Ålov Einarsdotter Lade

Ålov Einarsdotter

Ålov, som var gift med Klypp herse, var datter til Asbjørn og søster til Jernskjegge nord fra Ørlandet. Datteren til Einar Tambarskjelve.

Einar Tambarskjelve (født ca.980, død ca.1050).

Einar Eindrideson fikk tilnavnet «Tambarskjelve» (av norrønt tomb = buestreng) fordi han var den beste bueskytteren i landet. Einar kom fra storgården Husaby i Skaun i Trøndelag og var altså født rik. Som attenåring kjempet han sammen med Olav Tryggvason på Ormen Lange i slaget ved Svolder. Snorre Sturlason sier at det gikk bra for kongen i slaget, helt til Einar møtte sin overmann og fikk ødelagt buen sin av en pil fra den samiske bueskytteren Finn Eivindson fra Härjedalen. Det er her den velkjente samtalen mellom de to utspeiler seg:

Olav spør: «Kva brast så høgt?». Einar svarer: «Noreg ut av hendene dine, konge». Kongen gir buen sin til Einar som sier: «For veik, for veik er kongens boge». Kong Olav dør i slaget, men ikke Einar.

Einar er en gjennomgangsfigur i kongesagaene. Han støttet danskekongen Knut og kjempet mot Olav Haraldsson. Etter slaget på Stiklestad skiftet han side. Han opplevde nemlig Olavs helligdom personlig og hentet Olavs sønn, Magnus, til Norge. I prinsippet var det han som i lange perioder styrte Norge, som den mektigste høvdingen i landet. Han kom i konflikt med Harald Hardråde, og det ble hans bane. Harald drepte både Einar og sønnen.

Einar bodde mesteparten av sitt liv i Trøndelag og er berømt for styrke og ferdigheter med pil og bue. Historien forteller oss at han blant annet kunne skyte en butt pil gjennom et rått hengende okseskinn.

Hadde båtene i Børsa

-----------------------------------------------------------------

I Cappelen's Norges Historie oppgis at Bård Guttormsson på Rein i Trøndelag blandt sine forfedre talte folk som Sigurd Syr, Toste jarl, Torberg Arnesson, Tord Folesson, Erling Skjalgsson, Einar Tambarskjelve og Håkon jarl den gamle. Det fremgår ikke her eller hos Snorre Sturlasson hvori slektskapet med Einar Tambarskjelve består.

I C. M. Munthe: «Norske slegtsmerker» og i «Rosensverdslektens forfedre» oppføres Tord Folessons hustru, Ålov å være datter til Einar Tambarskjelve. Det henvises ikke til hvilke kilder som har vært anvendt.

Tord Foleson er kjent fra Slaget på Stiklestad der han var Olav Haraldsson (Senere Olav den hellige)s merkesmann. Han gikk i spissen med kongens merke høyt på den fagre gyldne stand. Han falt under merket 29. juli 1030.

I Cappelen's Norges Historie oppgis at Bård Guttormsson på Rein i Trøndelag blandt sine forfedre talte folk som Sigurd Syr, Toste jarl, Torberg Arnesson, Tord Folesson, Erling Skjalgsson, Einar Tambarskjelve og Håkon jarl den gamle. Det fremgår ikke her eller hos Snorre Sturlasson hvori slektskapet med Einar Tambarskjelve består.

I C. M. Munthe: «Norske slegtsmerker» og i «Rosensverdslektens forfedre» oppføres Tord Folessons hustru, Ålov å være datter til Einar Tambarskjelve. Det henvises ikke til hvilke kilder som har vært anvendt.

Tekst: Tore Nygaard

Kilder:

Cappelen's Norges Historie, Bind 3, side 51. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 341. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 876. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 17.

Fra Snorre Sturlason: Håkon jarls saga: «9. ... Ålov, som var gift med Klypp herse, var datter til Asbjørn og søster til Jernskjegge nord fra Ørlandet. Bror til Asbjørn var Reidar, far til Styrkår, far til Eindride, far til Einar Tambarskjelve. ...» Einar var en av de politisk mest fremskutte menn i landet i førstehalvdel av det 11. århundre. Overleveringen om hans slekt er delvismotstridende, sagaene er uenige om hvorvidt det var hans far som het Eindride og hans farfar som het Styrkår, eller om det var omvendt.Alle sagaer lar ham imidlertid høre til samme slekt som Jarnskjegge på Ørlandet, og enkelte gjør ham, sikkert uriktig, til en etterkommer av Horda-Kaare. I hvert fall var han en ættestor og rik høvding. Sikkert er det også at han og hans nærmeste forfedre var bosatt på gården Gimsar, nå Gjømsan, i Melhus, Gauldalen.

Tilnavnet hans blir oftest skrevert Þambaskelfir, av og til også Þambaskelmir. Sagaen gir ingen direkte forklaring på dette navnet.

På grunn av sin tidlige manndom fikk Einar plass på Ormen Lange under Olav Trygvesons siste ferd i år 1000, enda han da kun var 18 år. I Svolder-slaget kjempet han som bueskytte, inntil buen brast.

Fra Snorre Sturlason: Olav Trygvesons saga: « 108. Einar Tambarskjelve sto bak i krapperommet på Ormen. Han skjøtmed bue, og skjøt hardere enn noen annen. Einar skjøt etter Eirikjarl, og pilen smalt i nakken på rorknappen rett over hodet på jarlen,og gikk inn like til snurrebandene. Jarlen så på den, og spurte omnoen visste hvem som skjøt, men i det samme kom det en ny pil, og detså nær jarlen at den fløy mellom siden og armen på ham, og så inn ihodefjelen bak ham, slik at brodden sto langt ut på den andre siden.Da sa jarlen til en mann som noen sier het Finn, men andre sier hanvar av finsk ætt, det var en stor bueskytter: «Skyt den store mannen ikrapperommet du.» Finn skjøt, og pilen traff Einars bue på midten idet samme Einar spente buen for tredje gang. Da smalt buen i tostykker. Da sa kong Olav: «Hva var det som smalt så høyt?» Einarsvarte: «Norge av din hånd, konge.» «Det var vel ikke så stort smell,»sa kongen, «ta min bue og skyt med den,» og så kastet han buen sin tilham. Einar tok buen, dro den straks ut forbi odden på pilen, og sa:«For veik, for veik er kongens bue,» slengte buen tilbake, og tokskjold og sverd og kjempet med.»

Han kom fra slaget med livet i behold, fikk grid av den seirende Eirikjarl, og fikk også til ekte jarlens søster Bergljot, datter til Håkonjarl og Tora Skagedatter fra Møre, og fikk store veitsler i Orkdalen.Han sto da også sammen med Svein jarl mot Olav Haraldson både iTrøndelag og i Nesja-slaget. Etter nederlaget i det siste slaget rømtehan til Sverige, ble sveakongen Olav Skötkonungs mann, og fikkveitsler der. Da Olav Skötkonung døde, vendte Einar tilbake til Norge,idet han søkte fred med Olav Haraldson og oppnådde å få sineeiendommer i Trøndelag tilbake. Allerede neste år forlot han Norge,besøkte kong Knud den Mektige og den unge norske jarl Håkon Eirikson iEngland og reiste så på pilgrimsferd til Roma. Først etter et helt årsfravær kom han hjem til Gimsar.

Dette var før det åpne brudd mellom kong Knud og den norske kongen, ogvi har ingen tegn til at kong Olav reiste noen anklage mot ham forforræderi. Det bør dog merkes at sagaskriverne på grunn av deetterfølgende begivenheter, har hatt interesse av å fremstille Einarminst mulig aktiv som Olavs motstander. Han blir ikke nevnt under denærmest følgende års kamper. Men da kong Knud i 1028 kom til Nidarosog lot seg hylde på Øretinget, sluttet Einar seg straks til ham, ogjarlen Håkon Eirikson ga ham tilbake hans gamle veitsler. Etter atjarlen dro over til England i 1029 og så druknet på hjemveien derfravinteren etter, var Einar i virkeligheten den øverste styrer iTrøndelag, åpenbart i konkuranse med Kalv Arneson. De mente begge å hafått løfte om jarlsnavn av kong Knud, og våren 1030 dro Einar over tilEngland for å få løftet oppfylt. Han oppnådde ikke sitt ønske, men komderfor til å være borte fra landet mens Kalv organiserte motstanden mot Olav og felte ham på Stiklestad.

Sagaene er enige om å utpeke Einar som opphavsmann til reisningen mot kong Knuds nye representant, hans unge sønn Svend. Einar var denførste verdslige høvding som i 1031 sluttet seg til tanken om kong Olavs hellighet, og ett par år senere begynte han direkte å oppfordretrønderne til opprør. Sammen med Kalv Arneson dro han i 1034 til Gardarike og kom året etter hjem derfra med kong Olavs unge sønn Magnus, som nå ble tatt til konge. Det var naturlig at Einar og Kalvble den nye kongens rådgivere, og da Kalv etter få års forløp måtterømme landet, ble Einar den mektigste mann i Norge. Man skulle tro athan dermed også ble medansvarlig for den harde fremferd som vaktemisnøye mot kong Magnus, men han blir slett ikke nevnt i sammenhengmed de begivenheter som førte til opprøret i Sigvat skaldsBersoglisvisur. Det som blir fortalt om ham i disse årene, viser athan ønsket å holde kongemakten til Magnus oppe så sterkt som mulig,han frarådet å gjøre Svend Estridson til jarl over hele Danmark. Hanmotsatte seg også å dele det norske kongedømme med Harald Hardråde, ogstøttet senere Magnus mot Harald.

Da kong Magnus var død i Danmark i 1047, nektet Einar å fortsettekampen der under kong Harald, han «ville heller følge kong Magnus dødenn enhver annen konge levende». Under Harald beholdt han fortsatt deveitsler han hadde hatt siden 1028, og hans sønn Eindride ble gift meden slektning av kongen. Men hans selvrådighet førte tidlig til strid.Sagaene er uenige om hva som ga anledning til den endelige krisen. Ialle fall tok han seg til rette i tross mot loven, og det endte med atkongen lot drepe ham og sønnen i Nidaros, det må ha vært omkring år1050. Etter drapet måtte kong Harald rømme fra Trøndelag, men oppnåddesnart forlik.

Einar ble jordet i Olavskirken ved siden av kong Magnus.

1). Snorre Sturlason: Håkon jarls saga, avsnitt 9. Snorre Sturlason:Olav Trygvesons saga, avsnitt 19, 94, 108. Snorre Sturlason: Olav denhelliges saga. Snorre Sturlason: Magnus den godes saga. SnorreSturlason: Harald Hardrådes saga, 29-30, 40-44. Cappelen's NorgesHistorie, Bind 2, side 235, 244, 249, 255, 272f, 277f, 282f, 297.Norsk Biografisk Leksikon, Bind III (1926), side 470-473. C.M. Munthe:Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 341. Mogens Bugge: Våreforfedre, nr. 877. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektensforfedre, side 17.

1 2

Father: Einar TAMBARSKJELVE b: 982 Mother: Begljot Haakonsdatter OF NORWAY

Marriage 1 Tord FOLESON Children

Sigrid TORDSDATTER

Sources: Abbrev: Ramndal (1968/9) Title: Fra Gamal Aett til Larsatunet pa Dysjaland (Vol 1, 2) Author: Ramndal, L. Publication: Bryne: Ramsdal, 1968/9. Page: 2:12-13 Abbrev: ES Title: Europaische Stammtafeln. Vol 1-19 Author: Schwennicke, Detlev Publication: Marburg, Germany: J. A. Stargardt Verlag, 1980- Page: 2:106

Gudrun Tordsdatter. Født før 1031.

Cappelen's Norges Historie oppgis at Bård Guttormsson på Rein i Trøndelag blandt sine forfedre talte folk som Sigurd Syr, Toste jarl, Torberg Arnesson, Tord Folesson, Erling Skjalgsson, Einar Tambarskjelve og Håkon jarl den gamle. Det fremgår ikke her eller hos Snorre Sturlasson hvori slektskapet med Einar Tambarskjelve består.

I C. M. Munthe: «Norske slegtsmerker» og i «Rosensverdslektens forfedre» oppføres Tord Folessons hustru, Ålov å være datter til Einar Tambarskjelve. Det henvises ikke til hvilke kilder som har vært anvendt. 1

I Cappelen's Norges Historie oppgis at Bård Guttormsson på Rein i Trøndelag blandt sine forfedre talte folk som Sigurd Syr, Toste jarl, Torberg Arnesson, Tord Folesson, Erling Skjalgsson, Einar Tambarskjelve og Håkon jarl den gamle. Det fremgår ikke her eller hos Snorre Sturlasson hvori slektskapet med Einar Tambarskjelve består.

I C. M. Munthe: «Norske slegtsmerker» og i «Rosensverdslektens forfedre» oppføres Tord Folessons hustru, Ålov å være datter til Einar Tambarskjelve. Det henvises ikke til hvilke kilder som har vært anvendt. 1

Tord Foleson er kjent fra Slaget på Stiklestad der han var Olav Haraldsson (Senere Olav den hellige)s merkesmann. Han gikk i spissen med kongens merke høyt på den fagre gyldne stand. Han falt under merket 29. juli 1030.

I Cappelen's Norges Historie oppgis at Bård Guttormsson på Rein i Trøndelag blandt sine forfedre talte folk som Sigurd Syr, Toste jarl, Torberg Arnesson, Tord Folesson, Erling Skjalgsson, Einar Tambarskjelve og Håkon jarl den gamle. Det fremgår ikke her eller hos Snorre Sturlasson hvori slektskapet med Einar Tambarskjelve består.

I C. M. Munthe: «Norske slegtsmerker» og i «Rosensverdslektens forfedre» oppføres Tord Folessons hustru, Ålov å være datter til Einar Tambarskjelve. Det henvises ikke til hvilke kilder som har vært anvendt.

Tekst: Tore Nygaard

Kilder:

Cappelen's Norges Historie, Bind 3, side 51. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 341. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 876. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 17.

Name: Aalov EINARSDATTER Given Name: Aalov Surname: Einarsdatter Sex: F Note: 1. Ålov Einarsdatter. Fra Snorre Sturlason: Håkon jarls saga: «9. ... Ålov, som var gift med Klypp herse, var datter til Asbjørn ogsøster til Jernskjegge nord fra Ørlandet. Bror til Asbjørn var Reidar,far til Styrkår, far til Eindride, far til Einar Tambarskjelve. ...» Einar var en av de politisk mest fremskutte menn i landet i førstehalvdel av det 11. århundre. Overleveringen om hans slekt er delvismotstridende, sagaene er uenige om hvorvidt det var hans far som hetEindride og hans farfar som het Styrkår, eller om det var omvendt.Alle sagaer lar ham imidlertid høre til samme slekt som Jarnskjegge påØrlandet, og enkelte gjør ham, sikkert uriktig, til en etterkommer avHorda-Kaare. I hvert fall var han en ættestor og rik høvding. Sikkerter det også at han og hans nærmeste forfedre var bosatt på gårdenGimsar, nå Gjømsan, i Melhus, Gauldalen.

Tilnavnet hans blir oftest skrevert Þambaskelfir, av og til også Þambaskelmir. Sagaen gir ingen direkte forklaring på dette navnet.

På grunn av sin tidlige manndom fikk Einar plass på Ormen Lange underOlav Trygvesons siste ferd i år 1000, enda han da kun var 18 år. I Svolder-slaget kjempet han som bueskytte, inntil buen brast.

Fra Snorre Sturlason: Olav Trygvesons saga: « 108. Einar Tambarskjelve sto bak i krapperommet på Ormen. Han skjøtmed bue, og skjøt hardere enn noen annen. Einar skjøt etter Eirikjarl, og pilen smalt i nakken på rorknappen rett over hodet på jarlen,og gikk inn like til snurrebandene. Jarlen så på den, og spurte omnoen visste hvem som skjøt, men i det samme kom det en ny pil, og detså nær jarlen at den fløy mellom siden og armen på ham, og så inn ihodefjelen bak ham, slik at brodden sto langt ut på den andre siden.Da sa jarlen til en mann som noen sier het Finn, men andre sier hanvar av finsk ætt, det var en stor bueskytter: «Skyt den store mannen ikrapperommet du.» Finn skjøt, og pilen traff Einars bue på midten idet samme Einar spente buen for tredje gang. Da smalt buen i tostykker. Da sa kong Olav: «Hva var det som smalt så høyt?» Einarsvarte: «Norge av din hånd, konge.» «Det var vel ikke så stort smell,»sa kongen, «ta min bue og skyt med den,» og så kastet han buen sin tilham. Einar tok buen, dro den straks ut forbi odden på pilen, og sa:«For veik, for veik er kongens bue,» slengte buen tilbake, og tokskjold og sverd og kjempet med.»

Han kom fra slaget med livet i behold, fikk grid av den seirende Eirikjarl, og fikk også til ekte jarlens søster Bergljot, datter til Håkonjarl og Tora Skagedatter fra Møre, og fikk store veitsler i Orkdalen.Han sto da også sammen med Svein jarl mot Olav Haraldson både iTrøndelag og i Nesja-slaget. Etter nederlaget i det siste slaget rømtehan til Sverige, ble sveakongen Olav Skötkonungs mann, og fikkveitsler der. Da Olav Skötkonung døde, vendte Einar tilbake til Norge,idet han søkte fred med Olav Haraldson og oppnådde å få sineeiendommer i Trøndelag tilbake. Allerede neste år forlot han Norge,besøkte kong Knud den Mektige og den unge norske jarl Håkon Eirikson iEngland og reiste så på pilgrimsferd til Roma. Først etter et helt årsfravær kom han hjem til Gimsar.

Dette var før det åpne brudd mellom kong Knud og den norske kongen, ogvi har ingen tegn til at kong Olav reiste noen anklage mot ham forforræderi. Det bør dog merkes at sagaskriverne på grunn av deetterfølgende begivenheter, har hatt interesse av å fremstille Einarminst mulig aktiv som Olavs motstander. Han blir ikke nevnt under denærmest følgende års kamper. Men da kong Knud i 1028 kom til Nidarosog lot seg hylde på Øretinget, sluttet Einar seg straks til ham, ogjarlen Håkon Eirikson ga ham tilbake hans gamle veitsler. Etter atjarlen dro over til England i 1029 og så druknet på hjemveien derfravinteren etter, var Einar i virkeligheten den øverste styrer iTrøndelag, åpenbart i konkuranse med Kalv Arneson. De mente begge å hafått løfte om jarlsnavn av kong Knud, og våren 1030 dro Einar over tilEngland for å få løftet oppfylt. Han oppnådde ikke sitt ønske, men komderfor til å være borte fra landet mens Kalv organiserte motstandenmot Olav og felte ham på Stiklestad.

Sagaene er enige om å utpeke Einar som opphavsmann til reisningen motkong Knuds nye representant, hans unge sønn Svend. Einar var denførste verdslige høvding som i 1031 sluttet seg til tanken om kongOlavs hellighet, og ett par år senere begynte han direkte å oppfordretrønderne til opprør. Sammen med Kalv Arneson dro han i 1034 tilGardarike og kom året etter hjem derfra med kong Olavs unge sønnMagnus, som nå ble tatt til konge. Det var naturlig at Einar og Kalvble den nye kongens rådgivere, og da Kalv etter få års forløp måtterømme landet, ble Einar den mektigste mann i Norge. Man skulle tro athan dermed også ble medansvarlig for den harde fremferd som vaktemisnøye mot kong Magnus, men han blir slett ikke nevnt i sammenhengmed de begivenheter som førte til opprøret i Sigvat skaldsBersoglisvisur. Det som blir fortalt om ham i disse årene, viser athan ønsket å holde kongemakten til Magnus oppe så sterkt som mulig,han frarådet å gjøre Svend Estridson til jarl over hele Danmark. Hanmotsatte seg også å dele det norske kongedømme med Harald Hardråde, ogstøttet senere Magnus mot Harald.

Da kong Magnus var død i Danmark i 1047, nektet Einar å fortsettekampen der under kong Harald, han «ville heller følge kong Magnus dødenn enhver annen konge levende». Under Harald beholdt han fortsatt deveitsler han hadde hatt siden 1028, og hans sønn Eindride ble gift meden slektning av kongen. Men hans selvrådighet førte tidlig til strid.Sagaene er uenige om hva som ga anledning til den endelige krisen. Ialle fall tok han seg til rette i tross mot loven, og det endte med atkongen lot drepe ham og sønnen i Nidaros, det må ha vært omkring år1050. Etter drapet måtte kong Harald rømme fra Trøndelag, men oppnåddesnart forlik.

Einar ble jordet i Olavskirken ved siden av kong Magnus. 1)

1). Snorre Sturlason: Håkon jarls saga, avsnitt 9. Snorre Sturlason:Olav Trygvesons saga, avsnitt 19, 94, 108. Snorre Sturlason: Olav denhelliges saga. Snorre Sturlason: Magnus den godes saga. SnorreSturlason: Harald Hardrådes saga, 29-30, 40-44. Cappelen's NorgesHistorie, Bind 2, side 235, 244, 249, 255, 272f, 277f, 282f, 297.Norsk Biografisk Leksikon, Bind III (1926), side 470-473. C.M. Munthe:Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 341. Mogens Bugge: Våreforfedre, nr. 877. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektensforfedre, side 17.

1 2

Father: Einar TAMBARSKJELVE b: 982 Mother: Begljot Haakonsdatter OF NORWAY

Marriage 1 Tord FOLESON Children

Sigrid TORDSDATTER Sources: Abbrev: Ramndal (1968/9) Title: Fra Gamal Aett til Larsatunet pa Dysjaland (Vol 1, 2) Author: Ramndal, L. Publication: Bryne: Ramsdal, 1968/9. Page: 2:12-13 Abbrev: ES Title: Europaische Stammtafeln. Vol 1-19 Author: Schwennicke, Detlev Publication: Marburg, Germany: J. A. Stargardt Verlag, 1980- Page: 2:106

Gudrun Tordsdatter. Født før 1031.

Cappelen's Norges Historie oppgis at Bård Guttormsson på Rein i Trøndelag blandt sine forfedre talte folk som Sigurd Syr, Toste jarl, Torberg Arnesson, Tord Folesson, Erling Skjalgsson, Einar Tambarskjelve og Håkon jarl den gamle. Det fremgår ikke her eller hos Snorre Sturlasson hvori slektskapet med Einar Tambarskjelve består. I C. M. Munthe: «Norske slegtsmerker» og i «Rosensverdslektens forfedre» oppføres Tord Folessons hustru, Ålov å være datter til Einar Tambarskjelve. Det henvises ikke til hvilke kilder som har vært anvendt. 1

• Reference: FamilySearch Genealogy - SmartCopy: Mar 14 2018, 0:41:56 UTC
• Reference: FamilySearch Genealogy - SmartCopy: Mar 14 2018, 3:26:19 UTC