Johannes Hansson Tveit - fødesteds- vs. slektsnavn

Started by Jan Erik Rosendal on Friday, January 7, 2022
Problem with this page?

Participants:

Profiles Mentioned:

Showing all 9 posts
1/7/2022 at 12:20 PM

Johannes var født og oppvokst på "Tveiteli" - senere kalt "Lien/Lii" (ref. "Tveit 3. Tveiteli" 126b) - han festet "Holmen" de siste 16 årene av sitt liv (ref. "Vikøy" 197) der han er navngitt "Lii" nettopp for å kunne spore han tilbake.
Han bodde vel aldri på hovedbruket "Tveit" (Håkonsgarden, der hans far var født og bodde) - men det er hans slektsnavn.
Jeg mener profilen hans bør vise nyansene ved at sporene til hans fødested/bosted beholdes på samme måte som de gjør det for Johannes Hansson Lien, Tveit (ref. hhv. "Tveit 3. Tveiteli" 129b, og "N. Aksnes" 133). Referansen viser til Thorpe.
Spørsmålet blir for meg hvordan dette best oppnås - bør hans etternavn da være "Lii" eller "Tveiteli" for å skille han fra sønnesønnen?
Følgelig - alt. "Johannes Hanson" - etternavn "Tveiteli"" - slektsnavn "Tveit"?

Private User
1/7/2022 at 1:12 PM

Istedenfor å anta ting, - hva med å se hva kildene sier, - kanskje både Tveit og Lien er feil etternavn å bruke på dem - de kan være oppdiktede etternavn fra forrige årtusen da man uten datamaskiner, spesielt i bygdebøker, førte bosted som etternavn for å holde oversikt.

Det er ikke oppgitt noen primær kilder på ham, så jeg foreslår å starte med det.

La oss starte med folketelling 1801, - hvis dette er ham så heter han kun Hansen https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058379000342

Det samme ved vielsen: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000009042690

Og til slutt hvis dette er ham ved begravelse: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000362917

Fyll gjerne ut med konfirmasjon, barnedåp og fatddergjerninger.

1/8/2022 at 7:50 AM

Antagelsene er i så fall ikke mine.
Overraskende å høre digitalarkivet omtalt som "primærkilde" - det tror jeg neppe noen der vill si seg enig i, ref. det grønne feltet på høyre side i oppslaget "Kildeinformasjon" - her finner du linker til primærkildene (som regel).
Du overser dessuten hva digitalarkivets mal forteller om tellingen - ref. "krets" - "bosted nr." - "husholdning" ofte er det "familie" i selve tellingen - "personnr."
Tellingen i Vikør 1801 navnga ingen personer etter tradisjonen med suffiks for fødested - rett og slett fordi tellingen først angir navnet på gården som er tellet - ref. kolonne 1. Du vil derfor trolig finne mer enn 1 "Johannes Hanson" i denne tellingen dersom du overser denne stedsangivelsen.
Dersom du går tilbake til Ministerialboken (A3,1743-1795) for Kvam sogneprestembete finner du "Johannes" dåp på side 91. Hans far ble da navngitt "Hans Lien". Også det har sin naturlige årsak - og her unnlater jeg "primærkilden" og viser til Olafsen som gjorde dypdykk i skattemanntallene og fogdregnskapene - der han omtaler at "Tveitalien" ble frasolgt til Hans Haakonson Tveit i 1770, ref. "Gnr. 9 Tveit", s. 627.
Avslutningsvis vil jeg si at "diskusjonen" må ha til hensikt å ende med en måte å beskrive personene i slekta med respekt for de tradisjonene navngivning hadde - at vi ikke har noen slik i dag skal ikke påvirke dette - ellers avstår jeg.

Private User
1/8/2022 at 1:15 PM

Jeg linket til transkriberte kilder for lesbarheten, og de har klikkbare linker til skannet side, men du finner ikke annet enn Hansen på vielse og begravelse. Folketellinger kan tas med en klype salt ja.
Har ikke sjekket dåp, men hvis det står noe etter navnet på faren er det nesten alltid bosted ellers ville oppføringa være meningsløs.

1/9/2022 at 4:40 AM

Dette blir for lettvint. Det virker ikke som om du har sjekket annet enn de transkriberte utgavene av informasjonen. Disse følger en mal som ikke nødvendigvis passer med "primærkildens" fremstilling.
1) Ved tellingen i 1801 er Johannes Hanson anvis med prefiks "Holmen, Vigør prestegård".
2) Ved vielsen i 1825 (andre giftermål) er Johannes vitterlig omtalt med fullt navn "Johannes Hanson Holmen under Vigør prestegård" (gårds-/stedsnavn altså som suffiks, som var det vanlige naturligvis. I din identitet vil det samsvare med de 5 siste sifrene i personnummeret ditt).
3) Ved sitt første giftermål (1806) - som du overser (fordi det ikke er transkribert?) - er Johannes nevnt som "Johannes Hanson Lien" - ref. Ministerialbok A5.
4) Ved jordfestelsen (som er de registreringene i kirkebøkene som allltid inneholder minst informasjon) er Johannes nevnt med "Vigøer prestegård".
Ved han fødsel 7. Oktober 1772 nevnes hans far som "Hans Lien". Han hadde kjøpt "Tveitali" 2 år tidligere av sin far Håkon Odmundson og gikk før dette under navnet "Hans Håkonson Tveit". Johannes skal altså ikke kalles "Tveit" etter navneskikken siden han ble født på "Tveitali/Lien/Lii" - men hans slektsnavn er Tveit.
I dine "primærkilder" er alltid gårds-/stedsnavnet med selv om det sjelden legges direkte til "navnet" og ofte angis på forskjellig sted/kolonne.
Han bør derfor av oss enten nevnes som;
a) Johannes Hanson Lien (Tveit) - etter fødested
b) Johannes Hanson Holmen (Tveit) - etter bosted
Begge utgavene av navngivingen går igjen hos hans etterkommere - det kan gi opphav til behov for nyansering ved f.eks. å benytte "d.e." (den eldre) der navnet går igjen i en senere generasjon. Bare å sortere på fødselsår kan bli for enkelt.
Andre måter å nevne Johannes på blir faktisk feil.

1/9/2022 at 10:50 AM

Jeg er ikke helt enig med deg, Jan Erik. Dersom noe skal regnes som en persons navn, så vil ikke det endres ved flyttinger fra en gård til en annen i denne perioden. Så navnet hans blir bare Johannes Hanson og de andre er å anse som adresser dvs. Holmen, Lien, Tveit, Tveitali og Lii og er i utgangspunktet ikke å regne som hans navn, emn som stedet han bodde på, altså hans adresse.

Dette er også slik ve genealoger lærer det bort på alle kurs vi holder innen slektsforskning.

1/10/2022 at 7:02 AM

Takk for deltagelsen. Jeg må medgi at for presisjonen så har du nok rett i dette - og presisjon er hva dette tok utgangspunkt i. Beklager at det har fått en litt skjev vinkling.
I Geni er det diverse felt for å angi en persons identitet - det er bruken av disse det dreier seg om.
1) Navn - døpenavn + patronymikon
2) Suffiks -
3) Slektsnavn / fødsel -
4) Visningsnavn -
5) Også kjent som -
Jeg antar det er klart av tidligere innlegg at jeg ikke bestrider riktigheten av selve navnet - men av suffikset og slektsnavnet. Til sammen utgjør vel dette "visningsnavnet"(?).
På den tiden han levde var hans adresse avgjørende for at han ble identifisert riktig og skilt fra andre med samme navn. Det gjelder også i Geni i dag - dersom all stedsinformasjon fjernes blir Geni fort vanskelig å bruke - særlig også fordi vi ofte ikke har fødselsdato på alle som blir lagt inn i systemet.
Fint om du kan bidra med noe mer utfyllende rettledning om korrekt bruk av disse feltene - det er det mange som kan ha behov for. Det er vel også slik at det er vi brukere som er ansvarlige for kvaliteten av det som blir lagt inn på Geni. Jeg har vanskelig for å tenke meg noe som svarer bedre til uttrykket "shit in - shit out" enn dette.

Private User
1/10/2022 at 8:48 AM

Du har da egne felter for stedsnavn

1/10/2022 at 10:31 AM

Jan Erik, jeg skriver alltid navnet de får ved dåpen (eller det tidligste navnet jeg finner), så alle navn en person er døpt skriver jeg i Fornavn-feltet. I Etternavnsfeltet skriver jeg patronymikon dersom de ikke bruker slektsnavn eller gårdsnavn, hvi de har et slektsnavn/gårdsnavn (fast etternavn) så skriver jeg det i Etternavnsfeltet og da skriver jeg patronymet i Mellomnavnsfeltet. Jeg bruker ikke feltet "Slekts-/etternavn ved fødsel" siden det navnet står i Etternavnsfeltet allerede, også på kvinnene. Visningsnavn bruker jeg svært sjelden. Suffiks bruker jeg kun på de personen som faktisk har et suffiks i en eller annen form. Feltet "Også kjent som" bruker jeg til alle andre navn enn dåpsnavnet en person har brukt i løpet av livet. Så kvinner som gifter seg og endrer etternavn til ektemannens etternavn skriver jeg det navnet her.

Dette er i henhold til den genealogiske standarden for hvordan navn skal skrives i en slektsdatabase.

Også bruker jeg også navnet på gården i enkelte tilfeller som en persons etternavn på samme måte som deg for å klare å skille de enkelte Ole Hansen i samme kommune fra hverandre. Men noen steder i landet ble ikke dette gjort i det hele tatt. Gjengs i våre 3 nordligste fylker (Nordland, Troms og Finnmark) ble kun patronym brukt der personene ikke hadde faste etternavn. Gårdsnavn var stort sett alltid en adresse. Gårdsnavnet skrives da i feltene for stedsnavn ved de forskjellige hendelsene. Så når vi arbeider i i kirkebøker hvor gårdsnavnet kun er en adresse og personene brukte kun patronym, så må vi ha tungen rett i munnen så vi finner den riktige Ole Hansen som var til barnet.

Dette er et stort tema (om navnebruk og hvordan de bør skrives i en genealogisk database) så jeg tror ikke jeg skal si noe mer akkurat nå. Har du, Jan Erik, eller noen andre spørsmål om dette, så bare skriv dem her.

Showing all 9 posts

Create a free account or login to participate in this discussion