Navneloven som innførte etternavn i Norge kom i 1924. Personer som levde før dette brukte patronym dvs menn brukte sen bak farens fornavn og kvinner brukte datter etter farens fornavn. Ingebjørg i dette tilfellet skal hete Endresdatter både før og etter at hun giftet seg. Hennes mann skal imidlertid hete Sveinsson etter sin far.
I enkelte tilfeller brukes son i stedet for sen og det er mest brukt på vestlandet fordi dette er nynorsk (sidemål). Ellers var det i dansketida vanlig å bruke søn som er dansk.
Hvis Ingebjørg eller hennes mann, eller begge, hadde levd etter 1923 ville de fått slektsnavn som da hadde blitt Sveinsen (sønn av Svein) evt Svendsen eller noe slikt. Mange benyttet imidlertid anledningen til å pynte litt på navnet, ta et gårdsnavn inn i etternavnet f.eks. Nilsen-Nygaard og noen konstruerte nye slektsnavn som ble familiens etternavn. For ektefolk hvor en eller begge levde etter 1923 ble det altså vanlig at kvinner tok mannens etternavn og det regnes som hovedregelen men det finnes mange unntak.
Follow Us
Like Us
