Alf Prøysen

Alf Prøysen Oppr. Olafsen, navneendring til Prøysen 1938 (NBL).

Wikipedia

Alf Prøysen (født 23. juli 1914 på Rudshøgda i Ringsaker, død 23. november 1970 i Oslo) var en av Norges fremste kulturarbeidere, visesangere og forfattere. Prøysen ble født inn i en husmannsfamilie på husmannsplassen Prøysen (oppkalt etter landet Preussen) på Rudshøgda i Ringsaker kommune i Hedmark fylke. Vekslingen mellom storgården og husmannsplassen ble det litterære miljø hvor de aller fleste av hans sanger, stubber og noveller utspiller seg. Hans opprinnelige navn var Alf Olafsen, men tok navnet Prøysen etter husmannsplassen som han og hans familie bodde på. Det meste av sitt voksne liv bodde han i Nittedal med kone og to barn.

Wikipedia English

Norsk Biografisk Leksikon

Alf Prøysen i NBL

Forfatter og visesanger. Foreldre: Husmann Olaf Andreassen (1880–1959) og Julie Mathiasdatter (1879–1961). Gift 30.7.1948 med sykepleier Else Storhaug (15.4.1916–), datter av Ludvig Storhaug (1888–1950) og Emilie Røed (1890–1976). Navneendring til Prøysen 1938.

Alf Prøysen er etterkrigstidens fremste skaper av norsk sangtekst og sentral i moderne norsk barnelitteratur. Populariteten har til tider vært så stor at det har vært vanskelig å få øye på at også deler av forfatterskapet hans for voksne tilhører det ypperste i norsk litteratur generelt, selv om han nesten bare produserte prosa i lite format.

Plassen Prøysen lå idyllisk nok langs Præstvægen på Rudshøgda, men tilhørte gården Hjelmstad og var husmannsplass på oppsigelse. Da Alf Olafsen ble født, hadde familien allerede to døtre, Marie og Margit, i tillegg til Olaf Evensen, som vokste opp som sønn i huset. Familien disponerte 10 mål jord, til dels utmark, og hadde beiterett i skogen. Faren hadde arbeidsplikt på gården i sommerhalvåret mot 50 øre dagen og drog på tømmerhogst om vinteren. Familien var fattig, men sultet aldri, og hjemmet var preget av omtanke og kjærlighet. Fra den livlige moren arvet Alf ikke bare det skjeve ansiktet, men også stolthet og trass, humor, fantasi og leselyst. Alf var annerledes helt fra starten, liten og ofte syk. Han trivdes best innendørs med lesing og tegning og var utpreget upraktisk, svært lite høvelig i et samfunn der både livsløpet og kjønnsrollemønsteret var lagt på forhånd. Han var skoleflink, og utrolig nok fikk han to års “utsettelse” før han skulle i tjeneste på en gård. Han gikk et års fortsettelseskurs i nabobygda og 1931/32 på fylkesskolen i Ringsaker, der han begynte å kalle seg Alf Prøysen.