Astrid Tryggvesdatter

• ASTRID Trygvesdatter. Snorre, Ingebjorg and Astrid…daughters of Astrid by King Trygve"[209]. Snorre names Astrid, sister of King Olav Trygvason, and in a later passage records her marriage "in Summer" with "Erling Skjalgson"[210]. married (996) ERLING Skjalgsson of Sole, son of THORLEIF Skjalg & his wife --- (-killed in battle 1028). On his marriage, his brother-in-law invested him with the land north of Sognefjord and east of the Lidandisnes. -.htm

Projects MedLands- Norway Nobility

ERLING Skjalgsson (-killed in battle 21 Dec 1028). Snorre names "Erling of Sole" as son of Thorolf "Skialg", son of Ogmund[16]. On his marriage, his brother-in-law invested him with the land north of Sognefjord and east of the Lidandisnes. married (Summer 996) ASTRID Trygvesdatter, daughter of TRYGVE Olavsson King in Vigen and Romerike [son of HARALD I "Hårfagre/Harfagri/Fairhair" King of Norway]. Snorre names Astrid, sister of King Olav Trygvason, and in a later passage records her marriage "in Summer" with "Erling Skjalgson"[17].

Erling & his wife Astrid had five children:

• 1) ASLAK Erlingsson( -1028). Snorre names "Aslak, Skialg, Sigurd, Lodin, Thorer and Ragnhild" as the children of Erling & his wife[18]. From Sole. m (1015) SIGURD Sveinsdatter, daughter of SVEIN Haakonsson Jarl in Norway & Holmfrid of Sweden . Snorre records the marriage of "Gunhild, Earl Svein's daughter" and "Aslak, Erling's son"[19]. Aslak & his wife had three children: SVEIN Askelsson,daughter. m Laxe-PAL & Unknown daughter‘s name.
• 2) SKJALG Erlingsson (-10 Aug 1062). Snorre names "Aslak, Skialg, Sigurd, Lodin, Thorer and Ragnhild" as the children of Erling & his wife[22].
• 3) SIGURD Erlingsson Snorre names "Aslak, Skialg, Sigurd, Lodin, Thorer and Ragnhild" as the children of Erling & his wife[23].
• 4) LODIN Erlingsson(- 'after 1098). Snorre names "Aslak, Skialg, Sigurd, Lodin, Thorer and Ragnhild" as the children of Erling & his wife[24].
• 5) RAGNHILD Erlingsdatter. Snorre names "Aslak, Skialg, Sigurd, Lodin, Thorer and Ragnhild" as the children of Erling & his wife, specifying that Ragnhild married Thorberg Arnason[25]. m THORBERG Arnesson of Giske, son of ARNE & his wife.

Source- Project MedLands

Astrid Tryggvesdatter (født ca 962 - død ukjent), ble i 996 gift med Erling Skjalgsson på Sola (975 - 21. desember 1028).

Astrid var datter av Tryggve Olavsson, småkonge i Viken og Romerike (ca 930 - 968) og Astrid Eiriksdatter fra Rogaland (ca 934 - ukjent). Hun var søster av Olav Tryggvason (968 - 1000) og Ingeborg Tryggvesdatter (ca 961 - ukjent).

Erling Skjalgsson var den mektigste høvdingen (herse) på Vestlandet, eller over hele Sørvest-Norge. Han var sønn av Torolv Skjalg Ogmundsson, og morbror til Asbjørn Selsbane (som på motsatt side var brorsønn av Tore Hund).

Snorre Sturlasson skriver i Olav Tryggvasons saga i Heimskringla at Erling Skjalgsson hadde mange og store frender og var mektig og vennesæl. Han hadde alltid nitti frie menn eller flere hos seg, og i møte med jarlene hadde han to hundre mann eller flere med seg. Han eide et stort hærskip med 32 rom som tok minst to hundre mann.

Da Olav Tryggvason ble konge i Norge var det viktig å holde seg inne med en høvding som Erling Skjalgsson. En måte å gjøre det på var å binde ættene sammen ved hjelp av ekteskap.

Snorre forteller at Olav Tryggvason i året 995 dro til Gulatinget for å bli hyllet som konge. Kongen sa: «Hva vil dere kreve av meg for at vi skal bli best forlikt?» Da sa Olmod: «Det var for det første at du ville gifte Astrid, søster di, med Erling Skjalgsson, vår frende. Ham regner vi nå for å være den av alle unge menn i Norge en kan vente seg mest av.»

Giftermål og bryllup

Olav sa ja, men Astrid sa ja først etter sterkt press fra broren. Snorre lar henne få en hendig replikk før hun gir etter:

«Nå er det ikke stor nytte jeg har av at jeg er en konges datter og konges søster,» sa hun, «når du vil gifte meg bort med en mann som ikke engang har høvdingnavn. Jeg vil heller vente noen år på et bedre gifte.»

Erling lot seg døpe og holdt bryllup sommeren året 996, og dit kom det en svær mengde mennesker. Olav Tryggvason var der også. Han tilbød Erling jarletittel, men Erling sa: «Herser har frendene mine vært, og jeg vil ikke ha høyere navn enn de. Men jeg vil gjerne få imot det av Dem, konge, at De lar meg bli den største i landet med det navnet». Kongen lovte det. Da de skiltes, ga kong Olav Erling alt land mellom Sognefjorden og Lindesnes til å styre over.

Antagelig var dåpen ikke et vanskelig valg for Erling og han var sannsynligvis allerede kjent med kristendommen. Rogaland er det stedet der man finner flest minner fra den aller tidligste kristne tiden samlet på et ganske lite område.

Barn

Til tross for at Astrid ikke var helt begeistret for giftemålet innledningsvis fikk hun og Erling mange barn med relativt kort mellomrom, noe som kan være en indikasjon på at ekteskapet ikke var ulykkelig:

Ragnhild Erlingsdatter (992 - ukjent), gift med Torberg Arnesson

Aslak Erlingsson (997 - ukjent), gift med Sigrid Sveinsdatter, datteren av Svein jarl

Skjalg Erlingsson (999 - 10. august 1062)

Sigurd Erlingsson (1001 - ukjent)

Lodin Erlingsson (1003 - ukjent)

Tore Erlingsson (1003 - ukjent)

Gertrud Erlingsdatter (1006 - ukjent

Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga:

(Om at bøndene skulle ta ved kristendommen i Rogaland.)

«56. Kong Olav dro til Gulating med hæren, for bøndene hadde sendt bud til ham at de ville svare på saken der. Da begge parter var kommet til tinget, ville kongen først ha en samtale med høvdingene i landet. Da alle var kommet til stede, kom kongen fram med ærendet sitt; han ba dem ta imot dåpen, slik som han hadde bydd dem. Da sa Olmod Gamle: «Vi frender har talt om denne saken med hverandre, og alle vi kommer til å holde sammen om ett råd. Hvis det er så, konge, at du tenker å tvinge oss frender til slikt som å bryte med lovene våre, og om du vil bryte oss under deg med noen slags tvang, da kommer vi til å stå imot deg av all vår makt, og så får den seire som skjebnen vil. Men om du, konge, ville gjøre oss så vel og gi oss frender noe til gjengjeld, som kunne være til nytte for oss, da vil vi gå over til deg alle sammen, og love deg vår tjeneste fullt og helt.» Kongen sa: «Hva vil dere kreve av meg for at vi skal bli best forlikt?» Da sa Olmod: «Det var for det første om du ville gifte Astrid, søster din, med Erling Skjalgsson, vår frende. Ham regner vi nå for å være den av alle unge menn i Norge en kan vente seg mest av.» Kong Olav sa han syntes dette var rimelig, og at det visst var et godt gifte; han sa at Erling var av god ætt og så ut til å være en gild kar; men han sa også at Astrid selv måtte svare på dette. Kongen talte om dette med søsteren. «Nå er det ikke stor nytte jeg har av at jeg er en konges datter og konges søster,» sa hun, «når du vil gifte meg bort med en mann som ikke engang har høvdingnavn. Jeg vil heller vente noen år på et bedre gifte.» Og så sluttet samtalen for den gang.»

«57. Kong Olav lot ta en hauk som Astrid eide, og lot alle fjærene plukke av den, og så sendte han den til henne. Da sa Astrid: «Nå er bror min vill.» Så reiste hun seg og gikk til kongen, han bød henne velkommen. Astrid talte nå, hun sa hun ville kongen skulle rå og gifte henne med hvem han ville. «Jeg har tenkt,» sa kongen, «jeg skulle få makt til å gjøre den mann jeg ville til høvding her i landet.» Så lot kongen Olmod og Erling og alle de frendene kalle til seg til en samtale. Der ble talt om frieriet, og det endte med at Astrid ble festet til Erling.

Nå lot kongen sette ting, og bød bøndene å la seg kristne, da var Olmod og Erling de første til å tale kongens sak i dette, og alle frendene deres gikk med dem. Ingen trøstet seg nå til å tale imot, og så ble hele denne tingalmuen døpt og kristnet.»

«58. Erling Skjalgsson holdt bryllup om sommeren, og dit kom det en svær mengde mennesker. Kong Olav var der også. Da tilbød kongen å gi Erling jarlsnavn. Erling svarte slik: «Herser har frendene mine vært, og jeg vil ikke ha høyere navn enn de. Men jeg vil gjerne få ta imot det av Dem, konge, at De lar meg bli den største i landet med det navnet.» Det lovte kongen ham. Og da de skiltes, ga kong Olav land til Erling, mågen sin, nord fra Sognsjø og øst til Lindesnes, på samme vilkår som Harald Hårfagre hadde gitt sønnene sine, og som før er skrevet.»

Høvdingverdigheten på Vestlandet var vel etablert, herse kaltes en høvding ofte her.

Tekst: Tore Nygaard

Links

• http://www.solahistorielag.no/cmsmadesim/index.php?page=astrid-dron...
• http://no.wikipedia.org/wiki/Astrid_Tryggvesdatter
• http://fmg.ac/Projects/MedLands/NORWAY.htm

Sources:

• Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga, avsnitt 56-68. Cappelen's Norges Historie, Bind 2, side 72. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 341. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 707. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 93.

  ---

  
  

Noteringar
I källan står:

Astrid's brother, Olav Tryggvason, 968-1000, great grandson of Harald Fair-Hair, was a very famous Norwegian King. He grew up in Russia, took part in several viking-raids. Claimed twice tributes, "Dane-debt" from the English king. Was baptized in 995 and then came to Norway and made King in Trøndelag. He brought Christianity to parts of his kingdom, but met resistance in Trøndelag and Hålogaland. Olaf also had dangerous enemies abroad. The Danish king, who claimed Norway, the Swedish king, who wanted to rule Ranrike, and Earl Håkon's sons. Olav sought alliance with the vener-king Boleslav (Burisleiv of the sagas), who in the 990's had conquered the countries south of the Baltic sea. But in the battle at sea near Svolder, Olav was defeated and died.

Årtal Ålder Händelse

970? Födelse omkring 970 Norge [1]

975? Partnern Erling Skjalgsson of Sola föds omkring 975 Sola (Norge) [2]

975? Systern Ingebjørg Trygvesdatter föds omkring 975 Norge [3]

990? Dottern Ragnhild Erlingsdatter of Sola föds omkring 990 Sola (Norge) [4]

994? Sonen Aslak Erlingsson föds omkring 994 Sola (Norge) [5]

996? Sonen Sigurd Erlingsson föds omkring 996 Sola (Norge) [6]

996? Sonen Skjalg Erlingsson Thornberg, föds omkring 996 Sola (Norge) [7]

1000? Dottern Gjertrud Erlingsdatter of Sola föds omkring 1000 Sola (Norge) [6]

1000? Sonen Tore Erlinsson föds omkring 1000 Sola (Norge) [8]

1000 Brodern Olav Trygvasson dör 1000 Svolder (Norge) [9]

1002? Sonen Lodin Erlingsson föds omkring 1002

1005? Dottern Sigrid Erlingsdatter föds omkring 1005 Sola (Norge) [10]

1028 Partnern Erling Skjalgsson of Sola dör 1028 [2]

1033 Dottern Gjertrud Erlingsdatter of Sola dör efter 1033 [6]

Källor

[1] http://www.cft-win.com/getperson.php?personID=I013102&tree=Norway

	  [2]	http://www.cft-win.com/getperson.php?personID=I012533&tree=Norway

	  [3]	http://www.cft-win.com/getperson.php?personID=I013103&tree=Norway

	  [4]	http://www.cft-win.com/getperson.php?personID=I008618&tree=Norway

	  [5]	http://www.cft-win.com/getperson.php?personID=I009471&tree=Norway

	  [6]	http://www.cft-win.com/getperson.php?personID=I009482&tree=Norway

	  [7]	http://www.cft-win.com/getperson.php?personID=I009484&tree=Norway

	  [8]	http://www.cft-win.com/getperson.php?personID=I009485&tree=Norway

	  [9]	http://www.cft-win.com/getperson.php?personID=I013101&tree=Norway

	  [10]	http://www.cft-win.com/getperson.php?personID=I009467&tree=Norway

Astrid Tryggvesdotter

Prinsesse, hersekone på Sola

• f, ca 962 i Viken, datter av Tryggve Olavsson og Astrid Eiriksdotter
• Hun var gift med Erling Sjalgsson, de hadde barna Aslak, Skjalg, Sigurd. Tore. Ragnhild, Gjertrud. Sigrid og Lodin Erlingsson
• Snorre forteller at Olav Tryggvason i året 995 dro til Gulatinget for å bli hyllet som konge. Kongen sa: «Hva vil dere kreve av meg for at vi skal bli best forlikt?» Da sa Olmod: «Det var for det første at du ville gifte Astrid, søster di, med Erling Skjalgsson, vår frende. Ham regner vi nå for å være den av alle unge menn i Norge en kan vente seg mest av.»
• Olav sa ja, men Astrid sa ja først etter sterkt press fra broren. Snorre lar henne få en hendig replikk før hun gir etter: «Nå er det ikke stor nytte jeg har av at jeg er en konges datter og konges søster,» sa hun, «når du vil gifte meg bort med en mann som ikke engang har høvdingnavn. Jeg vil heller vente noen år på et bedre gifte.»

1. http://heimskringla.no/wiki/Olav_Tryggvessons_saga
2. http://www.solahistorielag.no/cmsmadesim/index.php?page=astrid-dron...
3. http://no.wikipedia.org/wiki/Astrid_Tryggvesdatter

---------------------------

Astrid Tryggvesdatter (født ca 962 - død ukjent), ble i 996 gift med Erling Skjalgsson på Sola (975 - 21. desember 1028).

Astrid var datter av Tryggve Olavsson, småkonge i Viken og Romerike (ca 930 - 968) og Astrid Eiriksdatter fra Rogaland (ca 934 - ukjent). Hun var søster av Olav Tryggvason (968 - 1000) og Ingeborg Tryggvesdatter (ca 961 - ukjent).

Erling Skjalgsson var den mektigste høvdingen (herse) på Vestlandet, eller over hele Sørvest-Norge. Han var sønn av Torolv Skjalg Ogmundsson, og morbror til Asbjørn Selsbane (som på motsatt side var brorsønn av Tore Hund).

Snorre Sturlasson skriver i Olav Tryggvasons saga i Heimskringla at Erling Skjalgsson hadde mange og store frender og var mektig og vennesæl. Han hadde alltid nitti frie menn eller flere hos seg, og i møte med jarlene hadde han to hundre mann eller flere med seg. Han eide et stort hærskip med 32 rom som tok minst to hundre mann.

Da Olav Tryggvason ble konge i Norge var det viktig å holde seg inne med en høvding som Erling Skjalgsson. En måte å gjøre det på var å binde ættene sammen ved hjelp av ekteskap.

Snorre forteller at Olav Tryggvason i året 995 dro til Gulatinget for å bli hyllet som konge. Kongen sa: «Hva vil dere kreve av meg for at vi skal bli best forlikt?» Da sa Olmod: «Det var for det første at du ville gifte Astrid, søster di, med Erling Skjalgsson, vår frende. Ham regner vi nå for å være den av alle unge menn i Norge en kan vente seg mest av.»

Giftermål og bryllup

Olav sa ja, men Astrid sa ja først etter sterkt press fra broren. Snorre lar henne få en hendig replikk før hun gir etter:

«Nå er det ikke stor nytte jeg har av at jeg er en konges datter og konges søster,» sa hun, «når du vil gifte meg bort med en mann som ikke engang har høvdingnavn. Jeg vil heller vente noen år på et bedre gifte.»

Erling lot seg døpe og holdt bryllup sommeren året 996, og dit kom det en svær mengde mennesker. Olav Tryggvason var der også. Han tilbød Erling jarletittel, men Erling sa: «Herser har frendene mine vært, og jeg vil ikke ha høyere navn enn de. Men jeg vil gjerne få imot det av Dem, konge, at De lar meg bli den største i landet med det navnet». Kongen lovte det. Da de skiltes, ga kong Olav Erling alt land mellom Sognefjorden og Lindesnes til å styre over.

Antagelig var dåpen ikke et vanskelig valg for Erling og han var sannsynligvis allerede kjent med kristendommen. Rogaland er det stedet der man finner flest minner fra den aller tidligste kristne tiden samlet på et ganske lite område.

Barn

Til tross for at Astrid ikke var helt begeistret for giftemålet innledningsvis fikk hun og Erling mange barn med relativt kort mellomrom, noe som kan være en indikasjon på at ekteskapet ikke var ulykkelig:

Ragnhild Erlingsdatter (992 - ukjent), gift med Torberg Arnesson

Aslak Erlingsson (997 - ukjent), gift med Sigrid Sveinsdatter, datteren av Svein jarl

Skjalg Erlingsson (999 - 10. august 1062)

Sigurd Erlingsson (1001 - ukjent)

Lodin Erlingsson (1003 - ukjent)

Tore Erlingsson (1003 - ukjent)

Gertrud Erlingsdatter (1006 - ukjent

Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga:

(Om at bøndene skulle ta ved kristendommen i Rogaland.)

«56. Kong Olav dro til Gulating med hæren, for bøndene hadde sendt bud til ham at de ville svare på saken der. Da begge parter var kommet til tinget, ville kongen først ha en samtale med høvdingene i landet. Da alle var kommet til stede, kom kongen fram med ærendet sitt; han ba dem ta imot dåpen, slik som han hadde bydd dem. Da sa Olmod Gamle: «Vi frender har talt om denne saken med hverandre, og alle vi kommer til å holde sammen om ett råd. Hvis det er så, konge, at du tenker å tvinge oss frender til slikt som å bryte med lovene våre, og om du vil bryte oss under deg med noen slags tvang, da kommer vi til å stå imot deg av all vår makt, og så får den seire som skjebnen vil. Men om du, konge, ville gjøre oss så vel og gi oss frender noe til gjengjeld, som kunne være til nytte for oss, da vil vi gå over til deg alle sammen, og love deg vår tjeneste fullt og helt.» Kongen sa: «Hva vil dere kreve av meg for at vi skal bli best forlikt?» Da sa Olmod: «Det var for det første om du ville gifte Astrid, søster din, med Erling Skjalgsson, vår frende. Ham regner vi nå for å være den av alle unge menn i Norge en kan vente seg mest av.» Kong Olav sa han syntes dette var rimelig, og at det visst var et godt gifte; han sa at Erling var av god ætt og så ut til å være en gild kar; men han sa også at Astrid selv måtte svare på dette. Kongen talte om dette med søsteren. «Nå er det ikke stor nytte jeg har av at jeg er en konges datter og konges søster,» sa hun, «når du vil gifte meg bort med en mann som ikke engang har høvdingnavn. Jeg vil heller vente noen år på et bedre gifte.» Og så sluttet samtalen for den gang.»

«57. Kong Olav lot ta en hauk som Astrid eide, og lot alle fjærene plukke av den, og så sendte han den til henne. Da sa Astrid: «Nå er bror min vill.» Så reiste hun seg og gikk til kongen, han bød henne velkommen. Astrid talte nå, hun sa hun ville kongen skulle rå og gifte henne med hvem han ville. «Jeg har tenkt,» sa kongen, «jeg skulle få makt til å gjøre den mann jeg ville til høvding her i landet.» Så lot kongen Olmod og Erling og alle de frendene kalle til seg til en samtale. Der ble talt om frieriet, og det endte med at Astrid ble festet til Erling.

Nå lot kongen sette ting, og bød bøndene å la seg kristne, da var Olmod og Erling de første til å tale kongens sak i dette, og alle frendene deres gikk med dem. Ingen trøstet seg nå til å tale imot, og så ble hele denne tingalmuen døpt og kristnet.»

«58. Erling Skjalgsson holdt bryllup om sommeren, og dit kom det en svær mengde mennesker. Kong Olav var der også. Da tilbød kongen å gi Erling jarlsnavn. Erling svarte slik: «Herser har frendene mine vært, og jeg vil ikke ha høyere navn enn de. Men jeg vil gjerne få ta imot det av Dem, konge, at De lar meg bli den største i landet med det navnet.» Det lovte kongen ham. Og da de skiltes, ga kong Olav land til Erling, mågen sin, nord fra Sognsjø og øst til Lindesnes, på samme vilkår som Harald Hårfagre hadde gitt sønnene sine, og som før er skrevet.»

Høvdingverdigheten på Vestlandet var vel etablert, herse kaltes en høvding ofte her.

Tekst: Tore Nygaard

Kilder:

Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga, avsnitt 56-68. Cappelen's Norges Historie, Bind 2, side 72. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 341. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 707. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 93.