Peiter Dundas sin søster?

Fant henne omtalt som Peiter's eldre søster Maria gift med den velstående kjøpmannen Fasmer i Bergen

http://www.snl.no/.nbl_biografi/Petter_Dass/utdypning

Kan noen bygge videre på denne linjen?

Et søk hos digitakarkivet på Fasmer født mellom 1560 og 1660 gir 55 treff, med flest treff i Bergen. Ingen Maria Fasmer.

Det er imidlertid tre navn som går igjen; Hendrich, Tønnes og Alet med litt forskjellige skrivemåter. Ellers er Wibeche, Johan, Judith og Johan Fasmer nevnt, men ikke før 1700-tallet.

Dersom vi går ut fra at Maria er født i 1590-årene, giftet seg etter 1630, men før 1660 (da Petter gikk på skole), med en mann som var noe yngre, vil mannen høyst sannsynlig være død i år 1700.

Det var forresten en Peiter Pittersen som fikk borgerskap i Bergen 23. mars 1635. Han var født i Dundee i Skottland.

Nå fant jeg noe:

Denne siden: http://victor.sinside.net/alle/fam02049.htm
sier at Marie Dass var gift med Jan Henrichsen Fasmer, og at de hadde barnet Henrich Jansen Fasmer. Barnet er født i 1632.

Også disse sidene oppgir Jan som Marie(a)s mann: http://geelmuyden.info/ http://krystad.org

Slik jeg ser på det så er det ett godt argument så jeg legger ham til.

Jeg tror jeg har etterslekten her på Geni også

Hendrich Jansen Fasmer

Giftemålet står som 1631, kanskje vi kan finne det?

Denne siden: http://egil.opsahl.perso.libertysurf.fr/Slekt/g1466.html sier at sønnen deres døde i 1708, kanskje vi kan finne ham?

Ifølge siste lenke, var Marias mann tysker. Kanskje han også fikk borgerskap i Bergen?

http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&siden...

Kan der være Maria? død 1721?

Intereessant dette.

1720 Jan Hendrichsen Fasmer, Kiøbmand 125-0

1721 Johan Henrichsen Fasmer 125-0, 93-4-8

1727 Johan Henriksen Fasmer 15-0

1729 Johan Henricksen Fasmer 40-0

1730 Johan Henriksen Fasmers Enke 28-0

1731 Johan Henriksen Fasmers Enke 10-0

Jan/Johan dør 1729/30

hmm, http://geelmuyden.info/slektstre/i28.htm#i10938 sier han dør i 1691, høres mer riktig ut.

Jeg kontakter kirken i Bergen. Hvis Maria er begravd under kirkegulvet, vet de sikkert noe om henne.

Dersom Maria døde i 1721, og hennes mann var yngre enn henne (bare spekulasjon), kan han godt ha levd til 1730.

Men hvis Maria var eldre enn Peiter Dundas, som var født tidlig på 1600-tallet, ville hun være ganske gammel i 1721. Vi kan være ganske sikre på at hun ble født før1620.

Da høres det jo logisk ut at hun døde i 1691.

Jeg tror vi har funnet en veldig spennende slekt å forske på. Se denne: http://www.snl.no/.nbl_biografi/Didrich_Jansen_Fasmer/utdypning

Dette må vi se mer på, spesielt den eldre delen av Fasmer slekten. Artikkelen nevner at slekten finnes enda i Bergen.

Anders: Jeg har sendt melding til gelmuyden.info og victor.sinsin.info og spurt de om kildene. Blir spennende å se om de svarer.

Jeg fant denne: http://familysearch.org/eng/search/IGI/individual_record.asp?recid=...

Men den sier ikke mye mer enn det vi vet.

Sverre Inge Apenes sier i boken Rapport om Petter Dass s. 17: 1660 13 år gammel drar han til Bergen for å gå på skole. Bor hos sin fars søster Maria, gudenes kjøpmann Fasmer

Jeg fant, jeg fant: http://hdl.handle.net/2027/mdp.39015030023165 s. 76 og utover.

Kort fortalt:
Peter Don Dass, en skotte, flyktet, muligens av religiøse grunner, til Bergen i 1630. Søsteren Maria Don Dass ble gift med en kjøpmann Fasmer. Peter bodde noen år i Bergen før han forlovet seg med Maren Falk. Da dro han til Helgeland, holdt bryllup der og ble boende. Da Peter døde måtte enken sende fra seg barna, og Petter Dass havnet hos sin Moster.

Oppholdet hos mosteren varte i seks år, og var svært hardt. Grunnen til det kan være denne historien: "En Dag havde Præ-
sten sat Ham en Lexie at lære, men Mosteren jog Ham ud
at hugge Brænde, da Manden tiltalte hende derfor, sigende:
er det paa den Maade, -Drengen skal studere og blive Præst,
svarede Hun: naar der blir Præst af Ham, blir der og en
Smør-Tønde af min R****. "

Senere i livet fikk hun hjelp av presten Petter. i 1665 dro han til København, hvor han studerte i to år, men han var fattig, og fikk lite hjelp. Deretter dro han tilbake til Helgeland.

Her står det om Jan Fasmers enke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070416620114.jpg

Kan noen hjelpe meg å tyde?

(D?): 31 Januar: ???: Jan Henrichssen Fasmer ??? enck ble graflagt i kircken paa (gulfet?) med alle (doctru?) og (liigpredicken?)

Her er Jan Fasmer: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070416610674.jpg (nr. 18)

18 (D?): (Martys?): Jan Henderikssen Fasmer begravet i nykircken med alle (doctru?) og (lig predicken?)

Han ble tydeligvis ikke gravlagt under gulvet.

MEN
En annen Jan Fasmer ble gravlagt her: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070416620177.jpg

i 1729 "i kircken med l.p. og alle klocker"

Vi har altså to Jan Fasmere å hanskes med. En døde i 1691, og det er hans enke jeg har funnet i forrige innlegg.

Den siste er den Hans har funnet lenger opp. Dersom enken hans levde etter 1729, så begynner Maria å bli temmelig gammel...

Hei Anders

Jeg skal se nærmere på Fasmer-familien. Må bare få hodet over vannet først! Er litt å gjøre her hjemme også, men veldig bra med alle innspill. Det er tydeligvis flere Jan Fasmer,

Vi har Johan/Jan Fasmer: Johan Fasmer som dør i Bergen (ukjent årstall)

Vi har "vår Jan Henrickh Fasmer: Jan Henrichsen Fasmer gift med Maria Dundas. død 1697

Så har du Jan Tønnisen Fasmer død i 1691: Jan Tønnesen Fasmer Han er barnebarnet til Jan Henrich Fasmer - døde tidlig. Ifølge Christian Lysholm ble han bare 15 år, men rakk alikevel å få en sønn?

Så har du "vår" Jan Henrichsen Fasmer sin sønn Henrich sin sønn: Jan Henrichssøn Fasmer han dør i 1729.

Her må en holde orden i sysakene :-) Jeg skal se næremer på dette, men må som sagt bare få litt tid - eller hjelp. Skulle gjerne lagt inn linkene til arkivnett på profilene etterhvert som vi finner de.

Jeg følger Fasmer familien nå.

Det er interessant å se at den sprer seg oppover kysten etterhvert. Du finner Fasmer-slekt i Bergen, Molde og Trondheim. Det er ikke derfor usansynlig at Peiter Dundas jobbet sammen med de som "deres mann på Helgeland"?

Om skotteinnvandring generelt.
Norsk Innvandrerhistorie omtaler at det var skottekolonier i flere byer på 1600-tallet, bl.a. i Bergen, Stavanger, Gøteborg, København og byer i Østersjøen. Skottekolonien i Bergen på første halvdel av 1600-tallet omfattet et par hundre mennesker. De fleste bedrev handel og/eller håndverk. Skottene kjøpte inn trelast fra kystbygdene fra Bohuslän i sør til Helgeland i nord. Norge mistet Shetland på 1520-tallet ved at Kristian II `s datter fikk det i medgift da hun giftet seg med den skotske kronprins. Shetland hadde vært norsk i ca 500 år. Peiter og Maria kan ha hatt forbindelser i skottekolonien før de dro til Bergen. Om de var flyktninger eller de bare forsøkte å skape seg en framtid i Norge er et åpent spørsmål. De kom ihvertfall sammen med mange landsmenn.
En annen skotte som også var "utligger" handelsmann var John Sinclar. Han drev handel på Tjøtta noen 10-år før Peiter Don Dass.
Fler andre skotter ble også inngiftet i norske embeds- elller handelsslekter, og fikk en tallrik etterslekt. Kan nevne Christie, Lockert og Jacob Gyth hvis sønn Alexander Jacobsen Gyth (1642-1709) som var skredder og gift med Birgitte Arctander, kom til Vefsn 1670 og kjøpte Rynes gård.
Litt om Skottetoget 1612.
Under Kalmarkrigen i Sør-Sverige organiserte den skotske adelsmannen, oberstløytnant Ramsay, en avdeling leiesoldater for svenskekongen Karl IX. Avdelingen bestod av ca 330 mann skotter, fordelt på 3 kompanier. Ramsay var også sjef for kp 1, sjef kp 2 var kaptein Georg Sinclar og sjef for kp 3 var kaptein N N. Avdelingen ble seilt over til Romsdalen (Isfjorden) med 5 små skip, og landsatt i august 1612. Skipene skulle ha med tømmer tilbake til Skottland.
Avdelingen til Ramsay skulle ta seg fram til fots gjennom Gudbrandsdalen og videre ned til Sør-Sverige. Fogden i Gudbrandsdalen samlet noen hundre bønder og organiserte et bakholdsangrep i det trange defileet ved Kringen noen km sør Otta. I bataljen som fulgte ble begge kapteinene nedkjempet med sine kompanier til siste mann. Ramsay og hans kompani kom gjennom, men ble tatt til fange og samlet i en låve i Kvam. Dagen etter ble 109 skotter tatt ut en for en og klubbet ihjel av bøndene. Ramsay og et 20-tall av hans menn ble sendt til lensherren på Akershus. Ramsøy og 4 mann til ble sendt til København hvor de ble utvekslet og kom hjem. Noen få som var håndverkere fikk bli i Norge. Grunnen til den brutale fangebehandlingen av skottene skal være:
1. Bøndene hadde ikke råd til å fø på fangene.
2. Hevn for at svenske leietropper (tyskere) hadde brent inn 300 nordmenn i en kirke i Skåne, tidligere på året.
Kilder: 2 bøker om skottetoget (1 britisk og 1 norsk).
Mvh Gunvald A Fredheim.

Interessant Gunvald!

Kåre Hansen tror ikke at Peiter og Maria flyktet fra Skottland, men kom som handelsfolk. For å få borgerskap måtte en annen byborger gå god for deg, og virker det ikke logisk at Peiter kjente Fasmer, som sørget for at han fikk og borgerbrev, og som takk fikk han Maria.

Kåre Hansen nevner ikke Maria Dundas i sin bok.

Hei der ute.
Snakket med Kåre Hansen på telefon idag. Han hadde ingen opplysninger om Maria Dundas.
I boka hans, Petter Dass "mennesket,makten og mytene" siste side står det hvor kildene om Dass er kommet fra.
Kun tre plasser nevt:-1638 i Bergen
-Nordlandstrompet fra 1763
-barn utenfor ekteskap i Bergen.
Petter Dass er forøvrig født 1646.

De mest riktige kildene til Petter Dass er Kåre Hasselberg.

Jeg har fått svar fra Bergen: http://www.geni.com/documents/view/6000000000451288769?doc_id=60000...

De har ikke funnet noen Maria Dundas Fasmer under gulvet i Nykirken, heller ikke i sine arkiver.

Nå har jeg vært i kontakt med statsarkivet i Bergen. De tipset om en bok som heter "Alvøen og Fasmerslekten" av Christian Gierløff. De hadde også skannet noen sider fra boken, og her virker han ganske sikker på en del detaljer.

Anders - kan du sende den linken en gang til.

Den Fasmer - slektsboken høres interessant ut. Fikk du kopi av den? Kan du sende en til meg?