https://www.geni.com/discussions/194476?msg=1287155
Bruk primære kilder for personers navn og det er dåpen i kirkeboken som er primærkilden. Normaliseringen foretatt av våre bygdebokforfattere er sekundære til kirkeboken, som er primærkilden.
Fornavet hans er Fridrich slik det skrives i kirkeboken. Patronymet hans er Gunnersen siden fornavnet til far er skrevet Gunner ved fars dåp i kirkeboken.
Vær nå så vennlig å skrive personers navn slik de skrives genealogisk, altså innen slektsforskningen vår, og da er det slik navnet skrives ved dåpen i kirkeboken som gjelder. Om det er tvil om patronym/etternavn, så bør en finne konfirmasjon/vielse, fremdeles i kirkebøkene.
Bygdebøker er alltid sekundære til opplysningen i kirkebøkene, uansett om det skrives på dansk, tysk eller norsk.
Jeg har naturligvis oppfattet poenget med primærkildenes verdi og status.
I prinsippet respekterer jeg disse, men jeg har vanskelig for å tro at min tipp tipp oldefar levde sitt liv som småbruker på Karmøy under navnet "Fridrich". Like lite som hans far har benyttet navnet "Gunder Gundersen".
Bygdebokens forfatter har naturligvis sett det samme som dere, i det at han jo har benyttet kirkebøkene som sine kilder.
Har Lillehammer normalisert navner så kan jeg gjøre det samme.
Jeg står spikerfast og avviser disse danske skrivefeilene.
Om bygdebokens forfatter skulle være ukjent, sakses her nedenforstående beskrivelse fra Wikipedia:
"Arnvid Lillehammer (født 5. oktober 1943 i Sauda) er mag.art. i nordisk arkeologi, og historiker. Han har vært ansatt ved Stavanger Museum, Arkeologisk museum i Stavanger, Høyskolen i Stavanger og Universitetet i Stavanger.
Lillehammer har utgitt en rekke bygdebøker og skrevet en rekke artikler, i hovedsak avgrenset til Rogaland. Han har også skrevet første bind i Aschehougs Norgeshistorie.
Han har vært leder av Rogaland historie- og ættesogelag".
Bygdebokforfattere normaliserer alltid navn, dette gjør de ikke fordi de tror/vet hvordan navnet til personen ble skrevet/uttalt i vedkommendes levetid, men fordi det vil gjøre det enkelt for forfatteren og bygdebokas lesere å finne tilbake til samme person i bygdeboka, spesielt hvid de har lagt ved et personregister.
Som du sikkert vet så vil en persons navn skrives forskjellig ved de forskjellige hendelsene i en persons liv i primærkildene, alt etter når navnet ble skrevet og av hvem som skrev det. Det vil være umulig for leserne av en bygdebok å klare å holde tråen dersom forfatteren valgte å konsekvent bruke den skrivemåten som navnet ble skrevet på i de forskjellige hendelsene, fordi det ville skape usikkerhet om det var snakk om samme person. Innen genealogien har vi ikke dette problemet siden vi konsekvent bruker navnet slik det er skrevet ved dåpen (eller den tidligste hendelsen vi har funnet) og alle skrivemåter av navn brukt senere blir registrert enten som tekst (ordrett avskrevet) eller som alternative navn, alt etter hva programvaren vi bruker er i stand til. Jeg har f.eks. sett 22 forskjellige måter å skrive navnet Christopher på og slikt kan fort skape forvirring i ei bygdebok. I tillegg ble de, spesielt på Vestlandet, identifisert ved hjelp av gårdsnavnet (bostedet) som også be endret alt etter som de flyttet. En tippoldefar av meg er funnet med 6 forskjellige gårdsnavn i kirkebøkene, og slikt blir også vanskelig dersom forfatterne av bygdebøkene i et tilfelle snakker om Gunnar Gunnarsen Åsen for noen linjer senere skrive Gunder Gundersen Bakken, og noen linjer senere igjen skrive Gunner Gunnerson Lia. Leserne vil så klart begynne å lure på om det er snakk om samme person.
Så, bygdebokforfatteren normaliserer fordi det er nødvendig for å gjøre bygdeboken lesbar for leserne, mens vi slektsforskere trenger ikke det siden vi bruker navn ved dåp som hovednavn og navn senere i livet blir nevnt ved de spesifikke hendelsene. Noe som ikke er mulig å misforstå i f.eks. en slektsbok.
Så hvordan Lillehammer har skrevet navn må ses i ly av hva slags bok (en bygdebok) han har forfattet. Langt fra sikkert at han hadde valgt å normalisere navnene dersom han la de inn i en slektsdatabase for senere å utgi det som en slektsbok.
OK. Jeg takker for et tydelig svar.
Ja, jeg er selvfølgelig enig.
Det er nettopp dette med identifikasjonen som trues her, og jeg føler meg først sikker i min sak når navn, datoer og familie stemmer i begge retninger.
Jeg tror da kanskje at det formellt akesptable vil være å legge inn primærkilden, med normalisert form i parentes?
Men jeg har et spørsmål; Når jeg får melding om dublikasjon, så får jeg en liste med Navn og "Norsk navn".
Hva mener man her?
Norsk navn er slik navnet deres skrives i kilder fra Norge, dersom de f.eks. emigrerer til USA/Canada kan vi skrive navnet deres slik det skrives i amerikanske kilder under tab'en English (default), dersom de er født i Danmark og flytter senere til Norge, så bruker vi navnetab'ene Dansk og Norsk og skriver navnet slik vi finner det i hhv danske og norske kilder.