Lydia Larsdatter Hagen (Nerland) - Det skal være noen flere barn av Lydia og Lars

En kjapp sjekk mot MH viser at du mangler Leonard født 15. februar 1869 og Oline Henninge født 30. oktober 1874. Sistnevnte kan ikke stemme da Lydia er oppgitt født 1 juni 1874

I begravelsen til min bestemor, Lina Amanda, så sa de at hun var en av åtte søsken.

Da antar jeg Lina Amanda var den yngste i søskenflokken. Det kan være at ett søsken som døde tidlig i barndommen ikke har blitt regnet med eller rett og slett aldri har blitt snakket om og på den måten er blitt glemt. Vi får lete litt i kirkeboka og se etter barnet som er nevnt i kommentaren ved Lina Amandas dåp.
Takker Bjørn, da vet jeg hvor jeg skal lete på de andre.

22. januar 1915 er Lina Larsdatter Hagen født, døpt 2. mai 1915.
Hun dør av lungebetennelse 22. februar 1916 og er begravet 29. februar.

Så Lina Amanda får da navnet Lina etter søsteren som døde året før hun ble født.

Takk for info. Snakket med et søskenbarn og hun sa at de visstnok var 9 eller 10 søsken. Vet også at en søster døde etter bestemor mi ble født. Men har alltid hørt at Lina Amanda var yngst. har noen i slekta som kan endel om den familien, så blir vel å finne ut mer etterhvert.

Jeg skal lete i kirkeboka i årene etter Lina Amanda ble født.
Ikke uvanlig med høy barnedødelighet på den tiden, vi har mye å takke legevitenskapen for de siste hundre årene.

Mine oldeforeldre Andreas og Signe Vikan fikk sin første datter utpå høsten samme året som Lina Amanda ble født, de bodde på Krøterøya og må ha kjent hverandre siden Hagen og Krøterøya er i samme nabolag under Brennholmen. Men de flyttet ganske tidlig til Aure på Nordmøre, min mormor er født i Aure i 1920.

Frem til 1920 kan jeg ikke finne flere barn av Lars og Lydia og oppføringer i kirkeboka for Hustad etter 1920 er ikke skannet og tilgjengelig på nett.

Ja vi har mye å takke den for. Ser også at det er jo et veldig stor aldersforskjell på søsknene på den tiden, 15-20 år. Ser at min oldemor og din oldefar er det jo nesten 15 år forskjell. Er du ferdig med din slektsgren så du har begynt på inngifte? :) Veldig spennende å holde på med slektsgranskning, men har ikke begynt for fullt med det enda. Men fikk en liten dytt mht søsknene til min bestemor nå etter melding fra deg, den siden har jeg ikke så mye av.

Er nok ikke ferdig, men hender det er spennende å følge noen andre spor som er relatert til slekta. Min oldefar Andreas var den yngste av søskenflokken på Krøterøya og jevngamle med de eldste søsknene til din farfar Ole Peder og etter det Aase Lillebakk har fortalt meg så var nok Andreas og søsknene tett på i barndommen.
Ole Peder står ved siden av Signe Vikan på et brudebilde fra bryllupet i 1917, så hele hans familie var nok med båten til Aure i bryllupet til Andreas og Signe.
Om du legger meg til som venn på Facebook, så kan jeg få lagt deg til i slektsgrupa etter Andrea og Andreas Vikan. Du finner meg som Ivar A. Lillebostad.

Da har jeg funnet deg på facebook. Har du kommet borti at enkelte navn endrer skrivemåte etter hvert som årene går? Jeg fant i kirkeboka når min ene oldefar ble født og døpt, men den endret seg et par ganger etterhvert som barna hans ble født. Vet liksom ikke hva man skal gå ut fra. Skulle jo trodd etter da han ble født. Skrivefeil kan jo oppstå.

Lese og skriveferdighetene varierte nok voldsomt, mange ganger var det kanskje bare presten og klokkeren som kunne skrive og lese. Dermed kan formen på navnene blitt nedskrevet på forskjellige måter de gangene det har blitt registrert i kirkebøkene og andre dokumenter.

Du kan legge inn flere varianter av navnet i feltet "Også kjent som" Som regel har jeg brukt navnet som står på gravminne (om det finnes) eller den varianten som oftest er brukt, men unntakene finnes.
Da holder vi kontakten på Facebook. Har også lagt deg til i familiegruppa Etterkommere av Andrea og Andreas Vikene, der er det lagt inn en god del mer om slekta.

Takk.
Tenkte i første omgang å skrive det som står på fødsel og dåp i kirkebøkene, men takk for tips om Også kjemt som, det hadde jeg ikke tenkt på.

Ivar, - forklaringa er enklere enn det: før i tida fantes det ikke skriveregler - skriftspråk var akkurat det som ordet sier: en metode å bevare språket på slik at det kunne gjengies seinere,.

Oppfattelsen av det skrevne ord endrer seg også. At du finner Xtoffer i kirkeboka er derfor ut fra datidens "regler" ikke feil, - X ble uttalt Kriss, på samme måte som at aa ble uttalt som å. I tillegg hadde man regler som ikke finnes i dag, f.eks at n med strek over var dobbelt-n, dvs An̄e egentlig var Anne. Papir var dyrt så forkortelser ble mye brukt. Det er derfor også vanlig at slektsforskere normalisere navnet slik at det leses riktig i dag.

Siterer du fra kilden bør du imidlertid sitere slik det er skrevet, - selv om de færreste greier å skrive An̄e.

Jeg forenklet vel litt i teksten over.. Du har fullstendig rett i det du skriver der Bjørn.
En må i alle fall ta med alle variantene av navnene, der det er mulig å skrive av.. Nå har vi i alle fall mye større muligheter til å søke på alle variantene, så lenge de er tatt med..
Oppdaget at de skannede bygdebøkene og lignende dokumenter i Nasjonalbiblioteket er søkbare på tekst og tall, sikkert ikke fullkomment, men utrolig god hjelp om en ikke kjenner lokale forhold og skal finne et navn på gård, person eller lignende.