Ovidia Mathea Einersdatter [Hansen]

Kan det være denne, Ovidia Matthea Einersdatter:
http://www.rhd.uit.no/kirkebok/kbliste.aspx?kb=b&RR=193364

Er nok riktig den, - John Martinussen som er oppgitt som svigersønn, er gift med dattra Krtistine

http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052447008718

Ovedia bor allerede hos datteren og svigersønnen i folketelling 1900 (Ligger til sengs og underholdes af sin Svoger), så hun bodde nok der til sin død i 01.03.1903 - http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=203&idx_id=20...

http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037550005727

Du kan nok kutte Hansen som etternavn på henne også, da ingen kilder så langt viser det.

Tusen takk for alle kildehenvisningene ! Nå skulle det meste være i boks.

Har skrevet inn Hansen i [ ] fordi hun var gift: Hansen. Ser at jeg gjorde en liten bokstavfeil i mellomnavnet i mitt innlegg.

Gift er jeg og, men kona mi bruker heller ikke mitt etternavn og ville ha reagert hvis noen brukte argumentet gift for å påtvinge henne det.

Jeg har fjernet navnet Hansen i profilen til Ovidia, da hun aldri har bært dette navnet og det heller ikke finnes kildehenvisninger til det.

Jeg har satt Hansen i [ ] for å antyde at hun var gift Hansen. Skikken med fast slektsnavn var på 1800-tallet blitt svært vanlig; det vil si at kvinnen tok mannens slektsnavn.

I 1923 resulterte det i ny navnelov hvor dette ble til et krav som ved senere endringer er svekket gradvis.

Når en ser bort fra barnedåp i familien, vet vi ikke i hvilken grad hun har brukt det ene eller andre navnet.

Jeg kan ikke se at din påstand er kildedokumentert fra din side selv om påstanden i noen grad støttes av de kilder jeg har lagt ut.

For øvrig synes jeg det er nyttig opplysning, når jeg setter Hansen i [ ] samtidig med at hennes slektsnavn ikke på noen som helst måte blir satt til side eller skadelidende. Hansen i [ ] viser heller ikke til konkret bruk eller pådyttet tvang; bare til den tids sedvane under utvikling.

Etter 1923 kom det formelle krav som fremdeles gjelder selv om praksis er endret mange ganger.

Uten om dette ser jeg at du under "også kjent som", bruker et par bokstaveringsavarter. Her har du misforstått rubrikkens formål; nemlig å bringe på banen et unikt tilleggs- eller kallenavn.

Som jeg sa: Det er ingen dokumentasjon som viser Hansen på henne, ikke engang kirkeboka for hennes begravelse. Det var ektemannen som het Hansen.

For denne tidsperioden kan man ikke bruke tradisjoner som argument, kun kilder teller.

Jeg har selv blitt overrasket på hvor stort sprik det er på denne tradisjonen, - jeg har selv dokumentasjon på en av mine formødre der hun er nevnt med ektemannens etternavn allerede i 1825 (og det er ikke ett gårdsnavn), mens ene tanta til kona mi født 15 år etter navneloven av 1923, er i tidligste kilder kun omtalt som Halvordatter etter faren.

4.1 Utviklingen fram til navneloven av 1964 1

http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2001/nou-2001-1/5/1.h...

Private det blir helt feil å bruke navnet Hansen på Ovidia i det hele tatt, selv om du setter det i klammer. Det er faktisk historieforfalskning. Hvorfor setter du i så fall ikke Lyngve i klammer bak ditt eget etternavn, det burde du da gjøre siden du argumenterer med at gift er nok, eller holder du på med kjønnsdiskriminering?

I tillegg ser jeg at du har brukt faktaen bisettelsesdato på en av kildene du har lagt til, det er også helt feil, siden Ovidia neppe ble bisatt.

Til slutt vil jeg si noe om kildene du har vedlagt. Det ser ut som om det er avskrifter av kirkebøker. Hadde det ikke vært mye bedre å legge ut en lenke eller bilde av selve kirkeboka, så kan du skrive denne teksten i selve kilden, slik Inger Hilde Borgan har gjort med dåpen hennes. Det blir både mye riktigere og mye bedre. Da er både originalkilden der og det er vedlagt en avskrift. Alle disse avskriftene du har lagt ved er for dårlige som kilder, noen av dem inneholder også feil og usikkerheter, hvilket gjør dem enda dårligere. Så gjør heller som Inger Hilde Borgan har gjort, legg ved link og bilde av originalen.

Til Terjes forsvar er alle hans innskannede avskrifter nettopp det, - avskrifter fra den tida da det var eneste metoden som fantes, - dvs før man fant kirkebøkene på internett.
At han heller digitaliserer sin kildesamling, som sikker er ett resultat av ganske mange års innsamling, istedenfor å starte på nytt, er ganske forståelig. Som jeg alltid sier: En kilde, uansett format, er bedre enn ingen.
Det eneste som kan kritiseres her er manglende sitering av kildene, - først og fremst for å oppsummere hva kildene sier, mén også fo å vise at det er forskjeller på kilder.

Etter en totalvurdering av dette tilfelle, har jeg strøket HANSEN som var satt i [ ] for denne profilen. I praksis blir synet til Inger Hilde Borgan gjeldende selv om jeg er noe uenig i hennes kildebegrunnelse. De mange kildehenvisninger jeg har lagt ut i forbindelse med dåpen av hennes barn, bør imidlertid langt på vei danne grunnlag for hennes konstatering av faktum. Min redegjørelse for bruken av Hansen i [ ], synes jeg var relevant, men jeg har også behov for å se hen til forbedret samarbeidsklima på GENI. Eventuell personlig prestisje legges derfor bort fra min side. [Når jeg får bedre tid, skal jeg svare Remi Trygve Pedersen.]