Bård Guttormsson på Rein

• (født ca. 1150, død 3. april 1194), lendmann, var sønn av lendmannen Guttorm Åsulvsson på Rein i Trøndelag og Sigrid Torkjellsdatter.
• Bård Guttormson var en framstående birkebeiner. Ætten hans hadde gode navn som Sigurd Syr, Skule Tostesson jarl, Torberg Arnesson, Tord Folesson, Erling Skjalgsson, Einar Tambarskjelve og Håkon jarl den gamle.
• Nevnt 1181 (slaget ved Nordnes)

Lendsmann og Birkebeinerhøvding

Snorre Sturlasson skriver i Harald Hardrådes saga at «Kong Olav giftet ham (Skule Kongsfostre) med sin frenke, Gudrun Nevsteinsdatter; hennes mor var Ingerid, datter til kong Sigurd Syr og Åsta; hun var søster til kong Olav den hellige og kong Harald. Sønn til Skule og Gudrun var Åsulv på Rein (i Rissa, Sør-Trøndelag). Han var gift med Tora, datter til Skofte Ogmundson. Hennes og Åsulvs sønn var Guttorm på Rein, far til Bård, som var far til kong Inge (Bårdson) og hertug Skule.»

I Baglersagaen skildres Bård Guttormsson ved at «Han var meget rik, vakker å se til, saktmodig og stille og holdt seg vel.» I Sverres saga nevnes han ofte, men det fortelles bare om en enkelt personlig bedrift av ham, han drepte Vidkunn Erlingsson av Bjarkøy.

Bård Guttormsson nevnes første gang i 1181 og er da lendmann. Han deltok da i slaget ved Nordnes.

Bård ble gift tre ganger:

• Ulvhild Pålsdatter.
• Cecilia Sigurdsdatter (1155 - 1186).
• Ragnfrid Erlingsdatter.

Med Cecilia fikk han sønnen Inge Bårdsson, senere konge av Norge. Med Ragnfrid fikk han Skule Bårdsson, senere Norges første hertug, og Ingebjørg Bårdsdatter fra Rein, dessuten sønnene Sigurd, Åsolv og Guttorm. (Ragnfrid er datter av Skårvangsola, skjønnheten som ble røvet bort fra Sundbu i Vågå og satt i salknappen til Erling Kviden da de hoppet over elven i Ridderspranget og kom seg over til Valdres)

Fra 1181 fikk Kong Sverre støtte fra Bård Guttormsson som en av kongerikets mest fremstående og høyættede menn. Det betydde også mye for trønderne da Inge Bårdsson, birkebeinerkongen, ville bli godtatt som konge at han var sønn av Bård Guttormsson som nedstammet fra Trøndelags gamle ledere, ladejarlene og Einar Tambarskjelve. Oppslutningen fra en mann som Bård på Rein må ha vært av avgjørende betydning for at Trøndelag godtok kong Sverre.

Bård var enkemann etter sitt første ekteskap med Ulvhild. Sverres saga forteller at Bård møtte Sverres søster Cecilia Sigurdsdatter, som hadde rømt fra sin mann Folkvid lagmann i Värmland. Sverre var desperat etter å få Trøndelag på sin side, og at han satset alt på denne forbindelsen viser det at han lot sin søster Cecilia erklære ekteskapet med Folkvid lagmann for ugyldig, og giftet henne med Bård. Ekteskapet mellom Bård og Cecilia møtte imidlertid vanskeligheter fra geistlighetens side og synes først å ha funnet sted etter slaget ved Fimreite i 1184.

I kong Sverres slag mot øyskjeggene ved Florvåg på Askøy i 1194 ble Bård såret og døde kort etter i Bergen. Liket ble begravet i Kristkirken på Holmen i Bergen.

fra norsk Wikipedia

Links

1. http://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I26814&tree=2
2. https://nbl.snl.no/B%C3%A5rd_Guttormsson_P%C3%A5_Rein
3. http://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%A5rd_Guttormsson

Norsk biografisk leksikon

SNL

Bård Guttormsson På Rein, Fødselsåret er ukjent; Bård er truleg fødd på Rein i Rissa, Sør-Trøndelag; Død våren el. sommaren 1194 i Bergen, gravlagt i koret i Kristkyrkja der. Birkebeinhøvding og lendmann. Foreldre: Lendmann Guttorm Åsolvsson og Sigrid Torkjellsdotter. Gift 1) med Ulvhild Pålsdotter, dotter til biskop Pål i Bergen; 2) ca. 1184 med Cecilia Sigurdsdotter (ca. 1150/55–etter 1185); 3) Ragnfrid (el. Ragndid) Erlingsdotter frå Kvie i Valdres. Far til kong Inge 2 Bårdsson (død 1217) og hertug Skule Bårdsson (død 1240); farfar til Margareta Skulesdotter (ca. 1210–1270).

Bård Guttormsson var lendmann hos kong Sverre Sigurdsson, og deltok i fleire store slag saman med kongen fram til han vart såra og døydde 1194. Bårds etterkomarar førte vidare hans nære kontakt med birkebeinane og Sverreætta.

Bård tilhørte ei rik lendmannsætt på Rein i Rissa, i tredje generasjon etter ættefaren Skule Kongsfostre. Faren var ein av dei leiande i krinsen kring kongane Sigurd Haraldsson Munn og Håkon Herdebrei, og dermed i opposisjon til grupperinga kring kong Inge Krokrygg. Den trøndske motstanden mot det viksk-vestlandske lendmannskongedømet, representert ved jarlen Erling Skakke og sonen kong Magnus Erlingsson, gjekk derfor nærast i arv til Bård, sjølv om han også var i nær slekt med kong Magnus.

Erling Skakkes harde framferd mot trønderbygdene først på 1160-talet, og særskilt det makabre drapet på Bårds svoger Fredrik Køna, skjerpa dette motsetningsforholdet kraftig. Det er likevel først etter kong Sverres avgjerande siger på Kalvskinnet 1179 (da Erling Skakke fall) at Bård blir synleg i den indre krinsen kring kongen. Han vart no (før 1181) kongens lendmann, og Reinsætta var såleis ei av dei få gamle lendmannsættene som aktivt slutta opp om Sverres kamp for kongedømet. Den lengre og birkebeinvennlege versjonen av Bǫglunga sǫgur (Soga om birkebeinar og baglar) skildrar da også Bård som ein nær venn av kong Sverre, noko som blir ytterlegare understreka ved at han kring 1184 gifte seg med kongens halvsøster Cecilia.

Med lendmanns rang deltok Bård i det store slaget mellom kongane Magnus og Sverre ved Nordnes i Bergen våren 1181, der Magnus vart jaga på flukt. Men Sverres sagas skildring av striden legg slett ingen glorie kring Bårds innsats. Vurdert som “krigsdagbok” formidlar soga gjennomgåande eit lite flatterande bilde av Bårds militære eigenskapar: sein i snuen, lite angrepsvillig og snar til å leggje på flukt. Sagaberetninga om heklung-angrepet på birkebeinane ved Nidaros hausten 1181, og den fornya striden i februar 1182, er karakteristisk for denne tendensen. Jaga sørover av heklungane møtte Bård og hans soldatar kong Sverre og kongsmennene på Hjerkinn. Her vart dei gjort til spott og spe av sine eigne våpenbrør, og jamvel lendmannen Bård vart nekta å ri til hest på ferda attende til Nidaros. Skalden Bjarne Kalvsson dikta ei spottevise om dette fornedrande opptrinnet, og da birkebeinane under kong Sverres leiing vann Nidaros tilbake, nemner ikkje soga Bårds innsats med eitt einaste ord.

Betre lykke hadde Bård våren 1183, da han saman med Ivar Silke leia ein ekspedisjon til Nord-Noreg mot lendmannen Erling Vidkunnsson i Bjarkøy. Erling vart tatt av dage ved Engeløya i Steigen. Våren 1184 var Bård med i den straffeekspedisjonen som svidde av Lusakaupang i Sogn. Truleg var han også med i det avgjerande slaget mellom kongane Magnus og Sverre ved Fimreite i juni 1184, utan at Sverres saga nemner han særskilt. Siste gong vi møter Bård på ein militær arena, er i kamp med øyskjeggane i slaget i Florvåg våren 1194. Her vart han hardt såra, og døydde stutt tid etter i Bergen.

Den lengre versjonen av Bǫglunga sǫgur, som gir brei plass til skildringa av Bårds etterkomarar, karakteriserer Bård som svært rik, vakker, spaklyndt og ein stille natur. Seinare historieskriving har vore særleg opptatt av Reinsættas tette tilknytning til kongemaktas utvikling i Noreg, like frå Skule Kongsfostre i Olav Kyrres regjeringstid. Bårds søner Inge (birkebeinkonge 1204–17) og Skule (tok kongsnamn 1239) formidlar på mange vis overgangen til det sterke rikskongedømet under Håkon Håkonsson. Det er derfor ikkje tilfeldig når det ved kong Håkons side kom ei kvinne frå dynastiet på Rein, Bård Guttormssons barnebarn, dronning Margareta Skulesdotter. Av dei andre barna til Bård var dottera frå første giftet, fru Sigrid Bårdsdotter, gift med Jon på Austrått på Ørlandet. Ho blei kring 1240 den første abbedissa i Reins kloster. Dottera Ingebjørg (frå tredje giftet) var gift med Alv på Tornberg på Ringerike, og blei stammor til Tornbergætta (sjå Alv Erlingsson).

Kilder og litteratur

Isl.Ann.

Fagrskinna, utg. av Finnur Jónsson, København 1902–03

Sverris saga, utg. av G. Indrebø, 1920

Soga om birkebeinar og baglar, utg. av H. Magerøy, 1988

NFH, del 3, 1857

L. Daae: “Om Reins-Ættens sidste, fyrstelige Medlemmer”, i HT, rk. 3, bd. 4, 1898, s. 198–239

A. Bugge: Tidsrummet 1103–1319, bd. 2:2 i NHfNF, 1916

E. Bull d.e.: biografi i NBL1, bd. 1, 1923

A. Dybdahl: Bygdebok for Rissa, bd. 1, Steinkjer 1990

B. Opheim: “Med stønad frå frendar og vener”. Slektskap og venskap som partidannande faktorar i den norske innbyrdesstriden 1130–1208, utr. h.oppg. i historie, UiB, 1996

Bård Guttormsson på Rein i Trøndelag var Birkebeinernes høvding. Han talte blandt sine forfedre folk som Sigurd Syr, Toste jarl, Torberg Arnesson, Tord Folesson, Erling Skjalgsson, Einar Tambarskjelve og Håkon jarl den gamle.

Fra Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga, avsnitt 98:

«Kong Olav giftet ham (Skule Kongs-fostre) med sin frenke, Gudrun Nevsteinsdatter; hennes mor var Ingerid, datter til kong Sigurd Syr og Åsta; hun var søster til kong Olav den hellige og kong Harald. Sønn til Skule og Gudrun var Åsolv på Rein (i Rissa, Sør-Trøndelag). Han var gift med Tora, datter til Skofte Ogmundsson. Hennes og Åsolvs sønn var Guttorm på Rein, far til Bård, som var far til kong Inge (Bårdsson) og hertug Skule.»

Senest fra 1181 fikk Kong Sverre støtte Bård, av en av landets aller mest fremstående og høyættede menn. Fra hans sønn, den senere birkebeinerkongen Inge Bårdssons tid vet vi positivt at trønderne la stor vekt på at Bård Guttormsson nedstammet fra Trøndelags gamle ledere, ladejarlene og Einar Tambarskjelve. Bård og hele hans farsætt hadde hørt til stormannspartiet omkring Sigurd Munn og Håkon Herdebrei. Dette er alene nok til å fortelle at reaksjonen i innflytelsesrike kretser i Trøndelag var meget langvarig og sterk, mot det kystaristokratiet som bar Magnus Erlingssons kongedømme oppe. Oppslutningen fra en mann som Baard på Rein må også ha bidratt avgjørende til at de bedre kretser i Trøndelang godtok Sverre.

Bård nevnes første gang i 1181 og er da lendmann. Han deltok da i slaget ved Nordnes.

Han var nå rimeligvis allerede enkemann etter sitt første ekteskap med Ulvhild. Allerede nå forteller Sverres saga at Baard møtte Sverres søster Cecilia, som hadde rømt fra sin mann Folkvid lagmann i Värmland. Da noenlunde mannjevn støtte fra minimum ett helt landskap som Trøndelag antagelig var nødvendig for Sverre om han skulle ha noen fremgang på lang sikt, må Baards tilslutning ha betydd noe av et vendepunkt for Sverre. At han satset nærmest alt på denne forbindelsen viser seg også ved at han lot sin «søster» Cecilia si ekteskapet med Folkvid Lagmann ugyldig, og giftet henne med Baard. Ekteskapet mellom Baard og Cecilia møtte imidlertid vanskeligheter fra geistlighetens side og synes først å ha funnet sted etter slaget i Norefjord i 1184. Også senere ble dets gyldighet anfektet, men sagaen om deres sønn, kong Inge, gjør naturligvis alt for å påvise at det var full ut legitimt. Cecilia må være død etter et ganske kort ekteskap.

Inges saga skildrer Baard i meget almindelige ord: «Han var meget rik, vakker at set til, saktmodig og stille og holdt seg vel.» Han nevnes ofte i Sverres saga, men det fortelles bare om en enkelt personlig bedrift av ham, nemlig at han felte Vidkunn Erlingsson av Bjarkey.

I Sverres slag mot eyskjeggene i Florvåg ved Askøya i 1194 ble Baard såret og døde kort etter i Bergen. Liket ble ført til Nidaros og begravet i Kristkirken på den nordre siden i koret, ved siden av Cecilia.

Tekst: Tore Nygaard

Kilder:

Henning Sollied: Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middelalderslekter, NST Bind VIII (1942), side 131-132. Norsk Biografisk Leksikon, Bind I (1923), side 334-335, Bind XIV (1940), side 22. Cappelen's Norges Historie, Bind 3. Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga, avsnitt 98. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 348, 378. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 832. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 84.

Bard on the Guttormsson Rein (born ca. in 1150 , died April 3, 1194 ), a nobleman, was the son of lenderman Guttorm Åsulvsson on Rein in Trøndelag and Sigrid Thorkel's daughter .

Bard Guttormson was a prominent Birkebeiner. His family had a good name Sigurd Syr , School Tostesson Earl Torberg Arnason , Tord Folesson , Erling Skjalgsson , Einar Tambarskjelve and Earl Hakon the Old .

Snorri Sturluson writes in Harald Hardrådes saga that "King Olav married him (School Kong fetuses) with his Frenk, Gudrun Nevsteinsdatter, her mother was Ingerid, daughter of King Sigurd Syr and Asta, she was the sister of King Olaf and King Harald. Son of Skule and Gudrun was Åsulv the Reindeer (in Rissa, South-Trøndelag). He married Thora, daughter of Skopte Ogmundson. Her and Aasulv son Guttorm of Reine, father of Bard, who was the father of King Inge (Baardson) and Duke Skule. "

In Baglersagaen depicted Bard Guttormsson in that "He was very rich, beautiful appearance, meek ​​and quiet and kept himself well." In Sverre's saga mentioned him often, but it tells only a single private company to him, he killed Vidkunn Erlingsson of Bjarkøy .

Bard Guttormsson first mentioned in 1181 and as a feudal lord. He took part in the Battle of Nordnes .

Bard was married three times:

   Ulvhild Pålsdatter.

   Cecilia Sigurdsdatter (1155-1186).

   Ragnfrid Erling's daughter . 

With Cecilia begot Bardsson Inge , later king of Norway. With Ragnfrid he Bardsson School , later Norway's first duke, and Ingeborg Baardsdatter from Rein, besides the sons Sigurd, Åsolv and Guttorm.

From 1181 The King of Sweden got support from Bard Guttormsson as one of the kingdom's most prominent and høyættede men. It also meant a lot to Throndhjem when Inge Bardsson, birkebeiner king, would be accepted as king that he was the son of Bard Guttormsson descended from Trøndelag old leaders, and Einar ladejarlene Tambarskjelve. The response from a man who at Bard Rein must have been of crucial importance for the Trøndelag accepted King Sverre.

Bard was the widower of his first marriage to Ulvhild. Sverre's saga says that Bard met Sverre's sister Cecilia Sigurdsdatter, who had escaped from her husband Folkvid Court in Värmland . Sverre was desperate to get Trøndelag for their part, and that he risked everything on this compound shows that he let his sister Cecilia declare marriage to Folkvid appeal invalid, and married her with the Bard. The marriage between the Bard and Cecilia met, however, difficulties from the clergy side and seems first to have taken place after the Battle of Fimreite in 1184 .

In the battle against King Sverre øyskjeggene by Florvåg on Askøy in 1194 was Bard wounded and died shortly thereafter in Bergen . The body was buried in Christ Church on the island of Bergen .

Leo: Royal Highness, ancestry of the royal child, London, 1982, Moncreiffe of that Ilk, Sir Iain, Reference: 109.

Leo: Europäische Stammtafeln, J.A. Stargardt Verlag, Marburg, Schwennicke, Detlev (Ed.), Reference: II 111.

Lendmann.

Født omkring 1150. 

Død 03.04.1194 i Florvåg ved Askøya. 

Bård Guttormsson på Rein i Trøndelag var Birkebeinernes høvding. Han talte blandt sine forfedre folk som Sigurd Syr, Toste jarl, Torberg Arnesson, Tord Folesson, Erling Skjalgsson, Einar Tambarskjelve og Håkon jarl den gamle.

Fra Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga, avsnitt 98: «Kong Olav giftet ham (Skule Kongs-fostre) med sin frenke, Gudrun Nevsteinsdatter; hennes mor var Ingerid, datter til kong Sigurd Syr og Åsta; hun var søster til kong Olav den hellige og kong Harald. Sønn til Skule og Gudrun var Åsolv på Rein (i Rissa, Sør-Trøndelag). Han var gift med Tora, datter til Skofte Ogmundsson. Hennes og Åsolvs sønn var Guttorm på Rein, far til Bård, som var far til kong Inge (Bårdsson) og hertug Skule.»

Senest fra 1181 fikk Kong Sverre støtte Bård, av en av landets aller mest fremstående og høyættede menn. Fra hans sønn, den senere birkebeinerkongen Inge Bårdssons tid vet vi positivt at trønderne la stor vekt på at Bård Guttormsson nedstammet fra Trøndelags gamle ledere, ladejarlene og Einar Tambarskjelve. Bård og hele hans farsætt hadde hørt til stormannspartiet omkring Sigurd Munn og Håkon Herdebrei. Dette er alene nok til å fortelle at reaksjonen i innflytelsesrike kretser i Trøndelag var meget langvarig og sterk, mot det kystaristokratiet som bar Magnus Erlingssons kongedømme oppe. Oppslutningen fra en mann som Baard på Rein må også ha bidratt avgjørende til at de bedre kretser i Trøndelang godtok Sverre.

Bård nevnes første gang i 1181 og er da lendmann. Han deltok da i slaget ved Nordnes.

Han var nå rimeligvis allerede enkemann etter sitt første ekteskap med Ulvhild. Allerede nå forteller Sverres saga at Baard møtte Sverres søster Cecilia, som hadde rømt fra sin mann Folkvid lagmann i Värmland. Da noenlunde mannjevn støtte fra minimum ett helt landskap som Trøndelag antagelig var nødvendig for Sverre om han skulle ha noen fremgang på lang sikt, må Baards tilslutning ha betydd noe av et vendepunkt for Sverre. At han satset nærmest alt på denne forbindelsen viser seg også ved at han lot sin «søster» Cecilia si ekteskapet med Folkvid Lagmann ugyldig, og giftet henne med Baard. Ekteskapet mellom Baard og Cecilia møtte imidlertid vanskeligheter fra geistlighetens side og synes først å ha funnet sted etter slaget i Norefjord i 1184. Også senere ble dets gyldighet anfektet, men sagaen om deres sønn, kong Inge, gjør naturligvis alt for å påvise at det var full ut legitimt. Cecilia må være død etter et ganske kort ekteskap.

Inges saga skildrer Baard i meget almindelige ord: «Han var meget rik, vakker at set til, saktmodig og stille og holdt seg vel.» Han nevnes ofte i Sverres saga, men det fortelles bare om en enkelt personlig bedrift av ham, nemlig at han felte Vidkunn Erlingsson av Bjarkey.

I Sverres slag mot eyskjeggene i Florvåg ved Askøya i 1194 ble Baard såret og døde kort etter i Bergen. Liket ble ført til Nidaros og begravet i Kristkirken på den nordre siden i koret, ved siden av Cecilia. 1

1. Henning Sollied: Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middelalderslekter, NST Bind VIII (1942), side 131-132. Norsk Biografisk Leksikon, Bind I (1923), side 334-335, Bind XIV (1940), side 22. Cappelen's Norges Historie, Bind 3. Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga, avsnitt 98. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 348, 378. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 832. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 84.

Bård, the son of Guthrom Åslovson, was also a great man in his day. He was married to Cecelia Sigurdsdatter, the daughter of King Sigurd Iii Mouth. Thru Cecelia there is another line of descent to Margreta, King Håkon wife. So if you doubt the claims of her brother Sverre being a son of Sigurd Iii Mouth, you can still find a line of descent from the Ynglinger dynasty thru Cecelia. Cecelia first marriage was to Folkvid, the lawman of Vermeland. Cecelia and Bård had a son named Inge.

More About Bård Guttormsson på Rein: Occupation: Was a prminent lendmann from the Trøndelag region..

More About Bård Guttormsson på Rein and Cecelia Sigurdsdatter: Marriage: Aft. 15 Jun 1184

Kilde: http://www.tore-nygaard.com/middelalder/516.htm