mel tilhørte den indre kretsen og tjente kongen lojalt gjennom hele hans lange regjeringstid. Han ble etter hvert sysselmann i sitt hjemdistrikt Sunnhordland, der han hadde et stort jordegods som senere kom til å utgjøre kjernen i Rosendalsgodset.
1220-årene. Gaut aktiv på Håkon Håkonssons side i kampen mot opprørsgruppa ribbungene, både i åpen strid og i taktiske drøftinger.
1223 Han var til stede på riksmøtet i Bergen om sommeren da det ble avgjort ved lov om kong Håkons arverett, men hadde ikke noen aktiv rolle der.
1230- årene. Striden mellom kongen og jarlen (seinere hertug) Skule Bårdsson skjerpet seg og Gaut fikk en viktigere rolle i utformingen av kongens politiske og militære strategier.
1235 Da kong Håkon om høsten reiste til Nidaros med en stor flåte for å møte Skule, var Gaut med. Situasjonen var så spent at det ble ikke noe møte. Det var snakk om at anonyme tredjemenn som sådde splid mellom Håkon og Skule. En av blir navngitt, og det er Gaut Jonsson. Han hadde "størst skuld" for uvennskapet. Gaut var en god venn med Sturlungene på Island, men ikke med Snorre som var hertug Skule mann. Snorres Sturlason laga ei spottvise om Gaut fordi han var enøyd, det samme som den enøyde Odin
1245 Gaut er vitne i et brev, skrevet til broren hans biskop Åskell Jonsson, der kong Håkon fornyer kong Magnus Erlingssons gave av Stavanger by til Stavanger bispestol. 1226 1245
1247 Gaut er nevnt først blant lendmennene under kroningsseremonien i Bergen, og han bar kroningssverdet da kongssønnen Magnus giftet seg med prinsesse Ingeborg høsten 1261.
1250 I den viktige freds- og handelsavtalen i oktober mellom Norge og Lübeck er han det eneste navngitte lendmannsvitnet.
1263 Sturla Thordsson kom til Bjørgvin fra Island, en av de første han tok kontakt med Gaut Jonsson. I følge Sturlunga saga formidlet Gaut oppdraget om skriving av Håkon Håkonssons saga til islendingen Sturla Tordsson. Og han skrev sogene om både Håkon Håkonsson og sønnen Magnus. Dette året la kong Håkon ut på leidangstoget til Skottland, og Gaut var hjemme i Norge for å hjelpe sønnen Magnus med landsstyret.
1266 Han er nevnt først blant de lendmennene som beseglet Perth-traktaten med Skottland. Dette er siste gang vi møter Gaut i offentlig sammenheng; han var blitt en gammel mann.
1270 Gaut dør.

Kilde:

Gaut Jonsson på Mel (1190-1270), Norwegian high official.

Basics

Father: Jon Gauteson Ænes (note alternative theory)
Mother: Unknown

Sources

Håkon Håkonssons saga
Store Norske Leksikon: http://www.snl.no/.nbl_biografi/Gaut_Jonsson_P%C3%A5_Mel/utdypning

Tvil om hans herkomst

Ifølge Store Norske er det tvil om hans herkomst:

"Tidlegare har ein trudd at han var soneson til Gaut på Ænes i Kvinnherad, og at han skulle vere bror til lendmannen Arnbjørn Jonsson. Sagaforskaren Hallvard Magerøy har i seinare tid reist tvil om dette, og meiner han kan vere son til Jon Gautsson på Ornes i Sogn."

Denne posten på Geni følger den tradisjonelle teorien og holder ham til Ænes-slekten.

Detaljer

Ænes-Mel- og Galteslekten

var en mektig slekt i middelalderen. Mange av dem var lendermenn og etter at de nye adelstitler ble innført, baroner og riddere. De gårder de bodde på, Hatteberg og Mel er senere blitt hovedgård i baroniet Rosendal. Gaute Jonsen, 1190-1270, på Mel var den største høvding i Gulating lagdømme (hele Vestlandet) i kong Haakon Haakonsens tid og kongens nærmeste rådgiver. Han kjempet på birkebeinernes side i borgerkrigens tid, mens broren Arnbjørn var på baglernes side. En tredje bror, Aaskell, var biskop i Stavanger 1226-54.

Baard Sigurdsen på Torsnes i Jondal var en velstående mann. Hans to døtre skiftet arven etter han i 1497, og der ble da delt en mengde gårder i Hardanger, Sunnhordland og Ryfylke

(Om Ænes og Galte (Galtung) se Norsk Slekthistorisk tidsskrift II og om eldre og yngre Galtunger, Hardanger historielags tidsskrift 1910).

Gaut Jonsson På Mel, Truleg fødd på ættegarden Mel i Kvinnherad, Hordaland; fødselsåret er ukjent; Død 1270; dødsstaden er ikkje kjend. Lendmann, syslemann og kongeleg rådgivar. Foreldre: Faren kan ha vore lendmannen Jon Gautsson, son til Gaut på Ænes i Kvinnherad; moras namn er ikkje kjent. Bror til Åskell Jonsson (død 1254); kanskje bror til Arnbjørn Jonsson (død 1240).

Gaut Jonsson på Mel tilhøyrde den indre krinsen kring kong Håkon 4 Håkonsson, og tente kongen lojalt gjennom heile hans lange regjeringstid.

Om slekta til Gaut finst det ulike teoriar. Tidlegare har ein trudd at han var soneson til Gaut på Ænes i Kvinnherad, og at han skulle vere bror til lendmannen Arnbjørn Jonsson. Sagaforskaren Hallvard Magerøy har i seinare tid reist tvil om dette, og meiner han kan vere son til Jon Gautsson på Ornes i Sogn. Ein del resonnement i det følgjande forutset at han ætta fra Kvinnherad.

Hovudkjelda for vår kunnskap om Gaut Jonsson er Håkon Håkonssons saga. Her opptrer han første gong – med lendmanns rang – ved konungstekja i Bergen sommaren 1217, da han svor eid til kongen. Same hausten la han ut på ei mislykka krossferd, og var borte eit års tid. Han fekk ved heimkomsten tildelt halve Elvesysla, ein utsett styringspost i ein riksdel der det framleis var aktive opposisjonsgrupper mot det nye rikskongedømet. At Gaut vart plassert der tyder derfor på at han alt no hadde ei nøkkelstilling i den indre krinsen kring kong Håkon. Etter vanleg oppfatning vart han seinare syslemann i Sunnhordland, altså i sitt eige heimedistrikt. Både i og utanfor Kvinnherad rådde han over eit omfattande jordegods, som seinare kom til å utgjere kjernen i Rosendalsgodset.

I 1220-åra var Gaut aktiv på Håkon Håkonssons side i kampen mot ribbungane, både i åpen strid og i taktiske drøftingar. Han var til stades på riksmøtet i Bergen sommaren 1223, da det vart gitt endeleg lovorskurd (avgjerd ved lov) om kong Håkons arverett, men utan å ha noka aktiv rolle i drøftingane.

Etter kvart som striden mellom kongen og jarlen (seinare hertug) Skule Bårdsson kvesste seg til utover i 1230-åra, synest Gaut å ha fått ei stadig viktigare rolle i utforminga av kongens politiske og militære strategiar. Da kong Håkon hausten 1235 drog til Nidaros med ein stor flåte for å møte Skule, var Gaut med. Situasjonen var no så spent at møtet ikkje kom i stand, og soga utpenslar temaet om vonde og anonyme tredjemenn som sådde splid mellom Håkon og Skule. Ein einaste gong blir ein av stridssmedane namngitt, og det er nettopp Gaut Jonsson. Han hadde “størst skuld” for uvennskapen, og soga gjengir ei uvanleg skarp vise – nærast ei spottevise – av Snorre Sturlason, som trekkjer linja frå den einøygde Gaut til den einøygde Odin. Ikkje minst på bakgrunn av Gauts nære og spesielle vennskap med sagaforfattaren Sturla Tordsson, er det gode grunnar for å hevde at denne vurderinga av Gauts politiske manøvrar stod sterkt i samtida. Gaut deltok da også særs aktivt i den avgjerande striden som førte til hertug Skules fall våren 1240, og han tok sjølv livet av hertugens stallare året etter.

Gaut Jonssons sterke stilling blant Håkon Håkonssons næraste menn kjem til uttrykk også i andre samanhengar. Han opptrer blant vitna i eit brev, utferda til biskop Åskell Jonsson, bror hans, ein gong mellom 1226 og 1245, der kong Håkon fornyar kong Magnus Erlingssons gåve av Stavanger by til Stavanger bispestol. I den viktige freds- og handelsavtalen mellom Noreg og Lübeck frå oktober 1250 er han det einaste namngitte lendmannsvitnet. Hans framskotne posisjon blir også framheva ved dei store høgtidsdagane i kongefamilien. Han er nemnd først blant lendmennene under kroningsseremonien i Bergen 1247, og bar kroningssverdet da kongssonen Magnus gifte seg med prinsesse Ingeborg hausten 1261.

Utan å vere direkte nemnd som kongens rådgivar i Håkon Håkonssons saga, representerer Gaut likevel nærast prototypen på ein slik permanent tenestefunksjon. Da kong Håkon sommaren 1263 la ut på leidangstoget til Skottland, vart Gaut att i Noreg for å hjelpe kong Magnus med landsstyret. 1266 er han nemnd først blant dei lendmennene som besegla Perth-traktaten med Skottland. Dette er siste gong vi møter Gaut i offentleg samanheng; han var no blitt ein gammal mann, og døydde 1270.

I følgje Sturlunga saga var det Gaut som formidla oppdraget om skriving av Håkon Håkonssons saga til islendingen Sturla Tordsson, og det er ingen tvil om at han sjølv er heimelsmann for sentrale tekstledd i soga. Dette forholdet, og den nære vennskapen han hadde med sagaforfattaren og hans islandske ætt, bør ein nok ha in mente når ein vurderer Gauts posisjon i Håkons saga. Men stundom markerer Sturla Tordsson også ein viss kritisk distanse til Gaut. Snorres spottevise har nok politisk brodd, men først og fremst lar den Gaut tape ansikt. Same grunntema finn vi, enda skarpare uttrykt, i ein episode i den islandske Aron Hjörleivssons saga, også her med allusjonar til mannen med det eine auga. Samanlagt formidlar desse passasjane eit lite vennleg bilete av ein slu og bråsint mann.

Kilder og litteratur

RN, bd. 1–2

Isl.Ann.

Biskupa sögur, bd. 1, København 1858

Håkon Håkonssons saga, i Noregs kongesoger, bd. 4, 1979

Sturlunga saga, utg. av K. Kålund, bd. 2, København 1911

NFH, del 3 og del 4, bd. 1, 1857–58

G. Storm: “Om Lendermandsklassens Talrighed i 12. og 13. Aarhundrede”, i HT, rk. 2, bd. 4, 1884, s. 129–188

A. Stuland: Kvinnherad. Naturtilhøve og gardssoga, 1924, s. 199–202

E. Bull d. e.: biografi i NBL1, bd. 4, 1929

N. Bjørgo: Om kjeldene til Hákonar saga, utr. h.oppg. i historie, UiB, 1964

K. Helle: Konge og gode menn i norsk riksstyring ca. 1150–1319, 1972

E. Vaage: Kvinnherad. Bygdesoga, 1972, s. 160–161

H. Magerøy: “Urnes stavkyrkje, Ornes-ætta og Ornes-godset”, i HT, bd. 67, 1988, s. 121–144

Gaut Jonsson på Mel, død 1270, norsk lendmann og syslemann. Han ble trolig født på gården Mel i Kvinnherad og opptrer i kildene første gang som lendmann i 1217. Han ble etterhvert syslemann i sitt hjemdistrikt Sunnhordland, der han hadde et stort jordegods. Gaut var en nær rådgiver for kong Håkon Håkonsson og har ifølge Sturlunga saga formidlet oppdraget om skriving av Håkon Håkonssons saga til islendingen Sturla Tordsson.

add event Timeline

Gaut Jonssons sterke stilling blant Håkon Håkonssons næraste menn kjem til uttrykk også i andre samanhengar. Han opptrer blant vitna i eit brev, utferda til biskop Åskell Jonsson, bror hans, ein gong mellom 1226 og 1245, der kong Håkon fornyar kong Magnus Erlingssons gåve av Stavanger by til Stavanger bispestol. I den viktige freds- og handelsavtalen mellom Noreg og Lübeck frå oktober 1250 er han det einaste namngitte lendmannsvitnet. Hans framskotne posisjon blir også framheva ved dei store høgtidsdagane i kongefamilien. Han er nemnd først blant lendmennene under kroningsseremonien i Bergen 1247, og bar kroningssverdet da kongssonen Magnus gifte seg med prinsesse Ingeborg hausten 1261.

Utan å vere direkte nemnd som kongens rådgivar i Håkon Håkonssons saga, representerer Gaut likevel nærast prototypen på ein slik permanent tenestefunksjon. Da kong Håkon sommaren 1263 la ut på leidangstoget til Skottland, vart Gaut att i Noreg for å hjelpe kong Magnus med landsstyret. 1266 er han nemnd først blant dei lendmennene som besegla Perth-traktaten med Skottland. Dette er siste gong vi møter Gaut i offentleg samanheng; han var no blitt ein gammal mann, og døydde 1270.

I følgje Sturlunga saga var det Gaut som formidla oppdraget om skriving av Håkon Håkonssons saga til islendingen Sturla Tordsson, og det er ingen tvil om at han sjølv er heimelsmann for sentrale tekstledd i soga. Dette forholdet, og den nære vennskapen han hadde med sagaforfattaren og hans islandske ætt, bør ein nok ha in mente når ein vurderer Gauts posisjon i Håkons saga. Men stundom markerer Sturla Tordsson også ein viss kritisk distanse til Gaut. Snorres spottevise har nok politisk brodd, men først og fremst lar den Gaut tape ansikt. Same grunntema finn vi, enda skarpare uttrykt, i ein episode i den islandske Aron Hjörleivssons saga, også her med allusjonar til mannen med det eine auga. Samanlagt formidlar desse passasjane eit lite vennleg bilete av ein slu og bråsint mann.

Kilder og litteratur

RN, bd. 1–2

Isl.Ann.

Biskupa sögur, bd. 1, København 1858

Håkon Håkonssons saga, i Noregs kongesoger, bd. 4, 1979

Sturlunga saga, utg. av K. Kålund, bd. 2, København 1911

NFH, del 3 og del 4, bd. 1, 1857–58

G. Storm: “Om Lendermandsklassens Talrighed i 12. og 13. Aarhundrede”, i HT, rk. 2, bd. 4, 1884, s. 129–188

A. Stuland: Kvinnherad. Naturtilhøve og gardssoga, 1924, s. 199–202

E. Bull d. e.: biografi i NBL1, bd. 4, 1929

N. Bjørgo: Om kjeldene til Hákonar saga, utr. h.oppg. i historie, UiB, 1964

K. Helle: Konge og gode menn i norsk riksstyring ca. 1150–1319, 1972

E. Vaage: Kvinnherad. Bygdesoga, 1972, s. 160–161

H. Magerøy: “Urnes stavkyrkje, Ornes-ætta og Ornes-godset”, i HT, bd. 67, 1988, s. 121–144

Gaute Jonson Mel født 1190 død . Var lendermand allerede 1217 og død i høi alder 1270. Gaut Jonssøns barn var: Hr. Finn, Ulvhild og Hr. Gaut <Gaut unge>. Se Norsk Biografisk Leksikon.

Gaut Jonsson hadde bare ett øye da han var 48 år, akkurat som den gamle hedenske guden Odin.

(Se Kvinnherad 3 s 226)

Kilde: http://www.nose.dk/Norge/gaut.html#7Gaut Jonson Enøyde Mel ‎(I944)‎

Fornavn: Gaut Jonson Enøyde

Etternavn: Mel

Kilde: Vår felles slektshistorie

Publikasjon: Ikke-publisert manuskript

Dokument referanse: 124

Datakvalitet (0-3): 3

Kjønn: Mann

Født: omkring 1190 26 -- Ænes, Kvinnherad, Hordaland, Norway

Død: 1270 ‎(Alder 80)‎ -- Mel, Kvinnherad, Hordaland, Norge

Fakta og detaljer om personen

Hendelser til nære slektninger

Født omkring 1190 26 Ænes, Kvinnherad, Hordaland, Norway

Kilde: Vår felles slektshistorie

Publikasjon: Ikke-publisert manuskript

Dokument referanse: 124

Datakvalitet (0-3): 3

Ekteskap

Fødsel til et søsken 1190 Torsnes, Jondal, Hordaland, Norway

Bror: Kalv Torsnes (I829)

Farens dødsfall etter 1190 Far: Jon Gautson Ornes ‎(Ænes)‎ (I943) ‎(Alder 26)‎

Fødsel til barn

1 1230 ‎(Alder 40)‎ Hatteberg, Kvinnherad, Hordaland, Norway

Sønn: Gaute Ung Gauteson (I1246)

Dødsfall: en av søsknene 1240 ‎(Alder 50)‎ Bror: Arnbjørn Jonsson Fra Ænes (I954) ‎(Alder 65)‎

Fødsel til barn

2 før 1247 ‎(Alder 57)‎ Mel, Kvinnherad, Hordaland, Norway

Sønn: Finn Gautsson Mel (I945)

Fødsel til et søskenbarn 1250 ‎(Alder 60)‎ Mel, Kvinnherad, Hordaland, Norway

nevø: Gutorm Kalvson Torsnes (I827)

Far: Kalv Torsnes (I829) ‎(Alder 60)‎

Mor: Inga Vikingsdatter (I830) ‎(Alder 30)‎

‎[Vis familie ‎(F411)‎‎]

Dødsfall: en av søsknene 1256 ‎(Alder 66)‎ Bror: Åskjeld Jonsson Fra Ænes (I961)

Fødsel til et barnebarn

1 1260 ‎(Alder 70)‎ Barnebarn: Sigurd Gauteson Galte (I1248)

Far: Gaute Ung Gauteson (I1246) ‎(Alder 30)‎

Mor: Nn Tore Greipsonsdatter (I1247) ‎(Alder 3)‎

‎[Vis familie ‎(F619)‎‎]

Dødsfall: en av søsknene 1270 ‎(på dødsdagen)‎ Bror: Kalv Torsnes (I829) ‎(Alder 80)‎

Universell ID C1E2324B98F7419EA13F52C43BACC81C4FCB

Død 1270 ‎(Alder 80)‎ Mel, Kvinnherad, Hordaland, Norway

Kilde: Vår felles slektshistorie

Publikasjon: Ikke-publisert manuskript

Dokument referanse: 124

Datakvalitet (0-3): 3

Referensenummer eu944

Sist endret 20. mai 2008 - 17:54

Vis detaljer om ...

Foreldrenes familie (F459)

Far

Foreldre:

Gaute På Ornes ‎‎(Ænes)‎‎

Jon Gautson Ornes ‎(Ænes)‎

1164 - 1190

Bror

Familie

Inga Vikingsdatter

o Gutorm Kalvson Torsnes

o Brynjulv? Torsnes Kalvson

Kalv Torsnes

1190 - 1270

Gaut Jonson Enøyde Mel

1190 - 1270

Bror

Familie

‎‎(ukjent)‎‎ Torsteinsdtr

Arnbjørn Jonsson Fra Ænes

1175 - 1240

Bror

Familie

‎(Ingen)‎

Åskjeld Jonsson Fra Ænes

- 1256

Bror

Familie

o Nn Sigurdsdatter

Sigurd? Jonson D.E ‎(Ornes)‎ ‎‎

Gunnbjørn Jonson Bonde

-

Nærmeste familie (F460)

Sønn

Familie

Katarina Ivarsdatter Loghalo

Nn Tore Greipsonsdatter

o Sigurd Gauteson Galte

o Tore Gauteson Hatteberg

Gaute Ung Gauteson

1230 -

Sønn

Familie

o Bjarne Finnson Mel

o Jon Finnson Mel

Finn Gautsson Mel

1247 - 1288

Datter

Familie

‎(Ingen)‎

Ulvhild Gautsdatter Hatteberg

-

Foreldre:

Gaute På Ornes ‎‎(Ænes)‎‎

Jon Gautson Ornes ‎(Ænes)‎

1164 - 1190

Bror

Familie

Inga Vikingsdatter

o Gutorm Kalvson Torsnes

o Brynjulv? Torsnes Kalvson

Kalv Torsnes

1190 - 1270

Gaut Jonson Enøyde Mel

1190 - 1270

Bror

Familie

‎‎(ukjent)‎‎ Torsteinsdtr

Arnbjørn Jonsson Fra Ænes

1175 - 1240

Bror

Familie

‎(Ingen)‎

Åskjeld Jonsson Fra Ænes

- 1256

Bror

Familie

o Nn Sigurdsdatter

Sigurd? Jonson D.E ‎(Ornes)‎ Aga

-

Bror

Familie

Ingerid ‎‎(ukjent)‎‎

Gunnbjørn Jonson Bonde

-

Nærmeste familie (F460)

Sønn

Familie

Katarina Ivarsdatter Loghalo

Nn Tore Greipsonsdatter

o Sigurd Gauteson Galte

o Tore Gauteson Hatteberg

Gaute Ung Gauteson

1230 -

Sønn

Familie

o Bjarne Finnson Mel

o Jon Finnson Mel

Finn Gautsson Mel

1247 - 1288

Datter

Familie

‎(Ingen)‎

Ulvhild Gautsdatter Hatteberg

-

Kilder

Vis alle kilder

Født Vår felles slektshistorie

Publikasjon: Ikke-publisert manuskript

Dokument referanse: 124

Datakvalitet (0-3): 3

Død Vår felles slektshistorie

Publikasjon: Ikke-publisert manuskript

Dokument referanse: 124

Datakvalitet (0-3): 3

Vis kilder for ...

Foreldrenes familie (F459)

Far

Foreldre:

Gaute På Ornes ‎‎(Ænes)‎‎

Jon Gautson Ornes ‎(Ænes)‎

1164 - 1190

Bror

Familie

Inga Vikingsdatter

o Gutorm Kalvson Torsnes

o Brynjulv? Torsnes Kalvson

Kalv Torsnes

1190 - 1270

Gaut Jonson Enøyde Mel

1190 - 1270

Bror

Familie

‎‎(ukjent)‎‎ Torsteinsdtr

Arnbjørn Jonsson Fra Ænes

1175 - 1240

Reference: http://familytrees.genopro.com/318186/jarleslekt/default.htm?page=t...

Ænes-Mel- og Galteslekten

var en mektig slekt i middelalderen. Mange av dem var lendermenn og etter at de nye adelstitler ble innført, baroner og riddere. De gårder de bodde på, Hatteberg og Mel er senere blitt hovedgård i baroniet Rosendal. Gaute Jonsen, 1190-1270, på Mel var den største høvding i Gulating lagdømme (hele Vestlandet) i kong Haakon Haakonsens tid og kongens nærmeste rådgiver. Han kjempet på birkebeinernes side i borgerkrigens tid, mens broren Arnbjørn var på baglernes side. En tredje bror, Aaskell, var biskop i Stavanger 1226-54.

Baard Sigurdsen på Torsnes i Jondal var en velstående mann. Hans to døtre skiftet arven etter han i 1497, og der ble da delt en mengde gårder i Hardanger, Sunnhordland og Ryfylke

(Om Ænes og Galte (Galtung) se Norsk Slekthistorisk tidsskrift II og om eldre og yngre Galtunger, Hardanger historielags tidsskrift 1910).

Kalv Torsnes ‎(I829)‎

Fornavn: Kalv

Etternavn: Torsnes

Kjønn: Mann

Født: 1190 26 -- Torsnes, Jondal, Hordaland, Norway
Død: 1270 ‎(Alder 80)‎

Anetre Etterkommere Tidslinje Valg for denne personen

Diagram
Anetre
Etterkommere
Familiebok
Forfedre
Interaktivt tre
Kompakt
Livslinjediagram
Sirkel
Statistikk
Tidslinje
Timeglass
Lister
Familier
Personer
Rapporter
Anetre (Liggende tre)
Anetre (Stående tre)
Etterkommere
Forfedre
Mange slektninger
Person
Slektninger
Fakta og detaljer om personen Noter Kilder Bilder / medier Album Nære slektninger Interaktivt tre Forsknings-assistent Kart ALLE

Fakta og detaljer om personen

 Hendelser til nære slektninger

Født 1190 26 Torsnes, Jondal, Hordaland, Norway

Ekteskap Inga Vikingsdatter - ‎[Vis familie ‎(F411)‎‎]

Fødsel til et søsken omkring 1190 Ænes, Kvinnherad, Hordaland, Norway

Bror: Gaut Jonson Enøyde Mel (I944)

Farens dødsfall etter 1190 Far: Jon Gautson Ornes ‎(Ænes)‎ (I943) ‎(Alder 26)‎

Fødsel til et søskenbarn 1230 ‎(Alder 40)‎ Hatteberg, Kvinnherad, Hordaland, Norway

nevø: Gaute Ung Gauteson (I1246)

Far: Gaut Jonson Enøyde Mel (I944) ‎(Alder 40)‎

Dødsfall: en av søsknene 1240 ‎(Alder 50)‎ Bror: Arnbjørn Jonsson Fra Ænes (I954) ‎(Alder 65)‎

Fødsel til et søskenbarn før 1247 ‎(Alder 57)‎ Mel, Kvinnherad, Hordaland, Norway

nevø: Finn Gautsson Mel (I945)

Far: Gaut Jonson Enøyde Mel (I944) ‎(Alder 57)‎

Fødsel til barn

1 1250 ‎(Alder 60)‎ Mel, Kvinnherad, Hordaland, Norway

Sønn: Gutorm Kalvson Torsnes (I827)

Dødsfall: en av søsknene 1256 ‎(Alder 66)‎ Bror: Åskjeld Jonsson Fra Ænes (I961)

Dødsfall: en av søsknene 1270 ‎(på dødsdagen)‎ Mel, Kvinnherad, Hordaland, Norway

Bror: Gaut Jonson Enøyde Mel (I944) ‎(Alder 80)‎

Universell ID 4195CC4619E6425CAAEBE7BFD8B3C2F80536

Død 1270 ‎(Alder 80)‎

Referensenummer eu829

Sist endret 20. mai 2008 - 17:54

Vis detaljer om ...

Foreldrenes familie (F459)

Far

Foreldre:

Gaute På Ornes ‎‎(Ænes)‎‎

Jon Gautson Ornes ‎(Ænes)‎

1164 - 1190

 Kalv Torsnes

1190 - 1270

Bror

Familie

o Gaute Ung Gauteson

o Finn Gautsson Mel

o Ulvhild Gautsdatter Hatteberg

Gaut Jonson Enøyde Mel

1190 - 1270

Bror

Familie

‎‎(ukjent)‎‎ Torsteinsdtr

Arnbjørn Jonsson Fra Ænes

1175 - 1240

Bror

Familie

‎(Ingen)‎

Åskjeld Jonsson Fra Ænes

- 1256

Bror

Familie

o Nn Sigurdsdatter

Sigurd? Jonson D.E ‎(Ornes)‎ Aga

-

Bror

Familie

Ingerid ‎‎(ukjent)‎‎

Gunnbjørn Jonson Bonde

-

Nærmeste familie (F411)

Hustru

Foreldre:

Viking På Torsnes

Inga Vikingsdatter

1220 -

Sønn

Familie

Katarina Ivarsdatter Loghalo

o Sigurd Gutormsøn ‎‎(Gauteson)‎‎ Torsnes

Gutorm Kalvson Torsnes

1250 - 1280

Sønn

Familie

o Nn Kalvson

Brynjulv? Torsnes Kalvson

-

Lendmann.

Kilde: nemo.org

Herr Gaut Unge
ridder i Norge, lendermann i Norge (1217) (Gaut Jonsson ) (Gaut på Mel)

 	 Born about 1190 - Ænes, Kvinnherad, Hordaland, Norge  Died in 1270 - Mel, Kvinnherad, Hordaland, Norge  Buried in 1270 - hauglagt, Mel, Kvinnherad, Hordaland, Norge  Age at death: possibly 80 years old  Parents Jon Gautsson, lendermann for kong Magnus Erlingson ca 1150-ca 1190  ? ?  Marriages and children Married to ? ?, with  Herr Finn Gautsson på Mel ca 1240-1288/  Ulvhild Gautsdatter ca 1240  Herr Gaut Gautsson Unge Hatteberg ca 1245-/1306  Siblings Herr Gaut Unge Jonsson  Arnbjørn Jonsson ca 1190-1240  Askjell Jonsson ca 1190  Gunnbjørn Jonsson  Notes Blant 1200 tallet fremste høvdinger. Eiet også Hatteberg, Sem og Ænes

Kvinnherad Gards- og ættesoge. bd 2, 1987 s 226, av Erling Vaage: Gaut Jonsson på Mel, 1190-1270, som ble lendermann alt i 1217, var kong Håkon Håkonssons fremste hirdmann og hans rådgiver i Gulating lagdømme. Etter kong Håkons tid ble han rådgiver for den unge kong Magnus. Da kong Håkon var på vesterhavsferd i 1263, styrte Gaut Jonsson riket i hans sted.

        Gaut dro også på pilgrimsferd til Jerusalem, men av ukjente grunner snudde han på halvveien. Gaut Jonsson skal være hauglagt på Mel i den såkalte Gaut-haugen. Det var antakelig han som bygde et huskapell på gården. Kapellet er nå borte, men tuftene er registrert og har flere ganger vært fremme i dagen ved graving på stedet. Det sies at kapellet ble revet og steinen brukt til noe av byggverket da borgen ble bygget på Hatteberg i 1660-årene.

        Gaut Jonsson på Mel hadde sønnene Finn og Gaut, som begge var lendermenn. Gaut bodde på Hatteberg.

Norsk Biografisk Leksikon, Bd IV, s 351, av Halvdan Koht: Gaut Jonsson på Mel (i Kvinnherad), -1270, lendmann; P. A. Munch gjetter på at han var bror til baglerhøvdingen Arnbjørn Jonsson og oppkalt etter farfaren Gaut på Ænes. Gaut må være født før år 1200; han tok korset i slutten av Inge Bårdssons kongetid, og ved Håkon Håkonssons hyldning i 1217 kalles han alt lendmann. Jorsalferden ble det ikke noe større med; han ble drevet tilbake av uvær og fikk etter hjemkomsten halve Elvesyssel av kong Håkon, men ble senere vistnok sysselmann i sin hjembygd Sunnhordland. Siden nevnes han ofte i hele kong Håkons lange regjeringstid som en av de gjeveste lendmenn; navnlig spiller han en fremskutt rolle ved de store offisielle festligheter som kong Håkons kroning i 1247 og den unge kong Magnus' i 1261. Politisk betydning får han i en enkelt sak: Skule og hans venner anser Gaut for å være en av de aller værste til å sette vondt mellom kongen og jarlen, og han er derfor særlig forhatt av dette partiet. Gaut hadde bare ett eye, og Skule får derfor ved en anledning Snorre Sturlason til å lage en ondskapsfull visestub som sammenligner den enøyde Gaut med den enøyde Odin. Også i den islandske sagaen om Aron Hjørleivsson er det en ondskapsfull historie om hans enøyethet. Ellers nevnes han som en særlig venn av Sturla Tordsson og andre Sturlunger.

        Ved Håkon Håkonssons siste store krigstog, til Suderøyene, er Gaut for gammel til åt være med, og i Magnus Lagabøters regjeringstid finner vi ham ikke nevnt, uten forsåvidt som hans segl sto under fredstraktaten i Perth (1266). Hans to sønner Finn og Gaut ble også lendmenn. Sources:  - person: Galtungslekten 1974 s 164 + NST XXXIII 1991, s 202: Et kongelig sidesprang? av H Tusberg - birth: Kvinnherad Gards- og ættes. bd 3 1987 s 226, av Erling Vaage - death: Tønsber Blad 14/6-1982, Over fjell og gj dal, av Finn A Wang - family: NST XX1 s 234: Asgaut Steinnes: Om dei eldste norske drikkehorni + Kvinnherad Gards- og ættes. bd 3 1987 s 226 og 252, av Erling Vaage + Tønsber Blad 14/6-1982, Over fjell og gj dal, av Finn A Wang

Gaute Jonsson på Mel8, 19G Grandfather Birth ca 1190 Death 1270 Occupation Lendermann Alias/AKA Gaut enøyde Jonson på Mel Father Jan Gautesson på Ornes (1150-)
Spouses Unmarried Children Gaute Unge Gauteson (1230-1306) Finn Gauteson Ulvhild Gautsdatter Notes for Gaute Jonsson på Mel Kone ikkje nemnd.

Gaut Jonsson hadde bare ett øye da han var 48 år, akkurat som den gamle hedenske guden Odin.

(Se Kvinnherad 3 s 226) http://www.look.no/anita/slekt/

Gaute Jonsson Mel 1 SmartMatches Birth: 1190 in Ænes.Kvam.Hordaland.Norway. Death: 1270 in Mel.Kvinnherad.Hordaland.Norway. Sex: M Father: Jon Gautson Ænes b. 1150 in Ornes.Sogn.Norway Mother:

 N.N Haugeland-Framnes (Wife) b. in Haugeland.Framnes.Os.S-Hordaland.Norway

Children: Finn Gautesson Mel b. 1215 in Mel.Kvinnherad.Hordaland.Norway Ulvhilde Gautesdatter Mel b. in Mel.Kvinnherad.Hordaland.Norway Gaute Unge Gauteson Hatteberg b. 1244 in Mel.Kvinnherad.Hordaland.Norway.

http://www.gencircles.com/users/khand/1/data/827

Herr Gaut Unge ridder i Norge, lendermann i Norge (1217) (Gaut Jonsson ) (Gaut på Mel)

 	 Born about 1190 - Ænes, Kvinnherad, Hordaland, Norge  Died in 1270 - Mel, Kvinnherad, Hordaland, Norge  Buried in 1270 - hauglagt, Mel, Kvinnherad, Hordaland, Norge  Age at death: possibly 80 years old  Parents Jon Gautsson, lendermann for kong Magnus Erlingson ca 1150-ca 1190  ? ?  Marriages and children Married to ? ?, with  Herr Finn Gautsson på Mel ca 1240-1288/  Ulvhild Gautsdatter ca 1240  Herr Gaut Gautsson Unge Hatteberg ca 1245-/1306  Siblings Herr Gaut Unge Jonsson  Arnbjørn Jonsson ca 1190-1240  Askjell Jonsson ca 1190  Gunnbjørn Jonsson  Notes Blant 1200 tallet fremste høvdinger. Eiet også Hatteberg, Sem og Ænes

Kvinnherad Gards- og ættesoge. bd 2, 1987 s 226, av Erling Vaage: Gaut Jonsson på Mel, 1190-1270, som ble lendermann alt i 1217, var kong Håkon Håkonssons fremste hirdmann og hans rådgiver i Gulating lagdømme. Etter kong Håkons tid ble han rådgiver for den unge kong Magnus. Da kong Håkon var på vesterhavsferd i 1263, styrte Gaut Jonsson riket i hans sted.

        Gaut dro også på pilgrimsferd til Jerusalem, men av ukjente grunner snudde han på halvveien. Gaut Jonsson skal være hauglagt på Mel i den såkalte Gaut-haugen. Det var antakelig han som bygde et huskapell på gården. Kapellet er nå borte, men tuftene er registrert og har flere ganger vært fremme i dagen ved graving på stedet. Det sies at kapellet ble revet og steinen brukt til noe av byggverket da borgen ble bygget på Hatteberg i 1660-årene.

        Gaut Jonsson på Mel hadde sønnene Finn og Gaut, som begge var lendermenn. Gaut bodde på Hatteberg.

Norsk Biografisk Leksikon, Bd IV, s 351, av Halvdan Koht: Gaut Jonsson på Mel (i Kvinnherad), -1270, lendmann; P. A. Munch gjetter på at han var bror til baglerhøvdingen Arnbjørn Jonsson og oppkalt etter farfaren Gaut på Ænes. Gaut må være født før år 1200; han tok korset i slutten av Inge Bårdssons kongetid, og ved Håkon Håkonssons hyldning i 1217 kalles han alt lendmann. Jorsalferden ble det ikke noe større med; han ble drevet tilbake av uvær og fikk etter hjemkomsten halve Elvesyssel av kong Håkon, men ble senere vistnok sysselmann i sin hjembygd Sunnhordland. Siden nevnes han ofte i hele kong Håkons lange regjeringstid som en av de gjeveste lendmenn; navnlig spiller han en fremskutt rolle ved de store offisielle festligheter som kong Håkons kroning i 1247 og den unge kong Magnus' i 1261. Politisk betydning får han i en enkelt sak: Skule og hans venner anser Gaut for å være en av de aller værste til å sette vondt mellom kongen og jarlen, og han er derfor særlig forhatt av dette partiet. Gaut hadde bare ett eye, og Skule får derfor ved en anledning Snorre Sturlason til å lage en ondskapsfull visestub som sammenligner den enøyde Gaut med den enøyde Odin. Også i den islandske sagaen om Aron Hjørleivsson er det en ondskapsfull historie om hans enøyethet. Ellers nevnes han som en særlig venn av Sturla Tordsson og andre Sturlunger.

        Ved Håkon Håkonssons siste store krigstog, til Suderøyene, er Gaut for gammel til åt være med, og i Magnus Lagabøters regjeringstid finner vi ham ikke nevnt, uten forsåvidt som hans segl sto under fredstraktaten i Perth (1266). Hans to sønner Finn og Gaut ble også lendmenn. Sources:  - person: Galtungslekten 1974 s 164 + NST XXXIII 1991, s 202: Et kongelig sidesprang? av H Tusberg - birth: Kvinnherad Gards- og ættes. bd 3 1987 s 226, av Erling Vaage - death: Tønsber Blad 14/6-1982, Over fjell og gj dal, av Finn A Wang - family: NST XX1 s 234: Asgaut Steinnes: Om dei eldste norske drikkehorni + Kvinnherad Gards- og ættes. bd 3 1987 s 226 og 252, av Erling Vaage + Tønsber Blad 14/6-1982, Over fjell og gj dal, av Finn A Wang

Gaute Jonsson på Mel8, 19G Grandfather Birth ca 1190 Death 1270 Occupation Lendermann Alias/AKA Gaut enøyde Jonson på Mel Father Jan Gautesson på Ornes (1150-)
Spouses Unmarried Children Gaute Unge Gauteson (1230-1306) Finn Gauteson Ulvhild Gautsdatter Notes for Gaute Jonsson på Mel Kone ikkje nemnd.

Gaut Jonsson hadde bare ett øye da han var 48 år, akkurat som den gamle hedenske guden Odin.

(Se Kvinnherad 3 s 226) http://www.look.no/anita/slekt/

Gaute Jonsson Mel 1 SmartMatches Birth: 1190 in Ænes.Kvam.Hordaland.Norway. Death: 1270 in Mel.Kvinnherad.Hordaland.Norway. Sex: M Father: Jon Gautson Ænes b. 1150 in Ornes.Sogn.Norway Mother:

 N.N Haugeland-Framnes (Wife) b. in Haugeland.Framnes.Os.S-Hordaland.Norway

Children: Finn Gautesson Mel b. 1215 in Mel.Kvinnherad.Hordaland.Norway Ulvhilde Gautesdatter Mel b. in Mel.Kvinnherad.Hordaland.Norway Gaute Unge Gauteson Hatteberg b. 1244 in Mel.Kvinnherad.Hordaland.Norway.

http://www.gencircles.com/users/khand/1/data/827

Herr Gaut Unge ridder i Norge, lendermann i Norge (1217) (Gaut Jonsson ) (Gaut på Mel)

 	 Born about 1190 - Ænes, Kvinnherad, Hordaland, Norge  Died in 1270 - Mel, Kvinnherad, Hordaland, Norge  Buried in 1270 - hauglagt, Mel, Kvinnherad, Hordaland, Norge  Age at death: possibly 80 years old  Parents Jon Gautsson, lendermann for kong Magnus Erlingson ca 1150-ca 1190  ? ?  Marriages and children Married to ? ?, with  Herr Finn Gautsson på Mel ca 1240-1288/  Ulvhild Gautsdatter ca 1240  Herr Gaut Gautsson Unge Hatteberg ca 1245-/1306  Siblings Herr Gaut Unge Jonsson  Arnbjørn Jonsson ca 1190-1240  Askjell Jonsson ca 1190  Gunnbjørn Jonsson  Notes Blant 1200 tallet fremste høvdinger. Eiet også Hatteberg, Sem og Ænes

Kvinnherad Gards- og ættesoge. bd 2, 1987 s 226, av Erling Vaage: Gaut Jonsson på Mel, 1190-1270, som ble lendermann alt i 1217, var kong Håkon Håkonssons fremste hirdmann og hans rådgiver i Gulating lagdømme. Etter kong Håkons tid ble han rådgiver for den unge kong Magnus. Da kong Håkon var på vesterhavsferd i 1263, styrte Gaut Jonsson riket i hans sted.

        Gaut dro også på pilgrimsferd til Jerusalem, men av ukjente grunner snudde han på halvveien. Gaut Jonsson skal være hauglagt på Mel i den såkalte Gaut-haugen. Det var antakelig han som bygde et huskapell på gården. Kapellet er nå borte, men tuftene er registrert og har flere ganger vært fremme i dagen ved graving på stedet. Det sies at kapellet ble revet og steinen brukt til noe av byggverket da borgen ble bygget på Hatteberg i 1660-årene.

        Gaut Jonsson på Mel hadde sønnene Finn og Gaut, som begge var lendermenn. Gaut bodde på Hatteberg.

Norsk Biografisk Leksikon, Bd IV, s 351, av Halvdan Koht: Gaut Jonsson på Mel (i Kvinnherad), -1270, lendmann; P. A. Munch gjetter på at han var bror til baglerhøvdingen Arnbjørn Jonsson og oppkalt etter farfaren Gaut på Ænes. Gaut må være født før år 1200; han tok korset i slutten av Inge Bårdssons kongetid, og ved Håkon Håkonssons hyldning i 1217 kalles han alt lendmann. Jorsalferden ble det ikke noe større med; han ble drevet tilbake av uvær og fikk etter hjemkomsten halve Elvesyssel av kong Håkon, men ble senere vistnok sysselmann i sin hjembygd Sunnhordland. Siden nevnes han ofte i hele kong Håkons lange regjeringstid som en av de gjeveste lendmenn; navnlig spiller han en fremskutt rolle ved de store offisielle festligheter som kong Håkons kroning i 1247 og den unge kong Magnus' i 1261. Politisk betydning får han i en enkelt sak: Skule og hans venner anser Gaut for å være en av de aller værste til å sette vondt mellom kongen og jarlen, og han er derfor særlig forhatt av dette partiet. Gaut hadde bare ett eye, og Skule får derfor ved en anledning Snorre Sturlason til å lage en ondskapsfull visestub som sammenligner den enøyde Gaut med den enøyde Odin. Også i den islandske sagaen om Aron Hjørleivsson er det en ondskapsfull historie om hans enøyethet. Ellers nevnes han som en særlig venn av Sturla Tordsson og andre Sturlunger.

        Ved Håkon Håkonssons siste store krigstog, til Suderøyene, er Gaut for gammel til åt være med, og i Magnus Lagabøters regjeringstid finner vi ham ikke nevnt, uten forsåvidt som hans segl sto under fredstraktaten i Perth (1266). Hans to sønner Finn og Gaut ble også lendmenn. Sources:  - person: Galtungslekten 1974 s 164 + NST XXXIII 1991, s 202: Et kongelig sidesprang? av H Tusberg - birth: Kvinnherad Gards- og ættes. bd 3 1987 s 226, av Erling Vaage - death: Tønsber Blad 14/6-1982, Over fjell og gj dal, av Finn A Wang - family: NST XX1 s 234: Asgaut Steinnes: Om dei eldste norske drikkehorni + Kvinnherad Gards- og ættes. bd 3 1987 s 226 og 252, av Erling Vaage + Tønsber Blad 14/6-1982, Over fjell og gj dal, av Finn A Wang

Gaute Jonsson på Mel8, 19G Grandfather Birth ca 1190 Death 1270 Occupation Lendermann Alias/AKA Gaut enøyde Jonson på Mel Father Jan Gautesson på Ornes (1150-)
Spouses Unmarried Children Gaute Unge Gauteson (1230-1306) Finn Gauteson Ulvhild Gautsdatter Notes for Gaute Jonsson på Mel Kone ikkje nemnd.

Gaut Jonsson hadde bare ett øye da han var 48 år, akkurat som den gamle hedenske guden Odin.

(Se Kvinnherad 3 s 226) http://www.look.no/anita/slekt/

Gaute Jonsson Mel 1 SmartMatches Birth: 1190 in Ænes.Kvam.Hordaland.Norway. Death: 1270 in Mel.Kvinnherad.Hordaland.Norway. Sex: M Father: Jon Gautson Ænes b. 1150 in Ornes.Sogn.Norway Mother:

 N.N Haugeland-Framnes (Wife) b. in Haugeland.Framnes.Os.S-Hordaland.Norway

Children: Finn Gautesson Mel b. 1215 in Mel.Kvinnherad.Hordaland.Norway Ulvhilde Gautesdatter Mel b. in Mel.Kvinnherad.Hordaland.Norway Gaute Unge Gauteson Hatteberg b. 1244 in Mel.Kvinnherad.Hordaland.Norway.

http://www.gencircles.com/users/khand/1/data/827

Herr Gaut Unge ridder i Norge, lendermann i Norge (1217) (Gaut Jonsson ) (Gaut på Mel)

 	 Born about 1190 - Ænes, Kvinnherad, Hordaland, Norge  Died in 1270 - Mel, Kvinnherad, Hordaland, Norge  Buried in 1270 - hauglagt, Mel, Kvinnherad, Hordaland, Norge  Age at death: possibly 80 years old  Parents Jon Gautsson, lendermann for kong Magnus Erlingson ca 1150-ca 1190  ? ?  Marriages and children Married to ? ?, with  Herr Finn Gautsson på Mel ca 1240-1288/  Ulvhild Gautsdatter ca 1240  Herr Gaut Gautsson Unge Hatteberg ca 1245-/1306  Siblings Herr Gaut Unge Jonsson  Arnbjørn Jonsson ca 1190-1240  Askjell Jonsson ca 1190  Gunnbjørn Jonsson  Notes Blant 1200 tallet fremste høvdinger. Eiet også Hatteberg, Sem og Ænes

Kvinnherad Gards- og ættesoge. bd 2, 1987 s 226, av Erling Vaage: Gaut Jonsson på Mel, 1190-1270, som ble lendermann alt i 1217, var kong Håkon Håkonssons fremste hirdmann og hans rådgiver i Gulating lagdømme. Etter kong Håkons tid ble han rådgiver for den unge kong Magnus. Da kong Håkon var på vesterhavsferd i 1263, styrte Gaut Jonsson riket i hans sted.

        Gaut dro også på pilgrimsferd til Jerusalem, men av ukjente grunner snudde han på halvveien. Gaut Jonsson skal være hauglagt på Mel i den såkalte Gaut-haugen. Det var antakelig han som bygde et huskapell på gården. Kapellet er nå borte, men tuftene er registrert og har flere ganger vært fremme i dagen ved graving på stedet. Det sies at kapellet ble revet og steinen brukt til noe av byggverket da borgen ble bygget på Hatteberg i 1660-årene.

        Gaut Jonsson på Mel hadde sønnene Finn og Gaut, som begge var lendermenn. Gaut bodde på Hatteberg.

Norsk Biografisk Leksikon, Bd IV, s 351, av Halvdan Koht: Gaut Jonsson på Mel (i Kvinnherad), -1270, lendmann; P. A. Munch gjetter på at han var bror til baglerhøvdingen Arnbjørn Jonsson og oppkalt etter farfaren Gaut på Ænes. Gaut må være født før år 1200; han tok korset i slutten av Inge Bårdssons kongetid, og ved Håkon Håkonssons hyldning i 1217 kalles han alt lendmann. Jorsalferden ble det ikke noe større med; han ble drevet tilbake av uvær og fikk etter hjemkomsten halve Elvesyssel av kong Håkon, men ble senere vistnok sysselmann i sin hjembygd Sunnhordland. Siden nevnes han ofte i hele kong Håkons lange regjeringstid som en av de gjeveste lendmenn; navnlig spiller han en fremskutt rolle ved de store offisielle festligheter som kong Håkons kroning i 1247 og den unge kong Magnus' i 1261. Politisk betydning får han i en enkelt sak: Skule og hans venner anser Gaut for å være en av de aller værste til å sette vondt mellom kongen og jarlen, og han er derfor særlig forhatt av dette partiet. Gaut hadde bare ett eye, og Skule får derfor ved en anledning Snorre Sturlason til å lage en ondskapsfull visestub som sammenligner den enøyde Gaut med den enøyde Odin. Også i den islandske sagaen om Aron Hjørleivsson er det en ondskapsfull historie om hans enøyethet. Ellers nevnes han som en særlig venn av Sturla Tordsson og andre Sturlunger.

        Ved Håkon Håkonssons siste store krigstog, til Suderøyene, er Gaut for gammel til åt være med, og i Magnus Lagabøters regjeringstid finner vi ham ikke nevnt, uten forsåvidt som hans segl sto under fredstraktaten i Perth (1266). Hans to sønner Finn og Gaut ble også lendmenn. Sources:  - person: Galtungslekten 1974 s 164 + NST XXXIII 1991, s 202: Et kongelig sidesprang? av H Tusberg - birth: Kvinnherad Gards- og ættes. bd 3 1987 s 226, av Erling Vaage - death: Tønsber Blad 14/6-1982, Over fjell og gj dal, av Finn A Wang - family: NST XX1 s 234: Asgaut Steinnes: Om dei eldste norske drikkehorni + Kvinnherad Gards- og ættes. bd 3 1987 s 226 og 252, av Erling Vaage + Tønsber Blad 14/6-1982, Over fjell og gj dal, av Finn A Wang

Gaute Jonsson på Mel8, 19G Grandfather Birth ca 1190 Death 1270 Occupation Lendermann Alias/AKA Gaut enøyde Jonson på Mel Father Jan Gautesson på Ornes (1150-)
Spouses Unmarried Children Gaute Unge Gauteson (1230-1306) Finn Gauteson Ulvhild Gautsdatter Notes for Gaute Jonsson på Mel Kone ikkje nemnd.

Gaut Jonsson hadde bare ett øye da han var 48 år, akkurat som den gamle hedenske guden Odin.

(Se Kvinnherad 3 s 226) http://www.look.no/anita/slekt/

Gaute Jonsson Mel 1 SmartMatches Birth: 1190 in Ænes.Kvam.Hordaland.Norway. Death: 1270 in Mel.Kvinnherad.Hordaland.Norway. Sex: M Father: Jon Gautson Ænes b. 1150 in Ornes.Sogn.Norway Mother:

 N.N Haugeland-Framnes (Wife) b. in Haugeland.Framnes.Os.S-Hordaland.Norway

Children: Finn Gautesson Mel b. 1215 in Mel.Kvinnherad.Hordaland.Norway Ulvhilde Gautesdatter Mel b. in Mel.Kvinnherad.Hordaland.Norway Gaute Unge Gauteson Hatteberg b. 1244 in Mel.Kvinnherad.Hordaland.Norway.

http://www.gencircles.com/users/khand/1/data/827

Herr Gaut Unge ridder i Norge, lendermann i Norge (1217) (Gaut Jonsson ) (Gaut på Mel)

 	 Born about 1190 - Ænes, Kvinnherad, Hordaland, Norge  Died in 1270 - Mel, Kvinnherad, Hordaland, Norge  Buried in 1270 - hauglagt, Mel, Kvinnherad, Hordaland, Norge  Age at death: possibly 80 years old  Parents Jon Gautsson, lendermann for kong Magnus Erlingson ca 1150-ca 1190  ? ?  Marriages and children Married to ? ?, with  Herr Finn Gautsson på Mel ca 1240-1288/  Ulvhild Gautsdatter ca 1240  Herr Gaut Gautsson Unge Hatteberg ca 1245-/1306  Siblings Herr Gaut Unge Jonsson  Arnbjørn Jonsson ca 1190-1240  Askjell Jonsson ca 1190  Gunnbjørn Jonsson  Notes Blant 1200 tallet fremste høvdinger. Eiet også Hatteberg, Sem og Ænes

Kvinnherad Gards- og ættesoge. bd 2, 1987 s 226, av Erling Vaage: Gaut Jonsson på Mel, 1190-1270, som ble lendermann alt i 1217, var kong Håkon Håkonssons fremste hirdmann og hans rådgiver i Gulating lagdømme. Etter kong Håkons tid ble han rådgiver for den unge kong Magnus. Da kong Håkon var på vesterhavsferd i 1263, styrte Gaut Jonsson riket i hans sted.

        Gaut dro også på pilgrimsferd til Jerusalem, men av ukjente grunner snudde han på halvveien. Gaut Jonsson skal være hauglagt på Mel i den såkalte Gaut-haugen. Det var antakelig han som bygde et huskapell på gården. Kapellet er nå borte, men tuftene er registrert og har flere ganger vært fremme i dagen ved graving på stedet. Det sies at kapellet ble revet og steinen brukt til noe av byggverket da borgen ble bygget på Hatteberg i 1660-årene.

        Gaut Jonsson på Mel hadde sønnene Finn og Gaut, som begge var lendermenn. Gaut bodde på Hatteberg.

Norsk Biografisk Leksikon, Bd IV, s 351, av Halvdan Koht: Gaut Jonsson på Mel (i Kvinnherad), -1270, lendmann; P. A. Munch gjetter på at han var bror til baglerhøvdingen Arnbjørn Jonsson og oppkalt etter farfaren Gaut på Ænes. Gaut må være født før år 1200; han tok korset i slutten av Inge Bårdssons kongetid, og ved Håkon Håkonssons hyldning i 1217 kalles han alt lendmann. Jorsalferden ble det ikke noe større med; han ble drevet tilbake av uvær og fikk etter hjemkomsten halve Elvesyssel av kong Håkon, men ble senere vistnok sysselmann i sin hjembygd Sunnhordland. Siden nevnes han ofte i hele kong Håkons lange regjeringstid som en av de gjeveste lendmenn; navnlig spiller han en fremskutt rolle ved de store offisielle festligheter som kong Håkons kroning i 1247 og den unge kong Magnus' i 1261. Politisk betydning får han i en enkelt sak: Skule og hans venner anser Gaut for å være en av de aller værste til å sette vondt mellom kongen og jarlen, og han er derfor særlig forhatt av dette partiet. Gaut hadde bare ett eye, og Skule får derfor ved en anledning Snorre Sturlason til å lage en ondskapsfull visestub som sammenligner den enøyde Gaut med den enøyde Odin. Også i den islandske sagaen om Aron Hjørleivsson er det en ondskapsfull historie om hans enøyethet. Ellers nevnes han som en særlig venn av Sturla Tordsson og andre Sturlunger.

        Ved Håkon Håkonssons siste store krigstog, til Suderøyene, er Gaut for gammel til åt være med, og i Magnus Lagabøters regjeringstid finner vi ham ikke nevnt, uten forsåvidt som hans segl sto under fredstraktaten i Perth (1266). Hans to sønner Finn og Gaut ble også lendmenn. Sources:  - person: Galtungslekten 1974 s 164 + NST XXXIII 1991, s 202: Et kongelig sidesprang? av H Tusberg - birth: Kvinnherad Gards- og ættes. bd 3 1987 s 226, av Erling Vaage - death: Tønsber Blad 14/6-1982, Over fjell og gj dal, av Finn A Wang - family: NST XX1 s 234: Asgaut Steinnes: Om dei eldste norske drikkehorni + Kvinnherad Gards- og ættes. bd 3 1987 s 226 og 252, av Erling Vaage + Tønsber Blad 14/6-1982, Over fjell og gj dal, av Finn A Wang

Gaute Jonsson på Mel8, 19G Grandfather Birth ca 1190 Death 1270 Occupation Lendermann Alias/AKA Gaut enøyde Jonson på Mel Father Jan Gautesson på Ornes (1150-)
Spouses Unmarried Children Gaute Unge Gauteson (1230-1306) Finn Gauteson Ulvhild Gautsdatter Notes for Gaute Jonsson på Mel Kone ikkje nemnd.

Gaut Jonsson hadde bare ett øye da han var 48 år, akkurat som den gamle hedenske guden Odin.

(Se Kvinnherad 3 s 226) http://www.look.no/anita/slekt/

Gaute Jonsson Mel 1 SmartMatches Birth: 1190 in Ænes.Kvam.Hordaland.Norway. Death: 1270 in Mel.Kvinnherad.Hordaland.Norway. Sex: M Father: Jon Gautson Ænes b. 1150 in Ornes.Sogn.Norway Mother:

 N.N Haugeland-Framnes (Wife) b. in Haugeland.Framnes.Os.S-Hordaland.Norway

Children: Finn Gautesson Mel b. 1215 in Mel.Kvinnherad.Hordaland.Norway Ulvhilde Gautesdatter Mel b. in Mel.Kvinnherad.Hordaland.Norway Gaute Unge Gauteson Hatteberg b. 1244 in Mel.Kvinnherad.Hordaland.Norway.

http://www.gencircles.com/users/khand/1/data/827

Herr Gaut Unge ridder i Norge, lendermann i Norge (1217) (Gaut Jonsson ) (Gaut på Mel)

 	 Born about 1190 - Ænes, Kvinnherad, Hordaland, Norge  Died in 1270 - Mel, Kvinnherad, Hordaland, Norge  Buried in 1270 - hauglagt, Mel, Kvinnherad, Hordaland, Norge  Age at death: possibly 80 years old  Parents Jon Gautsson, lendermann for kong Magnus Erlingson ca 1150-ca 1190  ? ?  Marriages and children Married to ? ?, with  Herr Finn Gautsson på Mel ca 1240-1288/  Ulvhild Gautsdatter ca 1240  Herr Gaut Gautsson Unge Hatteberg ca 1245-/1306  Siblings Herr Gaut Unge Jonsson  Arnbjørn Jonsson ca 1190-1240  Askjell Jonsson ca 1190  Gunnbjørn Jonsson  Notes Blant 1200 tallet fremste høvdinger. Eiet også Hatteberg, Sem og Ænes

Kvinnherad Gards- og ættesoge. bd 2, 1987 s 226, av Erling Vaage: Gaut Jonsson på Mel, 1190-1270, som ble lendermann alt i 1217, var kong Håkon Håkonssons fremste hirdmann og hans rådgiver i Gulating lagdømme. Etter kong Håkons tid ble han rådgiver for den unge kong Magnus. Da kong Håkon var på vesterhavsferd i 1263, styrte Gaut Jonsson riket i hans sted.

        Gaut dro også på pilgrimsferd til Jerusalem, men av ukjente grunner snudde han på halvveien. Gaut Jonsson skal være hauglagt på Mel i den såkalte Gaut-haugen. Det var antakelig han som bygde et huskapell på gården. Kapellet er nå borte, men tuftene er registrert og har flere ganger vært fremme i dagen ved graving på stedet. Det sies at kapellet ble revet og steinen brukt til noe av byggverket da borgen ble bygget på Hatteberg i 1660-årene.

        Gaut Jonsson på Mel hadde sønnene Finn og Gaut, som begge var lendermenn. Gaut bodde på Hatteberg.

Norsk Biografisk Leksikon, Bd IV, s 351, av Halvdan Koht: Gaut Jonsson på Mel (i Kvinnherad), -1270, lendmann; P. A. Munch gjetter på at han var bror til baglerhøvdingen Arnbjørn Jonsson og oppkalt etter farfaren Gaut på Ænes. Gaut må være født før år 1200; han tok korset i slutten av Inge Bårdssons kongetid, og ved Håkon Håkonssons hyldning i 1217 kalles han alt lendmann. Jorsalferden ble det ikke noe større med; han ble drevet tilbake av uvær og fikk etter hjemkomsten halve Elvesyssel av kong Håkon, men ble senere vistnok sysselmann i sin hjembygd Sunnhordland. Siden nevnes han ofte i hele kong Håkons lange regjeringstid som en av de gjeveste lendmenn; navnlig spiller han en fremskutt rolle ved de store offisielle festligheter som kong Håkons kroning i 1247 og den unge kong Magnus' i 1261. Politisk betydning får han i en enkelt sak: Skule og hans venner anser Gaut for å være en av de aller værste til å sette vondt mellom kongen og jarlen, og han er derfor særlig forhatt av dette partiet. Gaut hadde bare ett eye, og Skule får derfor ved en anledning Snorre Sturlason til å lage en ondskapsfull visestub som sammenligner den enøyde Gaut med den enøyde Odin. Også i den islandske sagaen om Aron Hjørleivsson er det en ondskapsfull historie om hans enøyethet. Ellers nevnes han som en særlig venn av Sturla Tordsson og andre Sturlunger.

        Ved Håkon Håkonssons siste store krigstog, til Suderøyene, er Gaut for gammel til åt være med, og i Magnus Lagabøters regjeringstid finner vi ham ikke nevnt, uten forsåvidt som hans segl sto under fredstraktaten i Perth (1266). Hans to sønner Finn og Gaut ble også lendmenn. Sources:  - person: Galtungslekten 1974 s 164 + NST XXXIII 1991, s 202: Et kongelig sidesprang? av H Tusberg - birth: Kvinnherad Gards- og ættes. bd 3 1987 s 226, av Erling Vaage - death: Tønsber Blad 14/6-1982, Over fjell og gj dal, av Finn A Wang - family: NST XX1 s 234: Asgaut Steinnes: Om dei eldste norske drikkehorni + Kvinnherad Gards- og ættes. bd 3 1987 s 226 og 252, av Erling Vaage + Tønsber Blad 14/6-1982, Over fjell og gj dal, av Finn A Wang

Gaute Jonsson på Mel8, 19G Grandfather Birth ca 1190 Death 1270 Occupation Lendermann Alias/AKA Gaut enøyde Jonson på Mel Father Jan Gautesson på Ornes (1150-)
Spouses Unmarried Children Gaute Unge Gauteson (1230-1306) Finn Gauteson Ulvhild Gautsdatter Notes for Gaute Jonsson på Mel Kone ikkje nemnd.

Gaut Jonsson hadde bare ett øye da han var 48 år, akkurat som den gamle hedenske guden Odin.

(Se Kvinnherad 3 s 226) http://www.look.no/anita/slekt/

Gaute Jonsson Mel 1 SmartMatches Birth: 1190 in Ænes.Kvam.Hordaland.Norway. Death: 1270 in Mel.Kvinnherad.Hordaland.Norway. Sex: M Father: Jon Gautson Ænes b. 1150 in Ornes.Sogn.Norway Mother:

 N.N Haugeland-Framnes (Wife) b. in Haugeland.Framnes.Os.S-Hordaland.Norway

Children: Finn Gautesson Mel b. 1215 in Mel.Kvinnherad.Hordaland.Norway Ulvhilde Gautesdatter Mel b. in Mel.Kvinnherad.Hordaland.Norway Gaute Unge Gauteson Hatteberg b. 1244 in Mel.Kvinnherad.Hordaland.Norway.

http://www.gencircles.com/users/khand/1/data/827

Herr Gaut Unge

ridder i Norge, lendermann i Norge (1217)

(Gaut Jonsson )

(Gaut på Mel)

Born about 1190 - Ænes, Kvinnherad, Hordaland, Norge

Died in 1270 - Mel, Kvinnherad, Hordaland, Norge

Buried in 1270 - hauglagt, Mel, Kvinnherad, Hordaland, Norge

Age at death: possibly 80 years old

Parents

Jon Gautsson, lendermann for kong Magnus Erlingson ca 1150-ca 1190

? ?

Marriages and children

Married to ? ?, with

Herr Finn Gautsson på Mel ca 1240-1288/

Ulvhild Gautsdatter ca 1240

Herr Gaut Gautsson Unge Hatteberg ca 1245-/1306

Siblings

Herr Gaut Unge Jonsson

Arnbjørn Jonsson ca 1190-1240

Askjell Jonsson ca 1190

Gunnbjørn Jonsson

Notes

Blant 1200 tallet fremste høvdinger. Eiet også Hatteberg, Sem og Ænes

Kvinnherad Gards- og ættesoge. bd 2, 1987 s 226, av Erling Vaage:

Gaut Jonsson på Mel, 1190-1270, som ble lendermann alt i 1217, var kong Håkon Håkonssons fremste hirdmann og hans rådgiver i Gulating lagdømme. Etter kong Håkons tid ble han rådgiver for den unge kong Magnus. Da kong Håkon var på vesterhavsferd i 1263, styrte Gaut Jonsson riket i hans sted.

        Gaut dro også på pilgrimsferd til Jerusalem, men av ukjente grunner snudde han på halvveien. Gaut Jonsson skal være hauglagt på Mel i den såkalte Gaut-haugen. Det var antakelig han som bygde et huskapell på gården. Kapellet er nå borte, men tuftene er registrert og har flere ganger vært fremme i dagen ved graving på stedet. Det sies at kapellet ble revet og steinen brukt til noe av byggverket da borgen ble bygget på Hatteberg i 1660-årene.

Gaut Jonsson på Mel hadde sønnene Finn og Gaut, som begge var lendermenn. Gaut bodde på Hatteberg.
Norsk Biografisk Leksikon, Bd IV, s 351, av Halvdan Koht:

Gaut Jonsson på Mel (i Kvinnherad), -1270, lendmann; P. A. Munch gjetter på at han var bror til baglerhøvdingen Arnbjørn Jonsson og oppkalt etter farfaren Gaut på Ænes. Gaut må være født før år 1200; han tok korset i slutten av Inge Bårdssons kongetid, og ved Håkon Håkonssons hyldning i 1217 kalles han alt lendmann. Jorsalferden ble det ikke noe større med; han ble drevet tilbake av uvær og fikk etter hjemkomsten halve Elvesyssel av kong Håkon, men ble senere vistnok sysselmann i sin hjembygd Sunnhordland. Siden nevnes han ofte i hele kong Håkons lange regjeringstid som en av de gjeveste lendmenn; navnlig spiller han en fremskutt rolle ved de store offisielle festligheter som kong Håkons kroning i 1247 og den unge kong Magnus' i 1261. Politisk betydning får han i en enkelt sak: Skule og hans venner anser Gaut for å være en av de aller værste til å sette vondt mellom kongen og jarlen, og han er derfor særlig forhatt av dette partiet. Gaut hadde bare ett eye, og Skule får derfor ved en anledning Snorre Sturlason til å lage en ondskapsfull visestub som sammenligner den enøyde Gaut med den enøyde Odin. Også i den islandske sagaen om Aron Hjørleivsson er det en ondskapsfull historie om hans enøyethet. Ellers nevnes han som en særlig venn av Sturla Tordsson og andre Sturlunger.

        Ved Håkon Håkonssons siste store krigstog, til Suderøyene, er Gaut for gammel til åt være med, og i Magnus Lagabøters regjeringstid finner vi ham ikke nevnt, uten forsåvidt som hans segl sto under fredstraktaten i Perth (1266). Hans to sønner Finn og Gaut ble også lendmenn.

Sources:

- person: Galtungslekten 1974 s 164 + NST XXXIII 1991, s 202: Et kongelig sidesprang? av H Tusberg

- birth: Kvinnherad Gards- og ættes. bd 3 1987 s 226, av Erling Vaage

- death: Tønsber Blad 14/6-1982, Over fjell og gj dal, av Finn A Wang

- family: NST XX1 s 234: Asgaut Steinnes: Om dei eldste norske drikkehorni + Kvinnherad Gards- og ættes. bd 3 1987 s 226 og 252, av Erling Vaage + Tønsber Blad 14/6-1982, Over fjell og gj dal, av Finn A Wang

Gaute Jonsson på Mel8, 19G Grandfather

Birth ca 1190

Death 1270

Occupation Lendermann

Alias/AKA Gaut enøyde Jonson på Mel

Father Jan Gautesson på Ornes (1150-)

Spouses

Unmarried

Children Gaute Unge Gauteson (1230-1306)

Finn Gauteson

Ulvhild Gautsdatter

Notes for Gaute Jonsson på Mel

Kone ikkje nemnd.

Gaut Jonsson hadde bare ett øye da han var 48 år, akkurat som den gamle hedenske guden Odin.

(Se Kvinnherad 3 s 226)

http://www.look.no/anita/slekt/

Gaute Jonsson Mel 1 SmartMatches

Birth: 1190 in Ænes.Kvam.Hordaland.Norway.

Death: 1270 in Mel.Kvinnherad.Hordaland.Norway.

Sex: M

Father: Jon Gautson Ænes b. 1150 in Ornes.Sogn.Norway

Mother:

 N.N Haugeland-Framnes (Wife) b. in Haugeland.Framnes.Os.S-Hordaland.Norway

Children:

Finn Gautesson Mel b. 1215 in Mel.Kvinnherad.Hordaland.Norway

Ulvhilde Gautesdatter Mel b. in Mel.Kvinnherad.Hordaland.Norway

Gaute Unge Gauteson Hatteberg b. 1244 in Mel.Kvinnherad.Hordaland.Norway.

http://www.gencircles.com/users/khand/1/data/827

Om Gaute heter det at han var "gjev av ætt og i all sin adferd". gaute hadde to sønner. At Gaute Jonson har vært en tiltrodd mann ser en av at da kong Håkon Håkonson tok ut på den siste hærferden sin til Vesterhavsøyene i 1263, satte han Gaute til å styre over riket sammen med kongesønnen Magnus.

Jon Gauteson og broen hans Munan var begge trofaste menn hos Ærling Skakke og Magnus Erlingson. Munan er ikke nevnt etter slaget ved Fimreite, og var trolig blandt de stormennene som falt i dette slaget. Jon bodde trolig på Ænes, han er ikke nevnt etter slaget ved Nordnes, men levde trolig i mange år eter denne tid. Blandt barna hans finner vi baglarhøvdingen Arnbjørn Jonsen som arvet Ænes, men som bodde nesten hele livet på Østlandet. Han var den fremste hærføreren hos baglarane., og ble senere en like god stridsmann for kong Håkon Håkonson. Han døde under striden mot hertug Skule i 1240. Broren til Arnbjørn, Gaute Jonson ca 1190 - 1270 bodde på Mel. Alt i 1217 er han lendmann og dro da på en korsferd til Jordsalland, men måtte snu på vegen. Senere finner vi han ved alle de viktige tilfellergjennom hele Håkon Håkonson styringstid.

Gaut Jonssøn paa Mel, lendermand allerede 1217 og død i høi alder 1270.1

    Gaut Jonssøns barn var: Hr. Finn, Ulvhild og Hr. Gaut «Gaut unge».1

    Se Norsk Biografisk Leksikon.

---------------------------------
Profilbillede: Kvinnherad kyrkje Oppå bakkane ovafor hamna i Rosendal ligg middelalderkyrkja i stein. Kyrkja vart bygd kring andre halvdel av 1200-talet. Materialane er stein, kalk og kleberstein. Stilen er gotisk/romansk. Fyrste gong ho vert omtala i kjeldene er i 1306.

Kyrkja vert og nytta til konsertar. Votivskipet som heng i taket er ein modell etter galeasen Petrus bygd i Skålafjæro av Jøraknuten. Ho tilhøyrde i gamal tid garden Skåla. Baroniet i Rosendal sto som eigar av kyrkja frå baroniet vart oppretta i 1678 og heilt fram til 1910.

Den første baron Ludvig Rosenkranz, hans familie og seinare baronar, ligg balsamert i gravkapellet.
--------------------------------
Var lendmann (altså en slags baron) og 1217 bosat på Mel i Kvinnherad. Siden blev han sysselmand og rådgiver for Håkon Håkonsson. Ifølge Norsk Biografisk Leksikon optræder han både i Håkon Håkonssons saga og i Sturlunga saga. I en spottevise af Snorre Sturlason tilskrives han hovedskylden for spliden mellem Håkon og Skule, og da han åbenbart havde mistet et øje, trækker visen en linje til Odin (dæmoniseret til en djævel under indflydelse af kristendommen). Hans hustru (nogle hævder hun hed Inga Vikingsdatter) ejede Torsnes, Jondal og Hardanger efter sin far. Førstnævne ejendom er i dag slægtens hovedgård. Gaut Jonson døde 1270 "i høj alder", er altså nok født sidst i 1100-tallet. Kilde: Slægtsbog Johan Jacob BRUUN
---------------------------------

Han var lendmann allerede i 1217. Gaut Jonsson på Mel, død 1270, norsk lendmann og syslemann. Han ble trolig født på gården Mel i Kvinnherad og opptrer i kildene første gang som lendmann i 1217. Han ble etterhvert syslemann i sitt hjemdistrikt Sunnhordland, der han hadde et stort jordegods. Gaut var en nær rådgiver for kong Håkon Håkonsson og har ifølge Sturlunga saga formidlet oppdraget om skriving av Håkon Håkonssons saga til islendingen Sturla Tordsson. Som kong Håkons fremste hirdmann styrte han faktisk Norge fra Mel i Kvinnherad i 1263 mens kongen var på vesterhavsferd.

NBL, forfatter: Narve Bjørgo:

Gaut Jonsson På Mel, Truleg fødd på ættegarden Mel i Kvinnherad, Hordaland; fødselsåret er ukjent; Død 1270; dødsstaden er ikkje kjend. Lendmann, syslemann og kongeleg rådgivar. Foreldre: Faren kan ha vore lendmannen Jon Gautsson, son til Gaut på Ænes i Kvinnherad; moras namn er ikkje kjent. Bror til Åskell Jonsson (død 1254); kanskje bror til Arnbjørn Jonsson (død 1240).

Gaut Jonsson på Mel tilhøyrde den indre krinsen kring kong Håkon 4 Håkonsson, og tente kongen lojalt gjennom heile hans lange regjeringstid.

Om slekta til Gaut finst det ulike teoriar. Tidlegare har ein trudd at han var soneson til Gaut på Ænes i Kvinnherad, og at han skulle vere bror til lendmannen Arnbjørn Jonsson. Sagaforskaren Hallvard Magerøy har i seinare tid reist tvil om dette, og meiner han kan vere son til Jon Gautsson på Ornes i Sogn. Ein del resonnement i det følgjande forutset at han ætta fra Kvinnherad.

Hovudkjelda for vår kunnskap om Gaut Jonsson er Håkon Håkonssons saga. Her opptrer han første gong - med lendmanns rang - ved konungstekja i Bergen sommaren 1217, da han svor eid til kongen. Same hausten la han ut på ei mislykka krossferd, og var borte eit års tid. Han fekk ved heimkomsten tildelt halve Elvesysla, ein utsett styringspost i ein riksdel der det framleis var aktive opposisjonsgrupper mot det nye rikskongedømet. At Gaut vart plassert der tyder derfor på at han alt no hadde ei nøkkelstilling i den indre krinsen kring kong Håkon. Etter vanleg oppfatning vart han seinare syslemann i Sunnhordland, altså i sitt eige heimedistrikt. Både i og utanfor Kvinnherad rådde han over eit omfattande jordegods, som seinare kom til å utgjere kjernen i Rosendalsgodset.

I 1220-åra var Gaut aktiv på Håkon Håkonssons side i kampen mot ribbungane, både i åpen strid og i taktiske drøftingar. Han var til stades på riksmøtet i Bergen sommaren 1223, da det vart gitt endeleg lovorskurd (avgjerd ved lov) om kong Håkons arverett, men utan å ha noka aktiv rolle i drøftingane.

Etter kvart som striden mellom kongen og jarlen (seinare hertug) Skule Bårdsson kvesste seg til utover i 1230-åra, synest Gaut å ha fått ei stadig viktigare rolle i utforminga av kongens politiske og militære strategiar. Da kong Håkon hausten 1235 drog til Nidaros med ein stor flåte for å møte Skule, var Gaut med. Situasjonen var no så spent at møtet ikkje kom i stand, og soga utpenslar temaet om vonde og anonyme tredjemenn som sådde splid mellom Håkon og Skule. Ein einaste gong blir ein av stridssmedane namngitt, og det er nettopp Gaut Jonsson. Han hadde "størst skuld" for uvennskapen, og soga gjengir ei uvanleg skarp vise - nærast ei spottevise - av Snorre Sturlason, som trekkjer linja frå den einøygde Gaut til den einøygde Odin. Ikkje minst på bakgrunn av Gauts nære og spesielle vennskap med sagaforfattaren Sturla Tordsson, er det gode grunnar for å hevde at denne vurderinga av Gauts politiske manøvrar stod sterkt i samtida. Gaut deltok da også særs aktivt i den avgjerande striden som førte til hertug Skules fall våren 1240, og han tok sjølv livet av hertugens stallare året etter.

Gaut Jonssons sterke stilling blant Håkon Håkonssons næraste menn kjem til uttrykk også i andre samanhengar. Han opptrer blant vitna i eit brev, utferda til biskop Åskell Jonsson, bror hans, ein gong mellom 1226 og 1245, der kong Håkon fornyar kong Magnus Erlingssons gåve av Stavanger by til Stavanger bispestol. I den viktige freds- og handelsavtalen mellom Noreg og Lübeck frå oktober 1250 er han det einaste namngitte lendmannsvitnet. Hans framskotne posisjon blir også framheva ved dei store høgtidsdagane i kongefamilien. Han er nemnd først blant lendmennene under kroningsseremonien i Bergen 1247, og bar kroningssverdet da kongssonen Magnus gifte seg med prinsesse Ingeborg hausten 1261.

Utan å vere direkte nemnd som kongens rådgivar i Håkon Håkonssons saga, representerer Gaut likevel nærast prototypen på ein slik permanent tenestefunksjon. Da kong Håkon sommaren 1263 la ut på leidangstoget til Skottland, vart Gaut att i Noreg for å hjelpe kong Magnus med landsstyret. 1266 er han nemnd først blant dei lendmennene som besegla Perth-traktaten med Skottland. Dette er siste gong vi møter Gaut i offentleg samanheng; han var no blitt ein gammal mann, og døydde 1270.

I følgje Sturlunga saga var det Gaut som formidla oppdraget om skriving av Håkon Håkonssons saga til islendingen Sturla Tordsson, og det er ingen tvil om at han sjølv er heimelsmann for sentrale tekstledd i soga. Dette forholdet, og den nære vennskapen han hadde med sagaforfattaren og hans islandske ætt, bør ein nok ha in mente når ein vurderer Gauts posisjon i Håkons saga. Men stundom markerer Sturla Tordsson også ein viss kritisk distanse til Gaut. Snorres spottevise har nok politisk brodd, men først og fremst lar den Gaut tape ansikt. Same grunntema finn vi, enda skarpare uttrykt, i ein episode i den islandske Aron Hjörleivssons saga, også her med allusjonar til mannen med det eine auga. Samanlagt formidlar desse passasjane eit lite vennleg bilete av ein slu og bråsint mann.

Anenr. 3126976

Født ca. 1190.

Død 1270.

Lendemann 1217, 27 år gammel!

Kongens nære rådgiver.

Kvinnherrad

Riksråd

Reference: FamilySearch Genealogy - SmartCopy: Mar 11 2018, 14:33:57 UTC

Born about 1190 - Ænes, Kvinnherad, Hordaland, Norge Died in 1270 - Mel, Kvinnherad, Hordaland, Norge Buried in 1270 - hauglagt, Mel, Kvinnherad, Hordaland, Norge Age at death: possibly 80 years old Parents Jon Gautsson, lendermann for kong Magnus Erlingson ca 1150-ca 1190 ? ? Marriages and children Married to ? ?, with Herr Finn Gautsson på Mel ca 1240-1288/ Ulvhild Gautsdatter ca 1240 Herr Gaut Gautsson Unge Hatteberg ca 1245-/1306 Siblings Herr Gaut Unge Jonsson Arnbjørn Jonsson ca 1190-1240 Askjell Jonsson ca 1190 Gunnbjørn Jonsson Notes Blant 1200 tallet fremste høvdinger. Eiet også Hatteberg, Sem og Ænes.

The first family called Galte, belongs to what was called the uradel (i.e., undocumented as nobility by letters of patent, but widely recognized as nobility in other sources) in the middle ages. The Galte family male-line apparently died out in ~1413. They had their main seat at Torsnes in Jondal, Hardanger. It is believed that the descendants living today represent the oldest surviving noble family in Norway.

Galtung was a Norwegian noble family dating from the ennoblement of Lauritz Galtung in 1648. However, when he was ennobled, documents exist that indicate that the family descended from an older noble family, the Galte family. A male-lineage connection between these two families has not been identified; however, a female-line linkage bridging between them has been documented in genealogical records.

The Benkestok family was allegedly the eighth generation descending patrilineally from Gaut.

Gaut Jonsson på Mel, død ca 1270, var norsk lendmann og syslemann. Han ble trolig født på gården Mel i Kvinnherad og opptrer i kildene første gang som lendmann i 1217. Han ble etterhvert syslemann i sitt hjemdistrikt Sunnhordland, der han hadde et stort jordegods. Gaut var en nær rådgiver for kong Håkon Håkonsson og har ifølge Sturlunga saga formidlet oppdraget om skriving av Håkon Håkonssons saga til islendingen Sturla Tordsson. Som kong Håkons fremste hirdmann styrte han faktisk Norge fra Mel i Kvinnherad i 1263 mens kongen var på vesterhavsferd. Han skal være gravlagt i den såkalte Gaut-haugen på Mel, og det var trolig han som bygde et kapell på gården, som i lange tider var kirkested for gårdene omkring. Kapellet ble visstnok revet og noe av steinen benyttet da borgen på Hatteberg (Rosendal) ble bygd i 1660-årene.