Ukjent etternavn på profil på MH

Record matchen ser da riktig ut på MH, - vielsen til Kristen Bostad 18. juli 1931, - men detaljene ser du vel kun om du har data-subscription på MH og er logget inn der.

Direktelink : https://www.myheritage.com/research/record-10926-2522766-/kristen-b...

Om en ser på denne https://www.myheritage.no/research/collection-40000/geni-verdenstre... som henviser til match på geni, så kommer denne opp med etternavn ukjent, selv om det er lagt inn.
Du på være innlogget på MY for å se denne ja.

Jeg mener det er best å finne ut hva det registrerte navnet var når de døde. Det er vel det navnet som er mest presist og da sette tidligere navn inn under "også kjent som". Jeg opplever at mange født før 1900 opererte med flere navn som de tok alt etter hvor de bodde hen. Jeg snakket slekt med men en kar en gang og han brukte uttrykket at de "skrev seg som". Navn var tydeligvis ikke så spikret som i dag. Mang en gang har jeg funnet røst i å se hva de døde som.

Jeg har sett akkurat samme bl.a. med min far. Jeg lurer på om det løser seg ved å legge inn etternavnet to ganger, både som slektsnavn og etternavn ved fødsel..?

Er det nokon som får fram matchane utan å ha abonnement hos MyHeritage? Tidlegare har ein kunna sett kva som ga treff, men no møter eg berre ein standardplakat der det står at ein vil bli sendt vidare til MyHeritage.

Det jeg syns er mest irriterenes er ikke Ukjent, men at det står da (( Privat)) ... pga blir umulig finne me rinformasjon om personen da, når også personen ikke vil svare på Mail..

I Norske kirkebøker, 1815-1938

Kristen Bostad
Legger til: far og bosted
Posttype: Marriage
Født: 26. apr 1890
Malvik
Bosted: Malvik
Far: Ole K Bostad
Ekteskap: 18. juli 1931
Malvik, Malvik, Sør-Trøndelag, Norge
Ektefelle:
Navn: Margit Bjørnstad
Født: Trondhjem
Bosted: Malvik
Ektefelles far: Marthin Bjørsstad
Kilde
Sekvens # 1090 Referanse # SAT/A-1456/616/L0424
Tidsrom 1904-1940 Beskrivelse Church book from Malvik parish-Malvik local parish 1904-1940 (1663Q)
Side # 121 Inngang # 4

Ja, der så jeg hva du gjør feil. Slektsnavnet skal stå i hovedfeltet. Slektsnavn ved fødsel er pikenavn eller hvis en mann hadde et annet slektsnavn (ikke patronom) ved fødsel. Hvis de har samme slektsnavn før og etter ekteskap, har jeg det i hovedfeltet. Hvis damen beholder pikenavnet sammen med et nytt slektsnavn setter jeg det i mellomnavn. Personlig sløyfer jeg patronom etter 1900.
Vi finner ofte varianter av både for- og etternavn. Hvis kirkeboken eller andre arkiver har en annen skrivemåte, velger jeg det som står på skatteseddelen, signatur eller gravstein. Det var det de brukte.
Jeg har også opplevd i MH at en jente dør som 2-åring med et etternavn som gift med spørsmål om pikenavn. Slå av navneforslag i programmet.

Ser at det er mange som bruker privat på veldig mange personer. Tror dette beror på misforstått personvern. Det er tillatt å oppgi navn både på barn og voksne hvis det ikke er unntatt offentlighet, men f.eks. står i telefonkatalogen, i en avis, i en bok eller det ellers er mulig å finne navnet. Personvernloven tillater også å si noe om familietilknytningen, men ikke fødselsdato. Personvern opphører ved død, så det er unødvendig å oppgi som privat.

Se denne for føring av norske navn på Geni: https://www.geni.com/projects/Introduksjon-til-Geni-norsk/3288

Jjeg mener det var sagt i en tidligere diskusjon her at man skulle konsekvent legge etternavn inn på slekts-/etternavn v/fødsel, og ikke slekts-etternavn (feltet etter mellomnavn/patronym). Hvis det er dette som er grunnen til at det står ukjent på geni matcher på MH, så forklarer det saken.

Har ikke svar på spørsmålet , nytt spørsmål
ang. mellomnavn - skal det brukes evt hvis en har et fornavn en ikke bruker , datter/sønn til
eller ?

Vær så snill å bruk navn ved fødsel/dåp som en persons hovednavn, også på jentene. Det betyr at jentenes etternavn bør skrives i etternavnfeltet. Innen slektsforskningen er det tidligste navnet vi finner det viktigste og det er det vi bør bruke. Alle navn brukt senere i livet er å anse som sekundære i forhold til navn ved fødsel/dåp. Alle disse navnene brukt senere i livet kan skrive i feltet Også kjent som. Så i de tilfeller der dere finner primære kilder på at kvinnene har tatt ektemannens etternavn, så kan dere skrive dette i Også kjent som. Det blir helt feil slektsforskningsmessig å skrive kvinnene med ektemannens etternavn i Etternavnsfeltet. Det vil vanskeliggjøre alle søk for disse kvinnenes aner.

Så ikke gjør det som Steinar skriver og skrive navnet slik det var når de døde.

Gårdsnavn på personer født før 1880 på landsbygda er normalt sett ikke et etternavn, men en adresse. Derfor endrer de seg også når personen flytter, for da endrer de så klart adressen.

Etternavn bør og skal skrives i Etternavnsfeltet, det bør aldri være tomt.

Geni er et av veldig få slektsforskningsprogrammer som har et felt som heter Slekts-/Etternavn ved fødsel, og det feltet har skapt uendelig mange problemer. MyH har f.eks. ikke et slikt navnefelt. Min personlige mening er at det bør alltid være tomt.

Alle navn en person er døpt skal skrives i fornavnfeltet, dette er spesielt viktig før navneloven kom i 1923 da vi ikke hadde noe som het Mellomnavn før den tid. Patronym skal skrives Etternavnsfeltet dersom personen kun brukte patronym som Etternavn. Dersom personen også brukte slektsnavn eller gårdsnavn, så skal dette navnet i Etternavnsfeltet og patronymet skal skrives i Mellomnavn/Patronym feltet.

Vi bruker alltid navnene en person er døpt med uansett hva personen brukte senere i livet. De opplysningene kan vi skrive om i Om-feltet samtidig som vi skriver det i Også kjent som.

Se ellers lenken til prosjektet Hilde Tindlund har linket til der det meste allerede er beskrevet.

Annet problem jeg ser ofte jeg må redigere er Gift navn på damene, det blir FEIL, damer tok ALDRI mannens etternavn på 1700 tallet og før dette her, for meg så blir det feil fram til år 1900. der går grensa mi hvertfall, pga når man får matcher så er det enklere få rett personer, når man fjerner gift navn.

Folk må lære ikke kopiere andre, pga da blir hele MH feil for alle etterhvert.
Jeg skriver alltid fødselsnavn bak damene og mannfolka, og riktig fornavn.
Fornavn skriver jeg også mellomnavn på samme sted.

Remi Trygve Pedersen.
Ja, jeg har sett mange skriver gårdsnavn som etternavn, håper MH kunne fjernet alle feil jeg, men er vist umulig, håpet Record match kunne vist oss KILDER fra Kirkebøkene ikke til Geni eller andre steder, alt er så feil syns jeg snart med MH.

Blir det masse mer tullball med MH , så kutter jeg ut fra og med i år til Jul.
GENI er tullete også, blir så dumt ha 2 og samme nesten da, så mange duplikasjoner osv.

Er jo samme firma som MH, kun for tjene peng på folk ikke rette opp fiel på siden dems..

Jeg bruker alltid etternavn ved fødselen som er beskrevet i kirkeboka. Der hvor jeg ikke finner dem i kirkeboka, har jeg alltid fødsel før år 1900 brukt farens fornavn med sen for gutter og datter for piker. I mange dokumenter har piker beholdt farens etternavn frem til de er blitt gift, hvor de da tar mannens etter navn. I vår tid har dette blitt mye rot. Ved skilsmisse tar ofte damer/piker tilbake pikenavnet.
For meg har det alltid vært viktig å bruke kildenes innhold. Da er det lettere å finne til bake. Eks. Severin, Syverin, Syver, Elisabeth, Beth. Bruk kildene, og brukes andre forkortelser dokumenter dette.
Så brukes de i MH privat. Dette skyldes vel at nye lover/regler sier at personen dette gjelder skal tillate bruken når vedkommende er i live eller er yngre enn 80 år.
Mvh
Bjarne Kjærnes

Signe-Marie: Alle fornavn i samme felt, selv om de ikke brukes. mellomnavn/patronym deler feltet. Patro=far nom=navn eller etternavn du vil beholde sammen med slekstsnavnet uten bindestrek.

Bjarne: Det er meget sjelden ført etternavn ved dåp. Patronym forteller hvem som er far og er ikke etternavn. Ved konfirmasjonen dukker det opp et etternavn i tillegg til patronym som de har livet ut. Patronym arves ikke: Ektefeller, barn og svigerbarn har sin egen far. Så Ole Hansen sin datter kan ikke ha Hansen til etternavn, hvis det er før 1923. Unntatt hvis han har et 'frosset' patronym til slektsnavn. Da blir Kari Olsdtr Hansen.
MH er ikke norsk lov. Datatilsynet sier at navn og slektstilknytning kan oppgis, men så lenge de er x av som levende, vil ikke andre data komme med.
Det er totalt uinteressant å se på et tre 11-12 navn og 42 privat.

Runo: Jo, noen gjorde det. Spesielle navn som Krog, Grieg, Vedeler og andre spesielle slekter, fikk de ektefellens familienavn. Det var ingen lover som regulerte dette før 1923.

Runo;: Det er ikkr bare Gårdsnavn som brukes som etternavn, Det brukes også navnet på stedet der vedkommende bodde . For eks. Min ste-bestefar ble født på Eikemoen. Altså tok han navnet MOEN !! Meget forstyrrende for os slektsgranskere...

Runo:Eksempel på navneskifte i ekteskap https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000006036865

Reidun, hvem, tror du, har gitt opplysningen om navn på mor til barnet til presten. Jo, det ers å klart far til barnet. Hva har presten spurt far til barnet om: Jo, hva heter mor til barnet. Da ha far kanskje svart "Kierstine Maria", men aldri nevnt hvilket etternavn hun har. Da har presten antatt at hun bruker samme etternavn som far, noe som ikke nødvendigvis er riktig. Så, alltid prøv å tenk dere fram til hvem som kan ha gitt prest eller folketeller opplysningene og hvem har skrevet dem ned. Ved dåp er det stort sett far og fadderne som blir spurt av presten, ikke mor. Så vi kan aldri være sikker på i slike tilfeller som du viser til her, at mor virkelig brukte Martens som etternavn, eller om det var noe presten antok.

Det samme gjelder i folketellingene 1891, 1900, 1910 og 1920. Det var stort sett far/mann i huset som ga opplysningene til telleren. Dersom far ikke sa spesifikt hvilket etternavn mor/kona hadde, så kunne telleren anta at kona brukte samme etternavn som ektemannen, eller at kona fikk -sen på slutten av patronymet selv om hun selv brukte -datter. Så vær forsiktige med å si at hennes navn var det og det i disse tellingene, da det ikke er sikkert at det er korrekt.

Det stemmer ikke helt at det "klart er far til barnet" som har gitt opplysninger om barnets navn til presten. I de utallige sidene fra diverse kirkebøker jeg har hentet opplysninger fra, er det mange eksempler på at mor, morens far eller andre har innmeldt barn. Dette gjelder spesielt for "uægte børn". Så "ingen regel uten unntak".....

Så klart ingen regel uten unntak, men la oss nå holde oss til "normalen" altså ekte barn. Da var det mest trolig gjort på den måten jeg skisserer.

Reidun: Det var ingen lover som regulerte dette før 1923.

Ja, skulle øsnke var LOV om vi IKKE fikk lov forandre fornavnet vårt også, pga vanskelig da i fremtiden finne ut hvem som heter hva, pga i folkeregisteret kan du bytte navn 3 -4 ganger i livet....

annette Birgit skaarstad
7.5.2021 kl 5:58 p.m
Rapporter
Runo;: Det er ikkr bare Gårdsnavn som brukes som etternavn, Det brukes også navnet på stedet der vedkommende bodde . For eks. Min ste-bestefar ble født på Eikemoen. Altså tok han navnet MOEN !! Meget forstyrrende for os slektsgranskere...
------------------------------------------------
Ja det stemmer, gårdsnavn som etternavn, jeg bruker fjerne dette på folk, og setter etternavn på faren bak datteren.

En ting vitktig før at, kvinnfol ble satt ned på før, og derfor mannen som bestemte mye på navn osv og sa da i fra til Presten, mye problemer før i tiden med navn osv.

Runo: Generaltabbe nr 1: Patronom arves IKKE. Faren har du livet ut. Så min bestefar på 93 år som brukte gårdsnavnet hele tiden, vil du døpe om til farens patronom? Det er jo fullstendig meningsløst.

Remi: I dette tilfellet er inngift blant Hanseater satt i system, hvor det var viktig å få samme navn som ektefellen. I flere tilfeller ville de bevisst beholde begge hanseatnavnene. Jeg kan love deg at der er ingentig tilfeldig.
Jeg har sagt det før: signatur og skatteseddelen trumfer alle andre påfunn før og nå.